Hopp til innhold

Kjerkols brannslukking

Helseministeren slukker branner i nord, gjenoppretter våpenhvile i regjeringa og får drahjelp fra uventet hold. Men de grunnleggende problemene i Helse-Norge vil fortsatt ulme.

Helse og omsorgsministeren holder sykehustalen 2024

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) slukker branner og gjenoppretter freden i regjeringa, men helseproblemene i nord er en ulmebrann som neppe forsvinner med dette.

Foto: Paul S. Amundsen / NTB

Helseminister Ingvild Kjerkols sykehustale ble en lenge varslet politisk begravelse.

Det omstridte forslaget fra Helse Nord om å legge ned akuttkirurgi i Lofoten og Narvik var dødsdømt fra start. Ikke bare var en sjeldent samstemt opposisjon enige om at det var en dårlig ide. Dermed var det ikke flertall på Stortinget for å røre føde og akuttberedskapen.

Mer bemerkelsesverdig var det at det heller ikke var flertall i regjeringa. Sp satte ikke akkurat kniven i ryggen på sin egen helseminister, men det var ikke langt unna. De uttrykte så tydelig man kan at dette ikke ville bli noe av.

Sp har hele tiden sagt at grensa for hva de kan akseptere går ved å røre føde- og akuttfunksjoner, og det virker ikke å være noen nedre grenser for hvor lite et fagmiljø kan være.

Les også Det går alltid et fakkeltog

Fakkeltog i Lofoten mot sykehusnedleggelse

Som om ikke det var nok har sentrale politikere i Arbeiderpartiet i Nord-Norge protestert heftig på endringene. Så selv ikke Ap har snakket med en stemme i denne saken.

Det har heller ikke manglet faglige innvendinger mot disse kuttforslagene.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har stått ensom i stormen, men har hatt statsminister Jonas Gahr Støre i ryggen. Og et korps av grå og ansiktsløse helsebyråkrater.

De har delt hennes ganske så alvorlige virkelighetsbilde og heiet på en minister med handlekraft.

Helse-Norge står overfor store utfordringer. Flere må vente på helsehjelp, antall fristbrudd øker. En viktig årsak til dette er at vi blir flere eldre og stadig færre hender til å gi helsehjelp.

Særlig er det mangelen på fagpersoner som er kritisk. Norge vil gå tom for folk før vi går tom for penger, lyder det nye mantraet. Vi kan ikke lenger betale oss ut av problemene, har vært advarselen til politikerne.

Les også Sykehuskrisa er en forsmak på det som vil treffe oss

Luftfoto fra fakkeltoget utenfor sykehuset i Mo i Rana.

Men man kan visst det likevel.

I alle fall kan man betale seg ut av en del uenighet og bråk.

Det jubles i Narvik og Lofoten etter at akuttberedskapen ble fredet.

Les også Kjerkol freder akuttkirurgien og fødetilbudet i Lofoten og Narvik

Sigve Solberg

Alle fødetilbud i Norge blir vernet, selv de som bare har om lag en fødsel i måneden. De to minste fødestedene i Nord-Norge hadde henholdsvis 14 og 15 fødsler i 2022.

Senterpartiet prøver ikke engang å legge skjul på at de har fått det som de ville. Få tviler på at saken var eksplosiv nok til å sprenge regjeringa dersom den ble satt på spissen.

Hjelp fra uventet hold

Deler av løsningen kan man takke Putin for. En ny sikkerhetssituasjon og behov for økt helseberedskap i nord blir brukt som begrunnelse for å bevare helsetilbud og bevilge mer penger.

Sykehuset i Narvik får en særskilt status og skal delvis finansieres over forsvarsbudsjettet. Der sitter også pengene løsere i disse tider.

Helse Nord har videre fått i oppdrag å beregne kostnadene ved å opprettholde akuttberedskapen i Lofoten, og kan vente seg påfyll fra finansministeren i revidert nasjonalbudsjett.

De som mener at Helse Nord «premieres» for dårlig økonomistyring, vil fortsatt få litt å snakke om.

En lignende bekreftelse får nok dem som påpeker at de som bråker mest, blir hørt. Det er utvilsomt i Narvik og Lofoten tettheten av fakkeltog har vært størst.

Mange vil nok merke seg det neste gang noen truer med at det må gjøres alvorlige og smertefulle grep.

Det er eksempelvis foreslått omfattende endringer i rus og psykiatri i nord, uten at det har ført til særlig hørbare protester.

Balkan og bykamp

Det betyr neppe at sorgene har forlatt vår nordligste landsdel. Kjerkol har lyktes med å slukke brannen både i Nordland og i regjering, men problemene i nord vil fortsatt ulme.

Når den første lettelsen har lagt seg, står utfordringene i kø.

Kjerkol holder fast på at Helgeland skal gå fra tre akuttsykehus i dag til ett sykehus. Det vil utløse massive motreaksjoner i det som gjerne omtales som «Norges Balkan». Jonas Gahr Støre vil også bli møtt med gamle uttalelser om at det ikke er aktuelt med omkamp på Helgeland.

Les også Støre ville ikke ha omkamper om sykehus på Helgeland – nå er han taus om lovnaden

Valgkampstart for Jonas Gahr Støre

Dessuten må regionen gjøre noe med den virkelige hodepinesaken. Over år har man bygd opp doble fagmiljøer ved universitetssykehuset i Tromsø og Nordlandssykehuset i Bodø.

Dette koster mye penger, krever mye helsepersonell og det er heller ikke stort nok pasientgrunnlag til å opprettholde kvaliteten begge steder.

Dette vil utløse betydelig kamp mellom disse to byene som vil sette striden på fotballbanen i skyggen.

Kjerkol får ros

Det er likevel ikke bare i Nordland den hyppig utskjelte helseministeren får en stjerne i margen i dag.

Kjerkol gjør også endringer i sykehusfinansieringen som blir godt mottatt. Hun fjerner sykehusenes effektiviseringskrav, skroter Solbergs-regjeringas rentemodell og reduserer egenkapitalkravet på nybygg.

Alle grepene vil bidra til noe romsligere sykehusøkonomi, og at investeringer i mindre grad spiser av driftsbudsjettet.

I tillegg varsler hun en ytterligere prioritering av rus og psykiatri.

Abortutvalget

Helseminister Ingvild Kjerkols endring av sykehusfinansiering blir godt mottatt.

Foto: William Jobling / NRK

Alt dette kommer i skyggen av det alvorlige virkelighetsbildet og de kravene til endring som helseministeren selv har tegnet opp.

Les også Har spart for lite til nye sykehus i Oslo: – Det som skjer i Helse Nord er et varsel

Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fra aktiv til passiv dødshjelp

Det er ikke mer enn en uke siden at Helse Nord-direktøren med alvorlig mine advarte mot at krisa kunne bli dypere og tjenestene bryte sammen dersom det ikke ble gjort nødvendige omstillinger nå.

Men er det en ting den vaklevorne prosessen i nord har vist, er det at endring av sykehusstruktur er nesten umulig for våre politikere å gjennomføre.

Når selv de minste fødetilbudene fredes så lenge det er forsvarlig, kan man lure på om dette er så betent at ingen våger å røre det. Det kan virke enklere å bare la naturen gå sin gang inntil et tilbud blir så marginalisert at det avvikles av seg selv.

Det skjedde med fødetilbudet i Kristiansund som politikerne vedtok å opprettholde, men som ingen ville jobbe ved. Resultatet ble at det i praksis la ned seg selv.

Les også Helse Møre og Romsdal samlar føde og barsel i Molde

Kristiansund sykehus

Kjerkol sa under sykehustalen at «når endringer oppleves som nødvendig kan det være i seineste laget.» Det kan fort gå troll i ord.

I helsevesenet skal pasientene reddes, men når helsevesenet er pasienten er det lettere å ty til passiv dødshjelp.