NRK Meny
Kronikk

Kortene stokkes om for Israel og Palestina

Bruddet i fredsforhandlingene åpner flere spørsmål enn det besvarer.

PALESTINIANS-ISRAEL/SETTLEMENTS A stop sign is seen outside the Jewish settlement of Maale Adumim near Jerusalem

Den israelske bosettingspolitikken har vært et stort problem for fredsforhandlingene. Bildet viser israelske bosetninger nær Jerusalem.

Foto: AMMAR AWAD / Reuters

Fem dager før gårsdagens frist trakk Israel seg fra fredsforhandlingene med de palestinske selvstyremyndighetene. Bakgrunnen var at PLO inngikk en samarbeidsavtale med Hamas, som Israel anser som en terrororganisasjon. Bruddet i forhandlingene var et resultat av en lang rekke problemer. Det utslagsgivende var Israels boligutbygging på Vestbredden og at Israel ikke klarte å levere på et premiss for samtalene, den gradvise løslatelsen av Palestinske fanger.

De siste årene har det internasjonale samfunnet blitt oppmerksom på at vinduet holder på å lukke seg for en tostatsløsning mellom Israel og Palestina. De israelske bosettingene, veinett og annen infrastruktur deler opp Vestbredden og undergraver muligheten for å etablere en levedyktig palestinsk stat. På tross av tjue år med forhandlinger har antallet bosettere på Vestbredden blitt fordoblet siden Oslo-avtalen, til godt over 500.000.

Fangepakken som premiss

Obama-administrasjonen har satt i gang to runder med fredsforhandlinger, i 2010 og i 2013. Etter at den første prosessen kollapset over spørsmålet om å fryse bosettingsprosjektet mens forhandlingene pågikk, bestemte USAs utenriksminister John Kerry seg for å gjenstarte prosessen uten noe slikt forhåndskrav.

Vinduet holder på å lukke seg for en tostatsløsning mellom Israel og Palestina.

Anja Sletteland og Jørgen Jensehaugen

Som kompensasjon skulle Israel frigi 104 palestinske fanger som har vært innsatt i israelske fengsler siden før 1993, og som Israel i utgangspunktet lovet å frigi i 1999. «Fangepakken» ble etablert som premiss for forhandlingene: Israel skulle frigi 26 fanger i fire bolker i løpet av de ni månedene forhandlingene skulle vare, mot at palestinerne utsatte å søke medlemskap i flere FN-organisasjoner.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Spillereglene undergraver prosessen

Fangeslipp-insentivet viste seg å være vanskeligere å gjennomføre enn antatt. Tiltaket var svært upopulært i Israel, ettersom mange fryktet det ville medføre økt vold og terrorisme, og pro-settlerpartiet HaBayit HaYehudi truet med å gå ut av koalisjonen og velte regjeringen. For å holde koalisjonen sammen ble det lansert bosettingsutvidelser hver gang Israel frigjorde palestinske fanger.

Under forhandlingenes ni måneder har Israel lansert nesten 14.000 nye bosettingsenheter, som er en tiårig rekord. Palestinerne protesterte mot utbyggingen, men fortsatte forhandlingene likevel.

Under forhandlingenes ni måneder har Israel lansert nesten 14.000 nye bosettingsenheter, en tiårig rekord.

Anja Sletteland og Jørgen Jensehaugen

Den store krisen i forhandlingene ble utløst da det siste fangeslippet skulle skje. Da Israel valgte å ikke løslate denne gruppen, anså palestinerne dette som et brudd på forhandlingsreglene. For å redde forhandlingene forhandlet Kerry frem en ny pakkeløsning med Israel som også skulle inkludere at USA løslot Jonathan Pollard, en amerikaner med livstidsdom for å ha spionert mot USA for Israel.

Samtidig lanserte Israel 700 nye bosettingsenheter i Øst-Jerusalem. Dette ble for mye for de palestinske selvstyremyndighetene, som svarte med å signere femten internasjonale konvensjoner. Mot Israels protester ga Kerry Israel hovedskylden for krisen.

MIDEAST-KERRY/ U.S. Secretary of State John Kerry steps aboard his aircraft in Tel Aviv

USAs utenriksminister John Kerry boarder flyet sitt etter et forhandlingsmøte i Tel Aviv i november.

Foto: JASON REED / Reuters

Vanskelige forhandlinger

Forhandlingene har vært vanskelige for begge parter, men spesielt for palestinerne. Israel insisterte på kun å diskutere sine egne sikkerhetsutfordringer, og etter ni måneder hadde de ennå ikke åpnet for å diskutere palestinske kjernespørsmål som grenser og bosettinger. Stadig flere oppfattet forhandlingene som en israelsk taktikk for å legitimere bosettingene.

Kerry ga Israel hovedskylden for krisen.

Anja Sletteland og Jørgen Jensehaugen

For å komme seg ut av denne knipa vurderte PLO en rekke alternative strategier: Enten å fortsette med forhandlingene på Israels premisser, forsøke å endre styrkeforholdet i forhandlingene, bytte arena for å løse konflikten, eller å forberede seg på at prosessen vil feile, og sørge for at skylden legges på Israel.

Uklare alternativer, uviss fremtid

PLO har vært i dialog med Hamas over lang tid om et mulig samarbeid, mot USAs og Israels protester. Da de likevel valgte å tegne avtalen nå, var det et resultat av en overveielse av flere alternative strategier: Å bli medlem av flere FN-organisasjoner og søke å få den israelske okkupasjonen dømt i Den Internasjonale Straffedomstolen, å danne samlingsregjering med Hamas for å inkludere Gaza i forhandlingene, eller å legge ned de palestinske selvstyremyndighetene og «gi nøklene til Israel». Sistnevnte strategi legger opp til en enstatsløsning, der Israel om få år ikke lenger har en jødisk majoritet.

Det er Israel som potensielt har mest å tape.

Anja Sletteland og Jørgen Jensehaugen

Når palestinernes oppførsel kan virke uforutsigbar, er det fordi det er umulig å forutsi hva noen av strategiene vil føre til: Et tiltak for å styrke palestinernes forhandlingsposisjon kan også undergrave forhandlingene, og det er usikkert hvem som vil få skylden. Både Israel og USA anser alle tre alternativene som en undergraving av fredsprosessen. Men i alle tre tilfellene er det Israel som potensielt har mest å tape.

Apartheidstat?

På fredag advarte Kerry om at Israel kommer til å utvikle seg til en apartheidstat dersom ikke konflikten med palestinerne løses. Det er sjelden amerikanske tjenestemenn benytter dette begrepet om Israel, selv om stadig flere deler denne oppfatningen, også i USA. Kerry har tidligere vist forståelse for at apartheidsammenlikningen kommer til å føre til økte økonomiske sanksjoner mot Israel, selv om lite tyder på at USA kommer til å bidra. Den nære alliansen mellom USA og Israel står utvilsomt sterkt, men den politiske ledelsen i USA får stadig mer forståelse for dent palestinske fortellingen.

Den politiske ledelsen i USA får stadig mer forståelse for den palestinske fortellingen.

Anja Sletteland og Jørgen Jensehaugen

Gjennom forhandlingsprosessen har USA vært sterkt kritisk til bosettingsprosjektet og Israels motvilje i fangespørsmålet, og har i det siste begynt å vise en oppmykning i synet på Hamas. Mens USA frem til nå har sett på en palestinsk samlingsregjering som helt uakseptabelt, karakteriseres det nå kun som «dårlig timing». Mens Israel har satset på at de skulle klare å få gitt palestinerne skylden for prosessens kollaps, ser det ikke ut til at de klarer det.

Etter at Israel trakk seg fra forhandlingene, var Obamas forslag å «ta en pause» fra fredsprosessen. Selv om vinduet er i ferd med å lukkes, er det lite trolig at historien slutter her. Israel sitter riktignok med de sterkeste kortene i dag, men spillereglene er i ferd med å endres.