Kommentar

Korona kan avgjøre presidentvalget

Helse er den viktigste saken i valgkampen for de fleste amerikanere.

George Suarez

Helsestell har jeg overhodet ikke råd til, sier George Suarez til NRKs Tove Bjørgaas. Hva skjer dersom George, en nokså typisk ung amerikaner, skulle bli smittet av koronaviruset?

Foto: NRK

De siste ukene har jeg reist rundt i USA og snakket med vanlige amerikanere i ulike samfunnslag.

De har beskrevet sin økonomiske framtid, og det er ett ord som dominerer mer enn i noen annen amerikansk valgkamp jeg har fulgt:

Ordet er helse.

«Nei, helsestell har jeg overhodet ikke råd til», forklarte George Suarez som jeg traff i Texas noen dager før korona-krisen for alvor rammet USA. Han er drøyt 30 år og i jobb, men sier han bare kan glemme å kjøpe helseforsikring.

Trump har fått det glatte lag for å ha forsøkt avfeie koronaviruset som fake news.

Hva skjer dersom George, en nokså typisk ung amerikaner, skulle bli smittet av koronaviruset?

Han er en av 27,5 millioner mennesker i USA som fortsatt mangler forsikring som gir tilgang til helsetjenester. Antallet har økt det siste året.

Amerikanere i denne situasjonen kan rett og slett ikke bli syke, sier de. Blir de det, må de bare håpe sykdommen går over av seg selv. På jobb må de uansett. Sykedager er ikke noe man kaster bort på litt influensa.

14 dagers karantene? En økonomisk utenkelighet for mange.

Vinn eller forsvinn for Trump?

Skal amerikanere som er smittet holde seg hjemme, må myndighetene iverksette økonomiske krisetiltak. Det antyder president Trump at han vil gjøre.

Trump har fått det glatte lag i mediene for å ha forsøkt avfeie koronaviruset som fake news og en svertekampanje fra demokratene. Håndteringen hans kan ha gjort både børsraset og spredningen i USA verre.

Sykedager er ikke noe man kaster bort på litt influensa.

Men da børsene stupte i går, virket det som USAs president skjønte at det som skjer nå kan bli den definerende hendelsen i hans regjeringstid. I dag har han lovet å legge fram tiltak. Midlertidig sykelønn til deltidsansatte kan være et av dem.

Sykelønn kan redde liv

I et land der bare 40 prosent av dem som jobber deltid og drøyt 60 prosent av fulltidsansatte i servicenæringer har sykelønnsordning, kan koronaepidemien spre seg svært raskt om folk ikke blir tvunget til å holde seg hjemme.

Store, mektige selskaper her i San Francisco som Facebook, Google og Apple har skjønt alvoret og ber alle sine ansatte jobbe hjemmefra denne uka.

Det får de selvsagt lønn for, og etter et par avisoppslag, får også medarbeidere som er innleid eller jobber på midlertidige kontrakter, betalt mens de er hjemme.

Han er drøyt 30 år og i jobb, men sier han bare kan glemme å kjøpe helseforsikring.

Enkelte mener koronaviruset kan være krisen som får amerikanske politikere til å vedta føderale lover for sykelønn. Det har mange selskaper, som nå setter fram håndsprit til sine ansatte, kjempet imot i tiår.

Les også: Forskerne vet ikke hvor dødelig koronasmitten er.

Er Biden eller Sanders korona-kandidaten?

Midt oppe i det hele skal demokrater i ytterligere seks delstater i dag velge mellom Joe Biden og Bernie Sanders.

Hvis de tør da. Å risikere nærkontakt i køen foran stemmelokalene kan være skjebnesvangert for amerikanere uten sykelønnsordning. I delstaten Washington, der koronautbruddet er størst i USA, blir velgere oppfordret til å la være å slikke på konvolutten med stemmeseddel i.

Bernie Sanders vil at USA skal få et helsevesen der staten betaler for alle, likt det vi har i Norge. Det skal gi de som mangler det et helsetilbud og samme rettigheter som andre.

Mange amerikanere ser ikke til Trump for trøst og retning nå.

Mange i denne gruppen er blant de unge velgerne Sanders har slik appell blant. De kan være dekket av sine foreldres helseforsikring til de er 26 år gamle. Etter det må de klare seg selv.

Joe Biden og mange moderate økonomer som støtter det demokratiske partiet mener det er en ren utopi og vil bygge videre på helsereformen til president Obama.

Biden ligger best an på meningsmålingene i de fleste delstatene der det er valg i dag.

Til tross for at Sanders vil gjøre mest for å sikre lavtlønte amerikanere et helsetilbud, kan velgerne være på jakt etter trygghet og forutsigbarhet i den krisen USAs økonomi og verdensøkonomien nå kan være på vei inn i.

Byråkratiet slår tilbake

Trump har brukt sine drøye tre år i Det hvite hus til å kjempe mot statsapparatet han leder. Han kaller det den dype staten eller sumpen.

Men nå slår statsapparatet tilbake. Ekspertene blir lyttet til. Det kan være godt nytt for en presidentkandidat som Joe Biden.

For mange amerikanere ser ikke til Trump for trøst og retning nå.

Nærkontakt i køen foran stemmelokalene kan være skjebnesvangert for amerikanere uten sykelønnsordning.

De vil høre fra Anthony Fauci. Legen har i 35 år ledet det nasjonale smitteverninstituttet NIAID. Han har gitt råd om hiv og aids, ebola, sars og zika til seks presidenter. Nå er han på TV hver dag og forteller nøkternt hvorfor det tar tid å distribuere virustester, om viktigheten av håndvask og avlyste idrettsarrangementer, om at tiltakene kan bli mer drastiske etter hvert.

«Jeg er enig i mye av Trumps politikk, men når det gjelder dette viruset har han vært helt tonedøv», sa en republikansk investor jeg møtte i Dallas for en uke siden.

Han fortalte at han trakk seg så godt som helt ut av aksjemarkedet for nesten tre måneder siden, fordi han skjønte at koronakrisen ville bli svær.

Her i USA kan den bli langt mer enn en dramatisk influensaepidemi. Avhengig av hva som skjer de neste ukene, kan koronaviruset ende med å avgjøre presidentvalget.

Les også: