NRK Meny

Komisk kritikk

Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuens kritikk mot regjeringens likestillingspolitikk er en blanding av løgner og personangrep. Selv har hun bare utdaterte løsninger å komme med.

Pappaperm

LIKESTILLING ER MER ENN PAPPAPERM: Vi er mer likestilte nå enn da dagens regjering tiltrådte. En evig debatt om pappakvoten er et sidespor, skriver kronikkforfatterne.(Ill.foto)

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix
Tina Bru. Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no",
Stortingsrepresentant, Kvinnepolitisk leder i Høyre
Heidi Nordby Lunde
Stortingsrepresentant (H)

Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Replikkvignett

Replikkvignett

Arbeiderpartiet tar gjerne æren når Norge kåres til et av verdens mest likestilte land, og mener dette skyldes deres bruk av statlige virkemidler. Men de tar aldri ansvaret for at samme politikk ikke har gjort noe med at Norge har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked, der kun 13 prosent av topplederne i privat næringsliv er kvinner, og rundt 40 prosent av kvinnene jobber deltid.

Kvinner har et uforklarlig høyt sykefravær – på tvers av alle sektorer. Dette også med den sosialdemokratiske virkemiddelpolitikken. Til tross for dette har altså Arbeiderpartiet og Anette Trettebergstuen mage til å angripe regjeringens politikk med like deler personangrep, uetterrettelighet og løgn.

La oss se vekk fra den tredjedelen av Trettebergstuens kronikk i NRK Ytring som sammenligner likestillingsminister Solveig Horne med komiske Ali, en av diktatoren Saddam Husseins ministre. Trettebergstuen er den av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter som virkelig har tatt tidligere nestleder Helga Pedersens oppfordring om å sverte regjeringen på alvor.

Arbeiderpartiet og Anette Trettebergstuen (har) mage nok til å angripe regjeringens politikk med like deler personangrep, uetterrettelighet og løgn.

Etter personsjikanen går Trettebergstuen til angrep på endringer med så uetterrettelig retorikk at det er vanskelig å ta henne alvorlig. Men ingen trenger å ta Høyre-politikeres ord på det.

Framgang i likestillingen

I mars gravde Aftenposten frem likestillingsresultatene etter to år med Høyre og Frp i regjering. De slo fast at det var fremgang på nesten alle fronter. Færre kvinner jobber deltid i dag enn da de blåblå overtok regjeringsmakta i 2013. Andelen kontantstøttebarn ved utgangen av desember 2015 var litt lavere enn året før og bitte litt lavere enn i 2013. Andelen barn i barnehage øker. Andelen minoritetsspråklige med barnehageplass i alderen 1–5 år øker også. Regjeringen har riktignok prisjustert maksprisen i barnehage noe mer enn prisstigningen, men samtidig har mange lavtlønnede fått billigere barnehage, og flere har fått gratis kjernetid.

I tillegg har helseminister Bent Høie ryddet opp i reglene slik at fastleger ikke lenger skal henvise til abort. Dette var etter at Arbeiderpartiet holdt på legenes reservasjonsrett i åtte år i regjering.

Så uetterrettelig retorikk at det er vanskelig å ta henne alvorlig.

Det er mange måter å sette frem usannheter på. I sin felles antipati mot regjeringen påstår både Arbeiderpartiet og LO konsekvent at regjeringen vil fjerne likestillingsloven. Sannheten er at regjeringen erstatter denne med en felles diskrimineringslov. I tillegg til kjønnslikestilling, mente Diskrimineringsutvalget at en styrket, felles lov mot diskriminering ville gi rettstekniske forbedringer, bedre vern mot sammensatt diskriminering og samtidig ha en viktig signaleffekt.

Arbeiderpartiet og LO har i stedet lagt seg på linje med Kvinnefronten og Kvinnegruppa Ottar, som mener at kvinner har mer rett på et særskilt diskrimineringsvern enn for eksempel funksjonshemmede.

Frie valg

Men det som er riktig, er at etter at regjeringa reverserte den siste økningen av dedikerte uker til foreldrepermisjon for far, viser tall at antall dager med foreldrepenger som fedre i gjennomsnitt tar ut har sunket. Med hele to dager. Det kan komme større utslag på dette neste år, og det mener vi er synd.

Fra fra et familieperspektiv mener vi fortsatt at familien selv vet best hvordan de skal organisere sin hverdag og fordele sin felles permisjon. Fra et likestillingsperspektiv mener vi en evig debatt om to eller tre uker til eller fra i fedrekvoten er et sidespor i debatten om både familiens frie valg og i forbindelse med likestilling.

Vi har en debatt om fedrekvote i Høyre, og mest sannsynlig vil vi stå på dagens pappakvote. Men om vi beholder ti uker til hver av foreldrene, øker til SVs 14 eller Venstres 15 uker, så løser ikke det familiens dilemma.

En evig debatt om to eller tre uker til eller fra i fedrekvoten er et sidespor i debatten

Om man ønsker et mer reelt fritt valg, som også vil bidra til reell likestilling, må vi se på de faktorene som gjør at jenter og gutter fortsatt velger så tradisjonelt at det forplanter seg til familielivet senere. Vi må se på fars opptjeningsrett og mulighet til å ta ut permisjon uavhengig av mors opptjening. Hvis vi virkelig er radikale, knytter vi foreldrepermisjonen til den enkelte forelder – der din del bortfaller om du ikke tar den ut. Det meste annet er flikking, med eller uten pappakvote.

Gårsdagens løsninger

Venstresidas virkemiddelapparat er utdatert og bidrar ikke til å løse likestillingsutfordringene som gjør at Norge fra et fugleperspektiv er verdens mest likestilte land, men havner bak Filippinene når det gjelder lederkjønnsbalansen.

Derfor er det overraskende at KrF velger å henge seg på en utdatert likestillingspolitikk, i stedet for å følge de to partiene som står sammen med dem i viktige verdivalg som berører nettopp familien. Arbeiderpartiet levde godt med kontantstøtte i sine åtte år i regjering, men bruker enhver anledning til å angripe andre som vil videreføre den.

Venstresidas virkemiddelapparat er utdatert og bidrar ikke til å løse likestillingsutfordringene.

Anette Trettebergstuen skal slippe å bekymre seg for blåfeministene i Høyre. For oss er det resultatene som teller. Likestillingsarbeidet går frem med Høyre og Frp i regjering. Og når vi tar debatten om familiepolitikk og likestilling, så skal vi i hvert fall gjøre det på et nivå debatten fortjener.

Det eneste nye Arbeiderpartiet har å komme med er å reversere deler av dagens politikk, og å øke bruken av statlige virkemidler til å styre familiene mer, styre samfunnet mer og bruke flere utdaterte virkemidler. Det er fint lite politisk nytenking.

Og når vi skreller vekk den politiske polariserte retorikken, står personsjikane og halvsannheter igjen. Komiske Ali ville vært stolt.