NRK Meny
Normal

Klima, karbon og klorofyll: Er håpet lysegrønt?

Jorda blir grønnere og planter binder CO₂. Det er likevel ikke noe argument for å avblåse kampen mot klimaendringene.

Grønn skog

Satellittmålinger viser at jorda blir grønnere, spesielt på den nordlige halvkule. Men det betyr ikke at nettoeffekten av klimaendingene er positive, skriver professor Dag O. Hessen.

Kronikkvignett Ytring

Fra dem som tviler på at vi mennesker bidrar til dagens klimaendringer, eventuelt mener at dette ikke gir noen grunn til bekymring, fremholdes det stadig at CO₂ ikke er et giftstoff, men tvert imot noe planter trenger for å vokse.

Selvsagt er dette riktig, selv om det er en triviell påpekning. Dessuten, at noe er godt for noe betyr ikke at det er godt for alt, men også når det gjelder klima gjelder det gamle munnhellet om at aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Grunnlaget for alt liv

Mer CO₂ bidrar til økt plantevekst, og dette har sin bakgrunn i at Ribulose-1,5-bisphosphate carboxylase/oxygenase (Rubisco/rubisko blant venner), fungerer bedre ved høyere CO₂. ikke bare er dette verdens vanligste protein, det er utvilsomt også verdens viktigste. Det er først og fremst rubisco som utfører det livsviktige og nesten magiske triks der fotosyntesen overfører atmosfærens CO₂ til biosfæren i form av plantemateriale.

Også når det gjelder klima gjelder det gamle munnhellet om at aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Klimautviklingen på jorda er uløselig knyttet til karbonets syklus, som igjen er tett knyttet til fotosyntesen. Ved å binde opp CO₂ sørger fotosyntesen for klodens suverent viktigste økosystemtjeneste i klimasammenheng, samtidig som den danner grunnlaget for alt annet liv, som oss selv og andre dyr som lever av dem som bedriver fotosyntese.

Nær halvparten av alt CO₂ som slippes ut i atmosfæren tas hånd av planter på land og i vann (alger) og dette gjør at økningen av CO₂ ikke er enda raskere. Planter er helt avgjørende i den globale klimatermostaten, og utviklingen av klimaet på planeten i fortid, nåtid og framtid er i stor grad regulert av balansen mellom fotosyntesen som tar opp CO₂ og forbrenningsprosesser som frigir CO₂. Dette er de biologiske prosessene som foregår inne i cellene, altså respirasjon (celleånding), men også forbrenning av ved, kull, olje og gass.

Kloden i ubalanse

En annen påstand som ofte fremføres som et motargument mot «klimahysteriet» er at de menneskeskapte CO₂-utslippene er trivielle. Siden våre egne utslipp til atmosfæren bare utgjør omtrent 6 % av «naturens egne», hvorfor da bekymre seg?

Satellittmålinger viser at jorda blir grønnere.

Vel, det er nettopp her bekymringen ligger, siden klodens eget utpust av CO₂ ikke bare balanseres av tilsvarende innpust, det er også slik at innpustet overstiger utpustet. Vi slipper årlig ut nær 10 gigatonn karbon, men under halvparten av dette akkumuleres i atmosfæren.

Skulle tørkestress, hugst og skogbrann samt havforsuring redusere denne opptakskapasiteten, eventuelt kombinert med økt frigivelse fra de enorme karbonlagrene i jord og hav, er vi på vei inn i terra inkognito.

Grønt = godt?

Begrepet «grønt» som symboliserer alt som er godt for miljøet og menneske har sitt opphav fra naturens grønnfarge som igjen har sitt opphav i plantenes kloroplaster der denne livsviktige fotosyntesen foregår.

Verden er utvilsomt blitt grønnere i den forstand at miljø er høyt opp på den politiske dagsorden, giftstoffer faser ut og ikke minst ser vi en formidabel framvekst av grønn teknologi. Verden blir imidlertid også grønnere i mer konkret forstand.

Effektene av globale klimaendringer vil utvilsomt ha positive effekter for noen regioner og noen sektorer.

Satellittmålinger viser at jorda blir grønnere, spesielt på den nordlige halvkule og dette er trolig en kombinert effekt av en CO₂-gjødsling siden atmosfæren nå har et CO₂ som plantene ikke har opplevd på flere millioner år, samt at det blir varmere. I fjellet er det også stedvis et resultat av at seterdrift og beiting har opphørt, kanskje også økt tilførsel av nitrogen med nedbør.

Om vi skulle mene at økt plantevekst er et gode, så vil de mange hytteeiere som opplever at hytta som en gang lå på snaufjellet blir omringet av bjørkeskog trolig mene at aldri så godt at det ikke er galt for noe. Mer vegetasjon vil igjen binde mer CO₂, og dersom også økt CO₂ bidrar til økte avlinger og åpner nye områder for landbruk så er det vel bra?

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter

Usikkerhet om effekten

Dette bringer oss til spørsmålet om det males et unødig pessimistisk bilde at klimautviklingen og dens effekter slik noen hevder. Går vi klimabekymrede i et ekkokammer der vi bevisst eller underbevisst underslår tvil og positive effekter?

Ukritisk konsensus i faglige miljøer forekommer, og er åpenbart noe man skal være oppmerksom på. På de fleste områder her i verden er det slik at om aldri så galt, så er godt for noe, og effektene av globale klimaendringer vil utvilsomt ha positive effekter for noen regioner og noen sektorer. Når isen smelter i Arktis vil det for eksempel åpne nye områder for olje og gassvirksomhet og gi nye skipsruter osv., slik altså mer CO₂ kan fremme plantevekst.

Nettoeffekten for klimaet er ikke entydig.

Både dette og usikkerheten ved prognoser er kommunisert i mange sammenhenger, men planter lever ikke av CO₂ alene. De trenger også andre stoffer og vann for at veksten skal fortsette, og for planter i en for varm og tørr verden er mer CO₂ en fattig trøst (i Amazonas har det vært tegn til redusert grønnfarge). Dessuten gir mer skog redusert albedo, altså økt varmeabsorbans, samt en serie andre effekter, så nettoeffekten for klimaet er ikke entydig.

Viktigst er imidlertid å minne om det som Lars Korvald i sin tid ble kjent for å fastslå: Norge er et land i verden.

Om noe gagner oss, men ikke verden for øvrig, så er ikke dette «noe» nødvendigvis bra. Tilsvarende, om det finnes positive effekter av klimaendringer, noe det utvilsomt gjør, så er nettoeffekten fortsatt negativ.