Ingen liker å sitte igjen med svarteper når middagen er fortært og regningen kommer, spesielt når flere av dem som gikk fra bordet i tide har spist mer enn de andre. Slik er det imidlertid i det norske, fornybare energisystemet. Mye av kraften produseres i spredt befolkede strøk, mens konsumet er i byene.
Nettet må bygges kraftig ut, for å ta imot og lede krafta til tettbygde strøk, mens regningen for utbygging ligger igjen lokalt. Tilsvarende krever fornybarsamfunnet tunge investeringer i mange områder, eksempelvis i forbindelse med elektrifisering av havner og fergestrekninger. Igjen legges regningen igjen lokalt, mens nytten er nasjonal. Noen sitter altså igjen med svarteper.
I dag kan du kjøre på lokale veier, bruke telefonen og motta post til samme pris, uansett hvor i landet du befinner deg. Strømnettet er en av ytterst få sammenhengende, samfunnskritiske infrastrukturer som prises ulikt.
Prisen opp 30 prosent
Mens nettleien i Oslo, et typisk konsumområde, er lav (22 øre/ kWh), er nettleien i Årdal i Sogn og Fjordane, et typisk produsentfylke, nesten dobbelt så høy. Landet over er tariffen antatt å ville øke med 30 prosent de neste årene, grunnet reinvesteringer, elektrifisering og utbygging av ny produksjon. For dem som er så uheldige å bo i et område med produksjon eller store avstander mellom forbrukere, vil et allerede dyrt nett bli enda dyrere.
Tidligere har det blitt gitt tilskudd over statsbudsjettet til utjevning av de mest ekstreme forskjellene – en salderingspost som i inneværende budsjettår er fjernet helt. I mars ga et samlet storting støtte til et KrF-forslag om å utrede muligheter for en nasjonal utjevning av tariffen.
Meningene om hva som vil være det beste virkemiddelet spriker imidlertid betraktelig. Mens enkelte vil innføre et frimerkeprinsipp for utjevning, vil andre innføre en avgift som deretter fordeles. Regjeringen foreskriver på sin side en massiv sammenslåing av norske nettselskaper, og mener en nasjonal utjevningsordning vil redusere nettselskapenes insentiver for å drive kostnadseffektivt.
Lik nettleie mulig
En ny konsulentrapport (Narbel Energy, 2018) setter problemstillingen under lupen. Rapporten påviser at bare en drøy fjerdedel av kundens tariff påvirkes av effektiviteten i selskapet, mens størsteparten av kostnadene i praksis er umulig å påvirke – eksempelvis som følge av kraftproduksjon, spredt bebyggelse eller krevende geografi.
Rapporten viser at frimerkeprinsippet vil være et effektivt virkemiddel ettersom det fordeler midler mellom selskap, heller enn å belaste nasjonale budsjetter eller legge ytterligere avgifter på bruken av fornybar energi. Som en del av ordningen kan en avregningssentral, tilsvarende bankenes betalingssentral, automatisk fordele midler mellom selskapene i ulike deler av landet, slik at alle selskap kan ta samme pris fra kundene.
Nettleien i Oslo og andre store byer vil øke med et par-tre øre per kilowatt time, mens den reduseres betraktelig i områder som av ulike årsaker har et dyrt nett. Om et nettselskap driftes ineffektiv er det først og fremst eierne som vil merke det på lommeboka i form av redusert overskudd, mens kundene betaler samme pris uavhengig av bosted. Om nettleien utjevnes, vil innbyggere i Oslo og i Årdal betale likt – 25.7 øre per kilowatt time – for bruken av samfunnskritisk infrastruktur.
Norge er i den spesielt heldige situasjonen at vi kan koste på oss en fullelektrisk, fornybar gourmetmiddag. Slike gilder er som kjent kostbare. Da er det viktig å sikre at alle spisende gjester deler regningen, og at ikke enkelte sitter igjen med svarteper når de mest sultne har forlatt bordet.
