NRK Meny
Normal

Krig, sult og julepop

Julesanger har mange temaer, og i popmusikken finner vi også politiske julesanger. En av dem står fram som den største gjennom tidene.

ITALY Irish rock star Bob Geldof attends a news conference for aid for Africa in Rome

Bob Geldof tok initiativet til Band Aid i 1984, og har senere blitt selve symbolet på bindeleddet mellom popmusikk og verdenspolitikk. Her fra en konferanse om bistandspolitikk i Afrika i 2005.

Foto: TONY GENTILE / REUTERS

Vi er inne i den delen av året der julemusikk ikke er noe man kan unnslippe hvis man beveger seg utendørs.

Julemusikken er et speilbilde av hva jula handler om, med tema som familie, hjemsted, tradisjoner og vinter, og religiøse tema selvsagt. Men det finnes også en tradisjon for politisk julemusikk.

Dette går tilbake til John Lennons juleklassiker ”Happy Xmas (War is Over)” fra 1971. Lennon hadde først blitt overrasket over hvor stor singelen han ga ut før dette hadde blitt, låta Imagine. Han tenkte at de beste måten å spre et politisk budskap til folket på, var å servere budskapet ”with a little sugar on top of it”, som han sa.

Band Aid

Men når vi snakker om politiske julelåter kommer man jo ikke utenom supergruppen Band Aid og ”Do They Know It’s Christmas” fra 1984. Initiativtageren Bob Geldof er jo selve symbolet på forbindelsen mellom musikkbransjen og verdenspolitikken.

BRITAIN

Midge Ure komponerte 'Do they know it's christmas' sammen med Bob Geldof.

Foto: MAX NASH / Ap

I 1984 var det en sultkatastrofe i Etiopia. Da Geldof så TV-bildene av underernærte afrikanske barn, tenkte at han at musikkverden måtte gjøre noe for å hjelpe. Og så begynte snøballen å rulle.

Sammen med låtskriveren Midge Ure fra bandet Ultravox, skrev de en veldedighetslåt. Deretter ringte Geldof opp de 40 mest populære artistene i England, som en etter en tok turen til studioet for å synge sine nå berømte tekstlinjer.

Sosiale medier-kampanjer er vår tids Live Aid.

Knut Schreiner

Noe ble fløyet inn i hui og hast på Concorde-fly fra Usa, som Boy George. Andre rakk rett og slett ikke å bidra, som David Bowie. (Istedenfor måtte Paul Young synge tekstlinjen som var skrevet for ham.)

Tredje desember ble singelen sluppet i butikkene. Den ble umiddelbart nummer en på salgslistene og solgte mer enn alle de andre singlene på lista til sammen.

En låt for sin tid

Herfra vokste Band Aid til å bli et globalt fenomen, med liknende musikalske veldedighetsprosjekter i alle land. Også Norge, der vi fikk ”Sammen for Livet”.

Bob Geldof uttalte til norske aviser i sommer at Band Aid og Live Aid ikke kunne hendt i vår tid. Det handler om at for ungdom på midten av 1980-tallet var musikk og rockestjerner en informasjonskanal og en felles referanse. De følte dermed et større ansvar. Denne informasjonskanalen er i dag er overtatt av internett og sosiale medier. Sosiale medier-kampanjer er vår tids Live Aid.

I ettertid har Live Aid nærmest blitt selve klimakset for rockens selvhøytidelighet på 1980-tallet.

Knut Schreiner

Bob Geldof og Band Aid har også blitt mye kritisert opp gjennom årene for å reprodusere et bilde på Afrika som Det tapte kontinentet. Denne formen for populær bistand er som fast food: Den gir tilfredsstillende på kort sikt. Å hjelpe på instinkt og ikke etter grundige overveielser skaper en bistand drevet av velmenende velgjørere uten bakkekontakt.

Og rockestjerner har jo ikke så mye bakkekontakt. I ettertid har Live Aid nærmest blitt en vits, selve klimakset for rockens selvhøytidelighet på 1980-tallet, før ironialderen slo inn.

Om ikke ideen bak Band Aid har tålt tidens tann, så har sangen ”Do They Know It’s Christmas” gjort det. Den er en for lengst en del av det tradisjonelle julerepertoaret.

For den er ganske fin, og det er musikken som tross alt det viktigste.

Hver uke kobler Knut Schreiner musikk med politikk og aktualiteter i«Ytring» på P2 søndag kl. 11. Schreiner er musiker (kjent fra band som Kåre and the Cavemen, Euroboys, Turboneger) og kultursosiolog.