Si meg om du foretrekker ordet laksebaron eller samfunnsbygger, og jeg skal si deg hvem du er.
I alle fall i debatten om næringsliv, lakseskatt og opprør og brøl fra både Vestlandet og kysten.
Der lakseskatten for noen er blitt symbolet på politikere som verken forstår eller verdsetter verdiskaping, er det for andre blitt bildet av en elite som beriker seg selv på bekostning av fellesskapet.
Denne skillelinjen splitter både land, folk og partier. Og er nærmest blitt en slags identitetsmarkør.
Støre i spagaten
Oppi denne spagaten befinner nok en gang statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) seg.
Og det blir ikke enklere av at lakseskatten er blitt et slags trumfkort for å stemple regjeringa som næringsfiendtlig, uforutsigbar og «en bananrepublikk».
Bare dager før det er ventet at regjeringa skal legge fram sitt forslag til grunnrenteskatt på havbruk, skjerpes tonen fra både SV og Høyre.
SV foretrekker nok ordet «laksebaron». De vil både øke skatteprosenten, redusere bunnfradraget og inkludere torskeoppdrett slik at flere må betale mer skatt.
Nyvalgt SV-leder Kirsti Bergstøs berømte og beryktede «Røkke kan ryke og reise-tale» har skjerpet fronten mot næringslivet.
Sveitsfarerne er en drømmefiende for SV, og den harde tonen gir oppmerksomheten et lite parti trenger.
I Arbeiderpartiet ser de ut til å ha innsett at det ikke fungerer like bra. Etter å ha hatt en tydelig brodd mot næringslivet i både politikk og retorikk, er de nå i full gang med en snuoperasjon.
Næringsminister Jan Christian Vestre er deres spydspiss for å gjenoppbygge tillit som næringsparti.
Mumling i baren
I Høyre foretrekker de åpenbart ordet «samfunnsbygger».
På Høyres landsmøte løp nordlendinger, trøndere og vestlendinger i skyttel på talerstolen for å fordømme lakseskatten, idiotforklare regjeringas håndverk og hylle jobbskaperne.
De Høyrefolka som innerst inne mener grunnrente egentlig er en god ide, holdt en meget lav profil. De nøyde seg med å mumle i baren.
Dessuten passer laksekritikken fint inn i bildet de liker å tegne av en regjering de mener er uforutsigbar og lite styringsdyktig.
Høyre vedtok enstemmig å si nei til regjeringas forslag til grunnrenteskatt. Det er imidlertid et tolkningsspørsmål hvor stort spillerom Høyre-ledelsen har hvis de skal forhandle med regjeringa.
Nå spekulerer alle i hva Støre og Vedum har på menyen i sitt nye forslag til lakseskatt.
U-sving og u-ydmykhet
Vi har lyttet til innspillene, og det vil synes, har vært hintet fra statsministeren.
Spørsmålet er hvem de har lyttet til, og hvor mye de har lyttet.
Da de la fram grunnrenteskatten i høst, sto ikke ydmykheten helt i stil med det man kanskje hadde forventet av to partier som hadde foretatt en brå og uventet u-sving.
Blant sine egne i Arbeiderpartiet og Senterpartiet har reaksjonene vært blandet. Mange har ment det er på høy tid at denne bransjen bidrar mer til statskassa.
De frykter at en pengesterk lobby (nok en gang) skal hindre innføring av lakseskatten.
Hovedargumentet er at havbruk er en svært lønnsom bransje som bruker fellesskapets naturressurser. Dessuten trengte man i en krisetid større inntekter til fellesskapet.
Mens særlig ordførere langs kysten har protestert høylytt. Gjennomgangstonen har vært at næringa må betale mer, men at modellen må endres.
Kritikken har handlet om flere ting:
- Dårlig prosess: Kritikerne mener skatten er dårlig forankret og at både Ap og Sp snudd uten å forberede verken sine egne eller næringa på det. De mener også at det politiske håndverket har vært svakt. En av innvendingene har vært at skatten begynte å virke før høringsfristen gikk ut.
- Dårlig modell: Innvendingene har gått på at modellen vil føre til oppsplitting av selskap, oppsmuldring av norsk eierskap og uheldige effekter av skattetilpassing. De frykter også at investeringer og videreforedling på land (der det er mest arbeidsplasser i lokalsamfunnene), settes i fare.
- Høyt skattetrykk: Noen mener at det samlede skattetrykket på norsk næringsliv er for høyt, og er av den grunn kritisk til lakseskatt på toppen av alt annet.
De brede forlikenes tid er forbi?
Høyre vil også ta inn mer penger fra havbruk, tilfeldigvis den samme summen som regjeringa har lagt opp til. Den må de hente inn på andre måter.
Derfor vil de utrede en inntektsgradert produksjonsavgift etter modell fra Færøyene, som tilfeldigvis er det også næringen selv har på ønskelisten.
I utgangspunktet burde alle parter dra nytte av et bredt forlik.
Næringa sjøl vil ha forutsigbare rammebetingelser. Det finnes nok dem som angrer på at næringa selv ikke var mer åpen for å betale mer skatt da grunnrente var oppe til vurdering i 2019.
Arbeiderpartiet og Sp vil gjerne dele det politiske ansvaret. De prøver å renvaske seg fra stemplet som næringsfiendtlig, og en lakseskatt på SVs premisser passer ikke helt inn i det bildet.
Da blir det litt puslete at næringsministeren skal bli flinkere til å «heie på jobbskapere».
Det finnes nok dem i regjeringa som angrer på at man ikke prøvde med en litt mer ydmyk og lyttende holdning fra start for å forankre lakseskatten bedre.
Høyre vil gjerne ha skattepengene, og vet innerst inne at en så stor inntekt til statskassen er vanskelig å reversere.
De burde også ha interesse av å forhandle fram en modell som fungerer best mulig for den kystnæringen «de er så glad i».
Det finnes nok dem i Høyre som angrer på at de ikke gjorde mer for å lande et forlik da de satt med makta.
Som de sier det langs kysten. Som man reder, ligger man.
