Som ungkar med dobbeltseng, fast jobb og eget hjem, anser jeg meg selv som en ideell kandidat for de ulike datingappene. Derfor leste jeg med interesse Helene Asphaugs kronikk om gutta som ikke får damer.
Vi er enige om mye, men jeg har en alternativ forklaring rundt årsaker og sammenheng: Kvinner og menn er ikke de eneste med interesser når det gjelder dating via apper.
Så la meg illustrere dette gjennom min egen erfaring:
Jeg er ikke like kjekk som Brad Pitt, mørk i stemmen som James Earl Jones eller like høy og muskuløs som The Rock, men har observert at det ikke bare er disse mennene som har klart tryllekunsten å inngå et parforhold.
Jeg anslår at det i det minste må være én kvinne her i verden som jeg kunne bygd et meningsfullt forhold med, og én er bedre enn ingen!
Jeg starter så den iherdige jakten og legger ut på datingappenes savanner, i håp om å vende hjem igjen med en makker.
Tidligere benyttet jeg selvsagt kun gratisversjonen av hver enkelt datingapp. Min indre «onkel Skrue» forteller meg at jeg selvsagt ikke skal betale for noe man kan bruke gratis, om så med visse restriksjoner.
Noen matcher kommer og går, men disse fører ikke med seg noe fruktbart. Jeg har da hørt om par som har møttes over slike apper tidligere, men som The Monkees synger i sin sang «I’m a believer», konkluderte jeg raskt med at datingapper sikkert var «Meant for someone else but not for me».
Men så skjedde det noe.
Jeg var ferdig med et langt studieløp, flyttet til en helt ny plass med minimalt av eksisterende bekjentskap og med fast jobb. Og best av alt: Gull-abonnementet til en av disse datingappene var på tilbud. TILBUD!
Til og med min indre «onkel Skrue» klarte å la seg overtale. Jeg kunne inngå abonnementet for en måned og dermed bedre mine muligheter for både å bli kjent med flere, samt forhåpentligvis øke mine sjanser.
Etter omtrent en måned hadde jeg allerede møtt noen som jeg begynte å date. Datingappens-rolle var utspilt, men jeg beholdte appen til ting ble mer seriøse, og ble uheldigvis trukket for en ny måned uten at jeg hadde behov for det.
Min indre «onkel Skrue» bannet kort, men bestemt.
Det som fulgte, ga meg derimot stor innsikt i hvordan disse appene fungerer. Etter omtrent to ukers inaktivitet og avviste varsler, forstod algoritmen at tyngre skyts måtte til for å beholde meg som kunde.
Jeg begynte å få matcher, mange matcher. Uoppfordret ble jeg vist frem til ulike jenter, de jeg tidligere hadde sveipet bekreftende på, dukket plutselig opp som matcher. Og appen kunne stolt vise frem et tosifret antall jenter som hadde «likt» meg og som ventet på at jeg skulle «like» dem tilbake.
Det er ingen tilfeldighet at dette skjer, appene livnærer seg på abonnerende kunder og stikk i strid med konvensjonell virksomhetslærdom:
Fornøyde kunder er IKKE god business!
Til deg som har fått selvtilliten knust gjennom bruken av disse appene:
Vit at de serverer deg den virkeligheten de selv er tjent med!
Les også:
