Kommentar

Klimaendringer kan påvirke boliglånsrenten din

Man kan ikke snakke om klimaet i kroner og øre, mener mange. Men både sentralbanker og næringsliv er nødt til å forholde seg til økonomien i klimaendringer.

161226_Vaagen01_RVA_4527_doc6sy3tg4839k116oez8lf.jpg

Klimaendringer og ekstremvær betyr vanskeligere regnestykker for næringslivet.

Foto: Rune Vandvik / Stavanger Aftenblad

Norges Bank har startet arbeidet med å svare på et stort og komplisert spørsmål; hvordan kan klimaendringer påvirke hvordan vi setter renten?

Mange vil nok synes at klima og renter ikke har så mye med hverandre å gjøre, men ifølge sentralbanken er det noe de kommer til å se mer og mer på fremover. Og ikke bare i sentralbanken veves klima, økonomi og næringsliv stadig tettere sammen.

Ordet «klimarisiko» seiler opp som et de mest diskuterte temaene når alt fra oljenæringen, investeringsfond, banker, meglerhus og revisorer møtes for å snakke om fremtiden.

Ny type risiko

Klimarisiko beskriver en ny type økonomisk risiko, knyttet til klimaendringer og følgene av klimaendringer. Dette er risiko som næringslivet nå må legge inn i sine regnestykker når de lager budsjetter, gjør investeringer og planlegger fremtiden.

Norges Bank omtaler klimarisiko som «usikkerheten om de økonomiske konsekvensene av høyere temperaturer og et mer ekstremt vær». Med andre ord hvordan for eksempel orkaner, tyfoner eller ekstremt høye temperaturer påvirker folk, bedrifter og myndigheter.

Forvarsler om hva som venter

Da visesentralbanksjef Egil Matsen gikk på talerstolen fredag morgen var det nettopp dette han var opptatt av.

«Klimaforskningen peker mot at det vil bli mer voldsomt vær og naturkatastrofer i årene som kommer. Det vi har sett, kan være forvarsler om hva som er i vente», sa han.

Det vil få konsekvenser også for hvordan Norges Bank tenker når de skal bestemme renten.

Tørke ga økonomisk fall

Madsen bruker fallet i vår egen jordbruksproduksjon i fjor sommer på 40 prosent som følge av en usedvanlig varm og tørr sommer som eksempel. Han peker på at til tross for at jordbrukssektoren i Norge er liten, så bidro fallet til en lavere vekst i norsk økonomi det kvartalet.

Fordi Norges Bank vurderte nedgangen som forbigående, skjedde det ingenting med renten. Men hvis det skjer igjen, og det for eksempel fører til at prisveksten på varer øker fordi man ikke greier å produsere nok, så kan det gjøre noe med rentesettingen.

Da kommer Norges Bank til å stå overfor et vanskelig dilemma, skal man sette renten opp for å dempe prisveksten – eller sette den ned for å hjelpe økonomien? Slike nye spørsmål arbeider altså sentralbanken med nå.

Mye å tilpasse seg til

For bedriftene er det også mye nytt å forholde seg til, for eksempel:

Klimapolitiske tiltak, som økte karbonavgifter: Trekker opp prisene på kull og gass i Europa og har også bidratt til høyere norske elektrisitetspriser.

Klimatiltak og ny, mer miljøvennlig teknologi: Gir investeringer og produksjonsmåter i mer miljøvennlig retning.

Andre holdninger og nye etterspørselsmønstre fra forbrukerne: Norsk varehandel påvirkes av at salget dempes fordi flere kunder er blitt mer opptatt av bærekraft. Oppdrett og havbruk får et løft på grunn av ønske om redusert kjøttforbruk.

Strammere klimapolitikk: Store omstillinger for noen bedrifter, konkurransefordeler for andre. Norge har mye, og kan få mer, klimavennlig kraftproduksjon. Overgangen til et lavutslippssamfunn kan derfor by på muligheter for norsk næringsliv, mener Norges Bank. For vår store olje- og gassnæring vil det bli mer krevende.

Lånene kan bli dyrere

Også bankene må gjøre om regnestykkene sine. For selv om det er bedriftene som i hovedsak vil rammes, kan også de som låner penger til bedriftene bli påvirket. For bankene betyr det at de må se på hvor mye de skal ha betalt for å låne ut penger til næringslivet.

Er bedriften dårlig tilpasset et grønt skifte, må bedriften kanskje betale mer for å låne penger – fordi lånet man gir ut gir banken mer risiko. Samtidig betyr ikke nødvendigvis en grønn investering at risikoen er lav.

Klima er også kroner

Når man snakker om penger og klima i samme setning er det mange som reagerer. Da jeg skrev om olje og klima – og kostnader var det flere henvendte seg til meg, og mente at alt alltid handler om penger for økonomer. At klimakrisen handler om mer enn det.

Det er jeg selvsagt enig.

Men for bedriftene som står midt oppe i dette, er imidlertid klimaspørsmålet ikke bare et verdispørsmål – men også et spørsmål om kroner og øre.