Koronaviruset og regjeringens tiltak har snudd opp ned på livet til de fleste av oss. Arbeidsplasser og skoler er stengt, og vi leter febrilsk etter nye aktiviteter å fylle dagene med. Byfolket flykter ut på tur i skog og mark for å skaffe seg et etterlengtet avbrekk. Men naturens pusterom forblir likevel en kortvarig glede.
Omsider må vi vende snuten hjem. Hjem til det som har blitt en forvirret blanding av soverom, hjemmekontor, kantine og lekerom. Hjem til denne diffuse følelsen som vi har så vanskelig for å akseptere – kjedsomhet, hei på deg!
Som så mye annet i livet, er det å kjede seg litt av et paradoks: det er både en oppfordring til å endre din nåværende tilstand og en barriere for å endre på denne. Dagens situasjon, med mindre frihet og følelse av kontroll over daglige aktiviteter og fremtidsplaner, gjør at veldig mange har begynt å kjede seg.
Dette stiller oss ovenfor et valg: skal vi la tiden vi kjeder oss gå til tidsfordriv på Facebook eller skal vi gripe muligheten til å gjøre ting annerledes?
Jeg kjeder meg skikkelig. Som student i utlandet og fra millennium-generasjonen, med sterk frykt for kjedsomhet, har koronatilværelsen sendt min mentale stimulans ned på et historisk bunnivå. Hittil har jeg ikke lykkes så godt med å håndtere denne uvante følelsen. Derfor har tilværelsen min, mot min vilje, blitt redusert til seks gjentakende faser:
Fase 1: Denne melder seg gjerne med det samme jeg åpner pensumbøkene på morgenkvisten: Jeg kjeder meg.
Fase 2: Jeg vil ikke kjede meg.
Fase 3: Jeg søker stimuli gjennom et dusin med applikasjoner på telefonen.
Fase 4: Jeg ringer mutter’n for tredje gang på to timer. (Hun synes at jeg er kjedelig og legger på)
Fase 5: Jeg går tilbake til å kjede meg.
Fase 6: Jeg føler meg kjedelig.
Som borger i et digitalisert samfunn oppleves konstant tilkobling og kontinuerlig tilskudd av inntrykk, sosial stimulans og høyt tempo som en absolutt sannhet. Å føle på kjedsomhet kan derfor være utfordrende, fordi vi rett og slett sjeldent føler på det, og dermed ikke forstår mulighetene som ligger i det å faktisk kjede seg. Vår manglende forståelse for kjedsomhetens verdi hindrer oss i å utforske den.
Et stadig mer tilkoblet og informert samfunn har også gjort oss mer avhengig av andres meninger for å finne ut av hva vi liker og hvem vi er. Med muligheter og meninger innenfor rekkevidde til enhver tid, ser vi ofte til andres valg for å bekrefte våre egne.
Restriksjonene og kjedsomheten koronasituasjonen fremtvinger representerer en sjanse til frigjøring. En frigjøring fra behovet for bekreftelse for valgene vi tar.
Jeg skal i tiden fremover utforske kjedsomheten og bruke den til min fordel. Istedenfor å ta på meg mitt lite flatterende hangover-antrekk for tredje helgen på rad, skal jeg i påskedagene som kommer forsøke å overkomme kjedsomhetens barriere og gripe muligheten til frigjøring.
Jeg skal knyte på meg løpeskoene, lese papirbøker, pusle puslespill og ta frem gamle album: slik skal tankene få vandre fritt. Uten musikk, uten teknologisk stimuli og fri for meninger som kan avlede meg.
Belønningen ved å utforske kjedsomme øyeblikk er stor. Det oppmuntrer til å oppsøke nye mål, utforske egen kreativitet og det setter ting i perspektiv. Det åpner øynene våre for muligheter vi bare evner å se når tiden går veldig, veldig langsomt. Når vi kjeder oss.
En meningsfylt kjedsomhetsperiode er ikke bare viktig for å ha nye mål å gå etter. Den er viktig for evnen til å drive livet ditt og samfunnet vårt videre når vi omsider skal returnere til hverdagen.
Så la oss forsøke å ikke gå i et endeløst tidsfordriv der teknologien lurer oss til kontinuerlig å sjekke innboksen, rulle enda lenger ned i Facebook-feeden eller spille enda et parti med Candy-Crush. La oss ta kontrollen, og la oss gripe muligheten til å tenke fremover.
Som den danske forfatteren Svend Brinkmann så fint sier, «En må velge bort noe, gå glipp av det meste, for i det hele tatt å se noe».
Kjedsomhet er ikke kjedelig. Det er en mulighet til å gi slipp på det du ikke liker, slik at du kan gjøre ting annerledes.
I dag, og i livet som venter når vi omsider blir koronafrie.
Les også:
