Bruk av cannabis (hasj og marihuana) fører til redusert evne til å kjøre en bil eller motorsykkel og øker risikoen for å bli involvert i trafikkulykke.
Det har blitt gjennomført svært mange studier der forsøkspersoner har røkt cannabis og deretter blitt testet i kjøresimulator, kjøring i vanlig trafikk under kontrollerte forhold, eller testet med ulike psykomotoriske og kognitive tester. Disse studiene har vist at cannabisrøyking blant annet fører til økt reaksjonstid, vinglete kjøring, manglende evne til å holde riktig avstand til forankjørende bil og andre førerfeil.
Studiene har også vist at mange førere som er påvirket av cannabis forsøker å motvirke dette ved å kjøre saktere, og dermed redusere risikoen for alvorlige ulykker. Men i situasjoner hvor det kreves at bilfører reagerer raskt, for eksempel om det plutselig kommer barn ut i veien, vil en cannabispåvirket fører kanskje ikke greie å reagere raskt nok.
I undersøkelser av førere som har blitt stoppet av politiet for kjøring under påvirkning av cannabis har førerne ofte vist tydelige tegn på klinisk påvirkning, som for eksempel manglende evne til å holde balansen, dårlig koordinering av bevegelser og dårlig orientering av tid og sted.
Må skille mellom akutt rusfase og senere periode
På «Folkeopplysningen» påsto forsker Rune Elvik fra Transportøkonomisk institutt at cannabisrøyking medførte en økt risiko for å bli involvert i trafikkulykke på 30 prosent. Dette var basert på en analyse skrevet av Røgeberg og Elvik som ble publisert i fagtidsskriftet «Addiction» 25. april 2016. Studien viste imidlertid at dersom man finner «spor» (lave konsentrasjoner) av cannabis i en blodprøve eller urinprøve, så er risikoen for å bli involvert i trafikkulykke gjennomsnittlig 30 prosent forhøyet, men dette er ikke det samme som cannabispåvirkning.
Cannabis kan vanligvis påvises i blod i 4–12 timer etter røyking, hos storbrukere flere dager etter røyking. I urin kan cannabis påvises i flere dager etter røyking, i sjeldne tilfeller flere uker. Påvisning av «spor» av cannabis i blod eller urin vil derfor i de aller fleste tilfeller skyldes cannabisrøyking som skjedde mange timer tidligere, og prøvegiver vil i de fleste tilfeller være klinisk edru ved prøvetaking. Under og rett etter røyking er konsentrasjonen i blod svært høy, men denne faller raskt i løpet av de første par timene. Dersom man ikke skiller den akutte rusfasen med perioden senere, vil den gjennomsnittlige beregnede risikoen være lav, men reflekterer ikke risikoen under akutt cannabisrus.
Risikoen for å bli involvert i trafikkulykke i perioden rett etter cannabisrøyking har blitt beregnet i kun fire studier, trolig fordi dette er vanskelige studier å gjennomføre. To studier fant at risikoen ble doblet, en studie fant en seksdobling av risikoen, og en studie fant økning på mer enn ti ganger (sistnevnte studie ga sannsynligvis for høyt estimat). Det er ikke sjelden det foreligger psykotiske symptomer den første timen etter bruk av cannabis, og dette gjør at bilkjøring i en slik periode medfører økt ulykkesrisiko.
Røgeberg og Elvik modifiserte sine påstander i en artikkel publisert i tidsskriftet «Addiction» 21. juni 2016 etter at vi hadde påpekt feiltolkningen av datamaterialet. Røgeberg og Elvik bekrefter i den nye artikkelen at den reelle risikoen ved akutt cannabisrus er høyere enn de først antok. Dette kom ikke fram i «Folkeopplysningen» fordi programmet ble produsert i vinter.
FØLG DEBATTEN: og
Cannabis ofte påvist hos bilførere involvert i trafikkulykker
Blant bilførere som omkommer i trafikkulykker i Norge og som blir undersøkt for ruspåvirkning, er cannabis et av de vanligste rusmidlene som påvises, spesielt blant unge førere. Blant omkomne førere under 35 år i perioden 2005–13 hadde 11,6 prosent cannabis over straffbarhetsgrensen (svarer til påvirkning ved 0,2 promille) i blodprøven. De fleste hadde kombinert cannabis med alkohol eller beroligende medisiner, noe som gir svært høy ulykkesrisiko.
Cannabispåvirkning ble også påvist i over 400 mindre alvorlige trafikkulykker i 2014. I tillegg er det et stort mørketall av trafikkulykker som ikke involverer politiet, og som derfor ikke blir undersøkt for rus.
«Folkeopplysningen» ga et skjevt bilde av risikoen for trafikkulykke ved kjøring i cannabisrus. Vi er enige med Elvik i at alkoholrus er farligere i trafikken enn cannabisrus, men det er viktig å skille mellom den akutte rusfasen og senere periode – på samme måte som ulykkesrisikoen for alkoholpåvirket kjøring også avhenger av promillenivå.
