Kronikk

Kongen av sjakk

«Etter nederlag vil jeg slå tilbake med en gang, for å gjenopprette tingenes normale tilstand», sier Magnus Carlsen. Har vi nordmenn egentlig skjønt hvem vi har med å gjøre?

Magnus Carlsen i India
Foto: Anantha Krishnan / NTB scanpix

Det er et tøft mentalt spill vi er vitne til i Chennai om dagen, ansikt til ansikt, ved et lite bord, i et lukket rom med sotet glass, bare disse to Mesteren og utfordreren. De er overlatt helt til seg selv. De har ingen å konferere med, de må ta beslutningene selv, må lære seg til å stole på seg selv. Bare en av dem vil komme ut som vinner – den andre er taperen.

Da handler det om å våge, om å ville vinne.

Kjemper til siste slutt

«Jeg våger alltid å gjøre ting mot slutten når det er jevnt», sa Magnus Carlsen da jeg dybdeintervjuet ham 2. juli i år, og han fortsatte: «du må fokusere på mulighetene dine, ikke på begrensningene».

I toppidrett handler det om å våge, om å ville vinne. Det betyr at du ikke må være så redd for å tape, at du ikke tør å satse det som må til for å vinne. Det samme gjelder i sjakk.

Bjørge Stensbøl, forfatter

I toppidrett handler det om å våge, om å ville vinne. Det betyr at du ikke må være så redd for å tape, at du ikke tør å satse det som må til for å vinne. Det samme gjelder i sjakk.

«Det er aldri noe alternativ ikke å vinne, inntil siste teoretiske sjanse er brukt opp. Jeg kjemper alltid helt til siste slutt, helt til siste lille sjanse er oppbrukt», sa Magnus, og dette erfarer den regjerende mester Anand i India om dagen. Magnus «maler» ham i senk.

På spørsmål om hvordan han tenker og reagerer når han taper et parti, kom svaret lynkjapt. «Etter nederlag vil jeg slå tilbake med en gang, for å gjenopprette tingenes normale tilstand.»

«Tingenes normale tilstand» er å vinne!

FØLG SJAKK-VM: NRKs livedekning

Ingen har vært bedre

Mens vi har tradisjon i Norge for å hevde oss i det noen kaller Kalottidretter, hvor et rimelig begrenset antall land er representert, har vi nå fått en yndling som kjemper en kamp om VM-tittelen i et spill som utøves over hele verden.

Men ingen har noen gang vært ranket høyere, eller satt motstanderen oftere i sjakk matt når verdenseliten møtes enn vår egen Magnus Carlsen.

Sjakk er et spill, men symboliserer i mange land også nasjonal stolthet og storpolitikk. De siste dagene har vi lest om den legendariske kampen om verdensmestertittelen mellom Bobby Fisher, USA, og Boris Spasskij, Russland, på Island i 1972, om legendene Garry Kasparov, Anatolij Karpov, og Veselin Topalov.

Men ingen av disse har oppnådd høyere poengsum på verdensrankingen enn Magnus Carlsen.

Tålmodighet og utholdenhet

For å oppnå store prestasjoner og gjenskape dem, trenger du mot til å sette ambisiøse nok mål, du må tørre å kommunisere dem, du må ha gjennomføringskraft til å gjøre det som er nødvendig og for å nå dem og du må ha tålmodighet og utholdenhet - for det tar tid å klatre til topps. Ofte 10 000 timer, sa vi i norsk toppidrett. I tillegg må du ha de rette menneskene rundt deg.

Ydmykheten blir fint balansert med offensivitet når Carlsen før VM gjør det klart for all verden at det er han som kommer til å vinne.

Bjørge Stensbøl, forfatter

Vinnerskallene har en vanvittig sterk tro på at de kan få til det nesten umulige, de har tro på egne ferdigheter, sterk mestringsfølelse, trygge relasjoner til de rundt seg, sterk evne til å ta ansvar for egen utvikling, sterk indre motivasjon, holder fokus på hardt arbeid og kontinuerlig forbedring og har gode mentale egenskaper.

Alt dette synes Magnus og temaet rundt ham å innfri.

LES KRONIKK FRA MAGNUS' FAR: Slik ble Magnus verdens beste

Ydmyk og offensiv

«Siden jeg ble verdensener for første gang for tre år siden, så synes jeg at jeg har lært så mye nytt at jeg ikke kan skjønne hvor lite jeg kunne for tre år siden. Det at det er så mye nytt å lære, det er motivasjon nok for meg», sa Magnus da jeg intervjuet ham i juli. Det forteller oss om en ydmyk utøver som kontinuerlig jager forbedringer.

Men denne ydmykheten blir fint balansert med offensivitet når han før VM gjør det klart for all verden at det er han som kommer til å vinne. Rett og slett fordi han mener han er den beste, sjakklig, praktisk og fysisk, den beste forståelsen av spillet, og de beste sportslige kvalitetene over brettet.

Det er noe unorsk over det, og jeg har tidligere trukket sammenligninger med Petter Northug. Begge tar råe valg - og står for dem.

Magnus kom tidligere i år inn på TIME Magazines årlige liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i verden.

Har vi nordmenn egentlig skjønt hvem vi følger fra India om dagen?

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook