Fra fredsprisen i 2010 til normaliseringen i 2016 økte norsk eksport til Kina med 46 prosent. Miljøpartiet De Grønne mener det blir svært dyrt for Norge å vise verden at vi lar Kina presse oss til ikke å kunne snakke om menneskerettigheter og folkerett.
De Grønne går til valg på å gjenopprette en utenrikspolitikk som ikke selger unna menneskerettigheter. Vil Arbeiderpartileder Støre samarbeide med oss om det?
Daglige brudd på folkeretten
Det er sjelden Solberg-regjeringen i det hele tatt begrunner sin taushet om kinesiske myndigheters brutale behandling av fredsprisvinner Liu Xiaobo. I den grad det skjer, antydes det gjerne at menneskerettigheter ivaretas best med stille diplomati.
Den egentlige begrunnelsen, som alle kjenner men regjeringen ikke snakker om, er norske næringsinteresser. Begge forklaringene er både feil og farlige.
Menneskerettigheter er folkerett. Små land som Norge er avhengige av at det mest mulig er folkerett, ikke nasjoners kjøttvekt, som rår i internasjonal politikk. Kina har ratifisert en rekke menneskerettighetskonvensjoner som de bryter daglig.
I Sør-Kinahavet bygger de militærinstallasjoner på Senkakuøyene, i strid med dom i den internasjonale domstolen i Haag. I Hongkong bryter de avtalen om tilbakeføring og byens rett til 50 år med selvstyre. Lista er lengre. Bør ingen protestere?
Stenger for kritikk
Norge har signert en normaliseringsavtale med Kina som eksplisitt sier at vi må respektere kinesiske kjerneinteresser og territorielle integritet. Altså: Ikke snakk om ting Kinas makthavere ikke liker.
Regjeringen tolker det som at vi ikke kan kritisere Kinas skammelige behandling av Liu, og sier derfor lite om Kinas folkerettsbrudd i Sør-Kina havet.
Men hvis folkeretten skal beskytte Norge, så må den beskytte alle. Hva sier vi hvis Kina definerer det som en kjerneinteresse å bryte Svalbardtraktaten?
Så var det næringsinteressene: Fra fredspris i 2010 til normalisering i 2016 økte norsk eksport til Kina med 46 prosent, ifølge SSB. Så hvor stor er den økonomiske trusselen? Likevel mener regjeringen at Norge ikke har råd til å snakke høyt om menneskerettigheter i Kina.
De Grønne stiller heller det motsatte spørsmålet: Har Norge råd til å la være å forsvare folkeretten?
Følg NRK Debatt på
ogPrinsipper til salgs
Vi mener det kan bli svært kostbart for Norge at statsminister Solberg ignorerte mishandlingen av fredsprisvinner Liu. Samtidig som hun møtte Dalai Lama med en kald skulder og sviktet kinesiske minoriteter og sivilsamfunn.
Det blir kostbart at tilliten til Norge som menneskerettighetsforkjemper og forvalter av Nobels fredspris svekkes. Det blir enda mer kostbart at Norge viser verden at våre prinsipper er til salgs. Billig, til og med.
De for tiden mest sannsynlige regjeringspartiene i neste stortingsperiode, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har vært stille om Liu Xiaobo. De bør ikke få fullføre valgkampen uten å svare på spørsmålet: Vil de gjenopprette en norsk utenrikspolitikk som tydelig forsvarer menneskerettigheter også når det kan koste noe, og ikke lar seg presse vekk fra grunnleggende folkerettslige prinsipper?
Partilederne Støre og Vedum kan begynne med å støtte De Grønnes krav om at Liu Xia, Liu Xiaobo sin kone som har sittet årevis i husarrest uten dom, får tilbake sin bevegelsesfrihet. Hun anses nå, av Human Rights Watch som kidnappet, eller «forcibly disappeared», som det heter på jusspråk.