Norsk media har den siste tiden igjen satt søkelyset på Joshua French’ situasjon i Kongo og et titalls reportere har reist til landet. Samtidig skjer det mye annet viktig i det store sentralafrikanske landet; hendelser som har konsekvenser for «folk flest», toppolitikere i Kongo og det internasjonale samfunnet ledet av FN.
Når det er forventninger fra norsk side om at Kongos president Joseph Kabila eller andre må gjøre mer, er det verdt å merke seg at det nylig har skjedd to viktige hendelser:
1. Et forsøk på statskupp i Kinshasa med flere titalls døde
2. At en av hovedgeneralene og hans soldater i det kongolesiske forsvaret ble drept i et bakholdsangrep i øst-Kongo.
Samtidig har det dukket opp flere nye og gamle opprørsgrupper som har destabilisert store deler av øst-Kongo.
Hvordan ville vi i Norge sett på saken dersom en drapstiltalt kongoleser krevde Erna Solbergs fulle oppmerksomhet og løslatelse, mens det foregikk krig i Finnmark og en gjeng religiøse fanatikere begikk attentat mot den norske regjeringen? Dette er naturligvis satt noe på spissen, men dette er utfordringer som president Kabila og resten av Kongo faktisk står ovenfor.
FØLG RETTSSAKEN: NRKs dekning av rettssaken mot Joshua French.
Forsøk på statskupp
For det første: Pastoren Joseph Mukungubila Mutombo står bak tre koordinerte angrep på strategiske byer i Kongo 30. desember 2013; hovedstaden Kinshasa, samt provinshovedstedene Lubumbashi og Kindu. Over 100 personer har i følge offisielle kilder blitt drept, og mange har også blitt tatt til fange. Noen har kalt dette et forsøk på statskupp.
I Kinshasa tok angriperne seg blant annet inn i den statsdrevne fjernsynskanalen RTNC og holdt flere journalister som gisler. Det har blitt rapportert at Presidentgarden skjøt og drepte rundt 40 mennesker. Noen rapporterer at de drepte tilhørte «terroristene», mens andre mener de var tilfeldig forbipasserende. Åtte journalister er meldt skadet.
Her har norske medier en unik mulighet til å finne ut av hva som skjedde, nå som de er i Kinshasa. Her kan man koble sammen debatten om Frenchs løslatelse med en større diskusjon om maktmisbruk under et autoritært regime. Er det greit å drepe folk «bevæpnet» med pinner?
Det er også mulig å diskutere viktigheten av presidentgarden i Kongo i forbindelse med hvordan French og Moland ble oppfattet av kongolesiske myndigheter som viktige soldater fordi de (mis)brukte legitimasjon fra kongens garde. Pastor Mutombo har selv vært presidentkandidat uten hell og klager (som mange andre) over at regimet med Kabila i spissen kuppet valget i 2011 og samarbeidet med erkefienden Rwanda. Kanskje er dette bare starten på flere kuppforsøk?
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Bakholdsangrep i Nord-Kivu
En annen stor bekymring for president Kabila er at General Mamadou Ndala og flere i den kongolesiske hæren ble drept i et bakholdsangrep ved Beni by i Nord-Kivu. General Ndala var leder for angrepet mot M23-gruppen som førte til en militær seier i øst-Kongo – den første for det kongolesiske militæret på lang tid.
Det påstås at en ugandisk gruppe kalt ADF-NALU står bak angrepet, men det er også rykter om at deler av regimet i Kinshasa har stått bak fordi de har interesser av å opprettholde et Rwanda-influert øst-Kongo. Det har også vært flere sammenstøt mellom ADF-NALU og den kongolesiske hæren, sist i desember 2013. Hvordan vil dette angrepet påvirke den kongolesiske hæren? (Be)viser angrepet at hæren er svak eller at ADF-NALU er sterkere enn antatt?
Konflikter, katastrofer og kriser
For det tredje har det de siste månedene vært kamper mellom regjeringshæren og ulike opprørsgrupper flere steder i landet. I Nord-Kivu nær Beni har flere tusen blitt tvunget på flukt på grunn av kamper mellom ADF-NALU og regjeringshæren. I Nord-Kongo søker flyktninger fra den sentralafrikanske republikk beskyttelse. I Bondo har Ugandiske Herrens Motstandshær nylig angrepet flere landsbyer. Listen er lang, og de humanitære konsekvensene svært alvorlige for sivilbefolkningen. Flere kongolesiske hjelpeorganisasjoner er fortvilte over manglende politisk og økonomisk støtte fra vesten.
Kongos kompliserte konfliktbilde med 2.7 millioner intern fordrevne flyktninger og en rekke lokale konflikter blir lett satt i skyggen av store naturkatastrofer og andre humanitære kriser som er lettere å dokumentere. I en slik situasjon virker forslag om å holde igjen norsk bistand så lenge kongolesiske myndigheter ikke bøyer seg etter norske interesser ganske horrible.
I norsk media har French-saken gjentatte ganger hatt vinklingen «kongolesiske myndigheter må gjøre mer». Det stemmer utvilsomt at kongolesiske myndigheter har mange utfordringer med rettssystemet i landet, men bør fokuset være på en enkelt person eller i større grad settes i sammenheng med rettsikkerheten generelt i Kongo? Vi oppfordrer de titalls norske journalistene i Kinhsasa til å få mer ut av sitt opphold i Kinshasa enn å dekke en enkeltmanns historie.
