Lene Wikander er fast spaltist i Ytring på radio og nett.
Jeg er flersom av natur. Å være flere enn to i en intim relasjon er ikke bare fint, men faktisk nødvendig for meg som seksuelt og emosjonelt menneske. Aller best liker jeg å være dama til et mannepar som også har relasjoner til andre enn meg.
Mange mener sånt burde være en ren privatsak, men slik samfunnet er i dag, kan dette dessverre ikke fortsette å være privat. Nå er det på tide å gjøre flersomheten offentlig.
Og det er selvfølgelig fordi tosomheten ikke er privat i det hele tatt. Monogam kjærlighet flagges og feires konstant. Gjennom forlovelse, ekteskap, familiebilder på Facebook, pluss én-invitasjoner, sjekkeprogrammer på TV og forfylla utdrikningslag. Det heterofile monogamiet er påtrengende til stede absolutt hele tiden.
Hadde to kjærester
Det er bare hvis monogamiet er homofilt at det også står i fare for å bli overseksualisert. Elsker man annerledes enn heterofilt og monogamt, blir man oftest vurdert som en seksuell og ikke emosjonell avviker.
Da jeg var i tjueårene hadde jeg to kjærester samtidig. To bifile gutter. Jeg har hatt det siden også, men dette forholdet satte på mange måter standard for hvordan jeg som flersom forholdt meg til samfunnet rundt i mange år.
Prøv å komme i middagsselskap hos venner og bekjente som trekløver. Du gjør det aldri igjen:
«Sover dere alle sammen? Ja, hvordan gjør dere det, da? Blir det ikke mye armer og bein? Hva om bare to av dere har lyst og den tredje ikke?» Det ville jo aldri falt folk inn å begynne og stille et tosomt par slike spørsmål og overseksualisere kjærligheten deres på denne måten. Og det er jo fordi kjærligheten ikke bare handler om sex. Ikke for oss flersomme heller.
Ekte kjærlighet
Men denne helgen skjedde det endelig noe nytt i Norge. Landets første organisasjon for folk som kan elske fler enn én, ble stiftet.
PolyNorge har tatt navnet sitt fra «polyamori» som er betegnelsen på det å kunne ha flere kjærlighetsforhold samtidig, som alle involverte kjenner og aksepterer.
Begrepet må altså ikke forveksles med polygami eller polyandri som begge er hierarkisk strukturerte ekteskap med én person i sentrum.
En organisasjon som PolyNorge trengs fordi seriemonogami er den eneste akseptable formen for organisert kjærlighet i Norge i dag. Bare monogam kjærlighet er «ekte» kjærlighet. Slik er det selvfølgelig ikke. Men slike holdninger til kjærlighet og samliv, får selvfølgelig store konsekvenser for de av oss som elsker annerledes.
Monogami passer ikke alle
«Dette passer virkelig ikke for alle» er et vanlig argument. Selvfølgelig passer ikke polyamori for alle. Men hvorfor føler folk seg så sikre på at monogamiet gjør det? En slik holdning understøttes i hvert fall ikke av skilsmissestatistikken her til lands. Og kan man egentlig velge selv når det ikke finnes aksepterte alternativer?
Tiden er overmoden for å utfordre monogamiet som default innstilling når det kommer til ekte kjærlighet i Norge.
Følg debatten: og
HØR: Ytring på radio – hver søndag kl. 11.03 på P2 eller i nettradio når du vil.
