Hopp til innhold
Kronikk

Krefter som påvirker kraften

I denne situasjonen er trygg økonomisk styring det aller viktigste vi kan gjøre for folk.

Jonas Gahr Støre, ingress

Det er en politisk viktig og krevende oppgave å holde igjen den offentlige pengebruken, skriver statsministeren.

Foto: Terje Pedersen / NTB

«Streik i Norge truer med å strupe gasstilførselen til Storbritannia og EU». Slik lød overskriften over halve forsiden til den britiske økonomi-avisen Financial Times 6. juli.

Streiken de viste til var konflikten mellom arbeidstakerorganisasjonen Lederne og Norsk olje og gass. Konflikten fikk ganske lite oppmerksomhet i Norge. Det gjorde også regjeringens beslutning om å avslutte streiken ved bruk av tvungen lønnsnemnd.

Men hos dem som kjøper norsk gass gikk alarmen. Norsk gass dekker om lag 30 prosent av Tysklands gassforbruk og om lag 40 prosent av Storbritannias gassforbruk.

Europa stoler på tilførselen av norsk gass.

Tyskland opplever nå at Russland reduserer tilførselen av gass. Prisene stiger til nivåer vi ikke kjenner fra nær historie.

Skulle nær halvparten av norsk gass utebli, ville det bli en dyp krise. Det ble klart formidlet fra toppen av mange europeiske regjeringer direkte til oss. Det gikk på sikkerheten løs.

Det sitter langt inne å avbryte en streik med tvungen lønnsnemnd. Streikeretten er et viktig virkemiddel for rettferdighet i vårt arbeidsliv.

Normalt kreves det at liv og helse er i fare for å beslutte tvungen lønnsnemnd. Denne gangen stod noe annet svært kritisk på spill.

For første gang, meg bekjent, var regjeringen nødt til å gjennomføre tvungen lønnsnemnd av sikkerhetspolitiske grunner, ettersom forsyningssikkerheten i Europa var truet på grunn av krigen i Ukraina.

Situasjonen kunne blitt kritisk hos våre nærmeste allierte og handelspartnere. Deres sikkerhet er også en del av vår sikkerhet.

I den energikrisen Europa opplever nå, er det ett budskap som formidles veldig tydelig til Norge: Europa stoler på tilførselen av norsk gass.

Vår velstand bygger på at vi handler, kjøper og selger i et stort marked.

De ber oss produsere så mye vi kan, og gjerne planlegge for mer. De ønsker et utdypet energisamarbeid med Norge om hydrogenproduksjon, basert på norsk gass med rensing. Og de ser for seg Norge som energipartner for fangst og lagring av CO₂ (CCS), samt et industrielt samarbeid med oss om utvikling av havvindressursene på norsk sokkel.

Her ser vi hvordan energipolitikk, sikkerhetspolitikk og klimapolitikk henger sammen. Høye energipriser treffer alle land, også Norge.

Mange er med rette urolige for de høye drivstoffprisene. I tillegg er kraftprisen rekordhøy for folk i Sør-Norge. Denne kombinasjonen slår hardt inn i økonomien til mange norske familier.

I landene rundt oss er det samtidig kraftig prisvekst, den høyeste på flere tiår. Flere land har høyere inflasjon enn Norge. Maten blir dyrere, og mange andre varer som er nødvendige blir dyrere enn planlagt.

Felles for denne utviklingen er at den er nært koplet til internasjonale drivere Norge er en del av. Vi er et lite land med en åpen økonomi, tett sammenvevd med landene rundt oss. Vår velstand bygger på at vi handler, kjøper og selger i et stort marked, i første rekke det europeiske.

Så skal vi skal huske at det faktisk går godt i norsk økonomi nå.

Det har tjent og tjener Norge vel, samtidig gjør det oss mer sårbare når så mange av pilene peker i negativ retning rundt oss. Særlig når Russlands krig i Ukraina skaper utrygghet for både matvarepriser og energipriser.

I motsetning til i kriser de siste årene er ikke svaret for regjeringen å bruke mer penger i Norge. I denne situasjonen er trygg økonomisk styring det aller viktigste vi kan gjøre for folk. Det er en politisk viktig og krevende oppgave å holde igjen den offentlige pengebruken.

Det er nødvendig for å hindre at prisene stiger enda mer og at Norges Bank ser det nødvendig å øke renten mer enn planlagt. Derfor må noen av de store bygg- og veiprosjektene settes på vent.

Så skal vi skal huske at det faktisk går godt i norsk økonomi nå. 100.000 flere er kommet i jobb bare i år. Ledigheten er rekordlav. Statistisk sentralbyrå skriver at Norge har alle forutsetninger for en myk landing et par år frem i tid. Vi må gjøre det vi kan for å sikre at alle de som nå er i jobb fortsatt kan beholde jobben.

I møtet med høye strømpriser har vi tatt kraftfulle grep for å avlaste folk gjennom en tøff tid: Myndighetene tar nå 80 prosent av regningen for det som overstiger 70 øre per kilowattime – i vintermånedene øker det til 90 prosent.

Strømutgiftene veier tungt i husholdningsbudsjettet, og strømstøtteordningen avlaster folk direkte på regningen. Men dette er et her-og-nå tiltak. I tillegg må vi sørge for at vi produserer mer fornybar kraft, til grønn industri og til norske familier. Derfor har vi skrudd opp tempoet og lagt til rette for en historisk havvindutbygging.

Historien har gang på gang vist oss at de aller fleste kriser rammer de som har minst aller hardest.

I tillegg tar vi tatt grep for å sikre at kraftselskapene nå lar vannmagasinene gradvis fylles, slik at vi har forsyningssikkerhet til vinteren.

Vi har nedsatt en energikommisjon som skal gi oss råd om hvordan det norske energisystemet bør innrettes for å gi trygghet for lave og stabile priser på kraft for folk og bedrifter i fremtiden.

Hva så med bensin- og dieselprisene? For mange blir hverdagen, og kanskje også ferieplanene, påvirket av at prisene er så høye. Prisene er høye som følge av knapphet på både olje og gass i verden akkurat nå. Det kan ikke vi endre.

Noen mener vi burde kutte avgifter som CO₂ -avgift og veibruksavgift for å bøte på prisen. Det ville senket pumpeprisen med noen kroner, men det vil være veldig dyrt, opp mot 20 milliarder kroner på årsbasis – like mye penger som for eksempel hele driftsbudsjettet til politiet i år.

Høsten og vinteren blir krevende. Det må vi forberede oss på.

En økning på 5 kroner per liter med en normal årlig kjørelengde betyr rundt 375 kroner i økte utgifter per måned. Til sammenlikning; hvis renten går opp 0,5 prosent ekstra, så betyr det en økning i renteutgifter etter skatt på 1 100 kroner per måned for en gjennomsnittlig småbarnsfamilie med normal gjeld.

Derfor er det viktigste økonomiske tiltaket for folk å sørge for at renten ikke øker mer enn den må.

Historien har gang på gang vist oss at de aller fleste kriser rammer de som har minst aller hardest. De som ikke har mulighet til å ha penger stående på konto i beredskap til knappe tider.

Denne regjeringens fremste oppgave er å utjevne forskjeller i samfunnet. Derfor søker vi rettferdighet i all politikk. Gjennom blant annet strømstøtten som når oss alle, og særlige tiltak for de mest utsatte gjennom bostøtte, sosialhjelp og støtte til studenter, for å nevne noe.

Det viktigste økonomiske tiltaket for folk er å sørge for at renten ikke øker mer enn den må.

Likevel kommer vi ikke unna dette: høsten og vinteren blir krevende. Det må vi forberede oss på.

Krigen i Ukraina går ikke mot en snarlig slutt. Vi opplever en energikrise i Europa. Strøm og drivstoff vil ha høye priser. Vi opplever høyere inflasjon enn på lenge i vår del av verden.

Dette er det krevende å møte, men vi har de beste forutsetningene for å klare det. Vi skal sikre at vi har tilgang på kraft til strøm til hus og hjem og til industrien vår. Og fellesskapet skal stille opp for dem som rammes hardest.