Hopp til innhold
Kronikk

Kjærlighet for barn kan staves TID

Barnet ditt trenger ikke mer morsom kvalitetstid, men tid til å kjede seg med deg.

Charlotte Mjelde

Småbarnsforeldre skvises fra alle kanter i en tid hvor barna har et spesielt stort behov for å være nær. Det er en krevende spagat, skriver psykolog Charlotte Mjelde.

Foto: Karina Lange

Jeg tenker ofte på hvordan samfunnet vårt er skrudd sammen, og at jeg synes det er problematisk for barna våre og familielivet.

Småbarnstida er spesielt heftig fordi det føles som om hele livet skal leves i den perioden vi har små barn.

Det er litt sånn: lage barn, føde barn, amme barn, kjøpe hus, pusse opp hus, kjøpe pus, egenpleie, få første jobb, få andre jobb, føde nytt barn, holde kjæresten glad, og gjøre karriere. Jeg tør påstå at det er en 200 prosent stilling.

Å ta vare på små barn burde sees som en investering i folkehelsa.

Vi lever i en tid hvor det kjennes innmari viktig at tida vår skal struktureres og gjøres rede for. Den trangen går utover barna våre.

De skal stimuleres og sosialiseres. Jeg tror jeg kan telle på én hånd antall barn i barnehagen til jenta mi som ikke går på turngruppe eller musikkgruppe om ettermiddagene. I helgen er det utflukter, lekegrupper og badeland.

Når den tiden vi har sammen med barna våre blir såpass knapp, er det lett å bli opphengt i at det skal være morsom kvalitetstid. Vi skal gjøre, gjøre, gjøre, når vi egentlig bare burde være.

Jeg mener barn generelt trenger mer ro og foreldre som tør å kjede seg.

Småbarnsforeldre skvises fra alle kanter i en tid hvor barna har et spesielt stort behov for å være nær.

Du trenger ikke alltid gjøre morsomme ting med ungen din. Det er godt nok å koste brødsmuler opp fra kjøkkengulvet eller brette klær iblant.

Det viktige er møte mellom dere og at ungen din kjenner på at: «Jeg er en som mamma og pappa liker å være sammen med». Kjærlighet for barn kan staves T-I-D.

Hjernen utvikler seg i rekordfart de første tre årene av livet. Det gjør de minste barna aller mest formbare, men også sårbare. Jeg har snakket med mange fortvila småbarnsforeldre som gjerne vil tilbringe mer tid med ungen sin, og som er redd for øyeblikkene de mister.

Omsorgsarbeid er ikke er en prioritet i samfunnet vårt, men det burde være det.

Småbarnsforeldre skvises fra alle kanter i en tid hvor barna har et spesielt stort behov for å være nær. Det er en krevende spagat mellom kravene fra jobben, et hus som skal henge sammen, og dugnader i sameiet.

Omsorgsarbeid er ikke er en prioritet i samfunnet vårt, men det burde være det. Å ta vare på små barn burde sees som en investering i folkehelsa. Det er fordi vi foreldre har mandatet til å oppdra den endringen vi ønsker i landet vårt, men da trenger vi rammene til å gjøre nettopp det.

Barn trenger ro og foreldre som tør å kjede seg.

Vi trenger at det er innafor å jobbe redusert, samtidig som pensjonen fortsetter å vokse på konto. Det er barna våre som trenger tida vår aller mest, men det kjennes ut som den er lovet bort til alle andre.

Unger har kun én barndom, og jeg vil gjerne være en del av den.

Om jeg får tid.