I 2011 sendte Justisdepartementet på høring arbeidsgrupperapporten «Økt bruk av konfliktråd». Det fremgår av statsbudsjettet for 2013 at departementet fortsatt arbeider med denne rapporten.
Arbeidsgruppa foreslår å gi partene adgang til å møte med advokat i konfliktrådet. Tanken er at flere vil ønske å få saken sin behandlet i konfliktråd dersom de får lov til å ha med seg advokat i møtet. Rapporten forutsetter at advokaten bare skal «tjene som en støtteperson og skal ikke representere parten i møtet». Om dette lar seg håndheve, skal jeg her la ligge. Verre er det at arbeidsgruppa overhode ikke drøfter hvem som skal bære kostnadene ved advokatbruken.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Antall saker har gått ned
Siden 1991 har vi i Norge hatt en lovfestet ordning der både straffesaker og sivile konflikter kan løses i konfliktråd. Påtalemyndigheten kan overføre straffesaker til konfliktrådet dersom straffeskyld anses bevist, saken egner seg for det og partene samtykker. Partene møtes med én eller flere meglere til stede og blir enige om en løsning. I straffesaker har partene en ukes angrefrist etter at avtale er inngått.
Konfliktrådsloven har vært endret flere ganger siden 1991, men hittil har hovedprinsippene ligget fast. Antallet saker til konfliktrådet har gått ned i de senere årene. Det er antagelig fordi barne- og ungdomskriminaliteten generelt er gått ned.
Av de påklagede i konfliktrådet er det likevel fortsatt flest i aldersgruppen 15-17 år.
I 2011 behandlet konfliktrådet blant annet saker om vold, skadeverk, mobbing/trusler og butikktyverier. Hele 22 prosent av sakene gjaldt vold, ifølge konfliktrådenes egen statistikk.
Meningen med et konfliktråd
Også i dag er det selvsagt tillatt for partene å søke juridiske råd, men i selve møtet i konfliktrådet kan partene ikke ha med advokat. Meningen med konfliktråd er at partene sammen skal komme fram til en avtale de finner fornuftig. Hvis partene har med seg advokat, kan møtet i konfliktrådet lett bli en «mini-rettssak» der advokatene får en for sentral rolle. Det er også ofte slik at hvis den ene har advokat, kan den andre føle seg presset til å ta med advokat for å sikre balansen i møtet.
Hvis partene (den siktede og den fornærmede) blir enige om en avtale og den blir oppfylt, er straffesaken endelig avgjort. Avtalen kan gå ut på erstatning for det økonomiske tap i penger eller arbeid, eller en såkalt forsoningsavtale.
Plettfri politiattest
Overføringen til konfliktråd regnes som en strafferettslig reaksjon, men med et viktig særtrekk: Saken kommer ikke fram på en vanlig politiattest, og etter to år tas den heller ikke med på en såkalt uttømmende politiattest dersom gjerningspersonen ikke har begått nye straffbare handlinger. Det er – for gjerningspersonen – en mer generøs ordning enn selv en ubetinget påtaleunnlatelse, som ellers er den mildeste form for strafferettslig reaksjon vi har.
En rekke instanser kan kreve fremlagt en uttømmende politiattest. Det gjelder for eksempel ved søknader til Politihøgskolen, befalsskole, søknad om helikoptersertifikat eller ved søknad om adopsjon. Det gjelder også ved ansettelse i visse viktige stillinger, for eksempel ved Hoffet eller ved utenlandsoperasjoner i Forsvaret.
Om gjerningspersonen ikke kommer fram til en avtale med den fornærmede, vil saken normalt føre til en annen type strafferettslig reaksjon – gjerne bot eller påtaleunnlatelse. Disse avgjørelsene vil altså bli stående på en uttømmende politiattest.
For den som ellers er ustraffet, kan det derfor oppleves som svært viktig å få den skadelidte med på en avtale som gjør at saken blir endelig avgjort i konfliktrådet.
Gode råd er dyre
For vanlige folk er advokatpriser høye, ofte minst 2 000 kroner per time – pluss moms. Et møte i konfliktrådet som varer et par-tre timer, vil i tillegg kreve at advokaten forbereder seg. Dermed kan en sak i konfliktrådet komme opp i store beløp.
Hvis den skadelidte har med seg advokat og krever advokatkostnadene dekket, er det i utgangspunktet opp til gjerningspersonen å vurdere om han vil godta kravet.
Mange av gjerningspersonene som møter i konfliktrådet, er ungdom uten store økonomiske ressurser. De – og foreldrene deres – har antagelig et sterkt ønske om å gå videre uten straff, og med en plettfri politiattest.
For den som har penger til det, kan selv en advokatregning på mange tusen kroner være en lav pris for vissheten om at et uheldig feilgrep ikke skal hindre ens planer videre i livet. Men det er ikke alle som har råd.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Det eneste som vil øke er forskjellene
Dersom rapportens forslag skulle bli fulgt opp, er det grunn til å tro at flere skadelidte vil ta med seg advokat i møtet i konfliktrådet – og kreve kostnadene dekket av gjerningspersonen. Det kan føre til at gjerningspersoner med god økonomi – eller foreldre med god økonomi – får sine saker avgjort i konfliktråd, mens andre må få saken avgjort med andre straffereaksjoner.
En slik ordning vil neppe føre til økt bruk av konfliktråd, siden mange ikke vil ha råd til å la saken behandles i konfliktrådet. Det eneste som vil øke, er forskjellen mellom rike og fattige lovbrytere.
Dette kan føre til at to gjerningspersoner med samme lovbrudd kan presentere forskjellige politiattester: Plettfri politiattest for den rike, men ikke for den fattige.
