Replikk

Kreftmedisin: Det finnes en løsning

Når helsevesenet svikter må kreftpasientene ta saken i egne hender.

Piller i hånden (illustrasjonsbilde)

Selv om norske myndigheter ikke vil betale for enkelte nye kreftmedisiner, er det andre måter å skaffe tilsvarende preparater på, som norske pasienter benytter, skriver kronikkforfatteren.

Kjære Selma. Det var trist å lese ditt innlegg om din far som har lungekreft. Å få lungekreft i så ung alder er tragisk. At han i tillegg ikke får den beste behandlingen som kan tilbys er opprørende.

Responsen din unge angst får fra voksne politikere er dessverre forutsigbar. Helseminister Bent Høie skylder på legemiddelindustrien. Det er deres høye priser som er problemet, hevder han. Svaret du får fra tidligere politiker, nå leder for legemiddelselskapene, Karita Bekkemellem, er like forutsigbart. Hun mener det er Høie og statens prioriteringssystem som har skylda.

Fastlåst situasjon

Dette er ikke tiden, eller plassen, for en lang analyse av hvorfor situasjonen er slik den er. Det vi må slå fast er at tusenvis av kreftpasienter dør hvert år i Norge. Så lenge disse dødsfallene ikke forårsaker for mye støy, så vil verken Høies politiske karriere eller Høyres utsikter ved neste valg påvirkes nevneverdig.

Løsningen er å kjøpe billige kopier av medisinene man trenger fra land som India og Bangladesh.

Og AstraZeneca, som lager medisinen din far trenger, er et stort globalt konsern. De har som mål å selge Tagrisso for 26 milliarder kroner i året. I Norge kan de kanskje selge Tagrisso for 50 eller 100 millioner kroner. Det er en dråpe i havet.

Det er derfor ikke avgjørende for AstraZeneca å selge Tagrisso i Norge. Det som er viktig for selskapet å unngå er at en lav pris i Norge ødelegger prisnivået de ønsker å oppnå i andre og større markeder. Derfor står de på sitt og nekter å redusere prisen.

I kampen dere står i nå kan dere derfor ikke regne med hjelp fra verken Høie, Bekkemellem eller AstraZeneca. Vennligsinnede ord til tross.

En alternativ løsning

Men det finnes en måte å få tak i medisinen din far trenger. Løsningen er lovlig og benyttes av hivpasienter i England, Hepatitt C-pasienter i USA og kreftpasienter i store deler av verden. Kort fortalt er løsningen å kjøpe billige kopier av medisinene man trenger fra land som India og Bangladesh. Der produseres allerede i dag, helt lovlig, kopier av Tagrisso, og også en lang rekke andre kreftmedisiner.

Slike kopimedisiner har andre navn, men inneholder samme virkestoff som originalmedisinen. Virkestoffet i Tagrisso heter osimertinib. Og pillene du kan kjøpe fra India og Bangladesh, som inneholder det samme virkestoffet, heter Tagrix og Osicent.

De kan kjøpes på flere nettsider, og søker du på nettstedene bonhoa.com og emergencydrug.com etter «osimertinib», ser du at prisen på en pakke Tagrix er omtrent seks tusen kroner. En pakke med Osicent koster litt over tre tusen. Til sammenligning koster Tagrisso i Norge 70 000 kr.

Med rekordhøye priser og tafatte helseministre, så vil nok fremgangsmåten bli vanligere.

Henter medisin utenlands

Å bestille disse medisinene er relativt enkelt, men ikke helt rett frem. Av grunner som er vanskelige å forstå, så stopper Tolletaten i Norge pakker med slike livsforlengende medisiner dersom man bestiller dem til Norge. Om det er legemiddelindustrien eller politikerne som har beordret denne dypt uetiske praksisen vet jeg ikke.

I Storbritannia har imidlertid tollmyndighetene større medlidenhet med kreftpasienter som din far. Der slippes slike medisiner inn i landet. Det man derfor må gjøre er å bestille medisinene til en adresse i Storbritannia. Kjenner du noen som bor der? Du virker som en ressurssterk ung kvinne og jeg er sikker på at du vil klare å finne noen som er villige til å hjelpe med dette.

Når pakken har ankommet Storbritannia er det beste om din far reiser og henter den. Innad i EØS-området er det nemlig lovlig å ta med medisiner til personlig bruk over landegrensene.

Hele prosessen tar gjerne noen få uker, er som sagt lovlig, og koster rundt 5-10% av det ville kostet å kjøpe Tagrisso i Norge.

Kan bli en vanlig løsning

Hvem skal så stå for oppfølgingen av behandlingen? Dere må, naturligvis, informere din fars leger om at han går på osimertinib. Medisinen har stort sett milde bivirkninger, men skulle det oppstå alvorlige bivirkninger så vil din fars leger være pliktige til å hjelpe.

Det er ikke avgjørende for AstraZeneca å selge Tagrisso i Norge.

Man kan også lære mye nyttig av å lese om Tagrisso på nettsider som denne og man kan få hjelp fra andre pasienter i Facebook-grupper som Tagrisso (osimertinib) Patients & Caregivers Group.

Jeg forstår hvis alt dette høres skummelt. Men husk at tusenvis av pasienter verden over har gått i disse fotsporene før deg.

I Norge har det, til nå, ikke vært så vanlig å få tak i medisiner på denne måten.

Men med rekordhøye priser og tafatte helseministre, så vil nok denne fremgangsmåten bli vanligere også i Norge.

En tredje vei

Noen snakker om en todeling av helsevesenet. Det vi trenger er at det også blir en tredje vei: En mulighet der pasienter selv kan få tak i billige kopimedisiner fra lavkostland.

Denne muligheten kan benyttes av pasienter som ikke får den behandlingen de burde av det offentlige, men som heller ikke har råd til å kjøpe behandlingen privat. Slike pasienter er det mange av.

Er du modig, så kan dere være med å tråkke opp denne tredje veien.

Ikke bare for din far, men for alle kreftpasienter i Norge.

Kronikken publiseres anonymt av hensyn til forfatter og nærmeste familie. Ytring-redaksjonen kjenner kronikkforfatterens identitet.

Følg debatten om kreftmedisin: