NRK Meny
Kronikk

Kjære ukjente 16-åring

Voksne tillitspersoner forgriper seg på unge jenter. Det er ikke bare enkeltsaker, det er et mønster, heter det i denne kronikken av et tidligere overgrepsoffer.

Rettsteikning av fornærma i Øygard-saka

Kjære ukjente jente i Vågå: Jeg tror ikke du ville stilt din ideolog og ditt forbilde for retten, om ikke du virkelig har det vondt, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Teiknar: Elin Fagertun

Jeg var selv et barn i en stor ungdomsorganisasjon her i landet.

I mange, mange år gikk jeg en «skole i demokrati», med kunnskapsrike og inspirerende ledere. Ideologene og organisasjonens tillitsvalgte var 18, 20 og 25 år eldre enn oss småjentene. Vi var 12, 13 – og etter hvert både 15 og 16 år.

I alle disse årene skjedde det: Eldre, mannlige ledere fiklet og klemte oss inntil seg – i felles sovesaler, i bomberom og i auditorier. Og de av oss som var mest seksuelt modne, eller mest attraktive, ja, de ble ligget med. Noen brukte bare fingrene, men at det var overgrep: Det er ikke tvil.

I alle disse årene skjedde det: Eldre, mannlige ledere fiklet og klemte oss inntil seg – i felles sovesaler, i bomberom og i auditorier.

Noen av oss ble «skriftevenninner». I løpet av bilturen hjem forklarte de seg, og unnskyldte de seg. To av dem jeg kjente best var skilte, den ene hadde små barn.

Jeg så med egne øyne at 32-åringen hadde samleie med venninna mi. Vi var kanskje fylt 14 år på det tidspunktet.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Han ville være en venn

Da jeg var 16 år begynte jeg på folkehøgskole. Jeg ønsket meg et nytt miljø, et fellesskap og et engasjement som var sterkt for en bedre verden, mot rasisme og urettferdighet. Helt tidlig i skoleåret kom en av lærerne inn på rommet (de ansatte gikk kveldsrunde til internatene for å passe på at alle var på rommene sine). Han ville jeg skulle si ifra om det skjedde noe blant elevene som var imot reglementet. Han ville være en venn.

Han var mann, lærer, et ideologisk forbilde, og en misbruker av makt og tillit, og av min kropp.

Etter hvert passet jeg barna hans, og ble med i fritidsaktiviteter vi var felles om. Jeg var moden, reflektert og søkende (hvem er ikke det; 16 år og borte hjemmefra for første gang?). Men likevel var det han som tok initiativet til å ville ha meg på fanget, han ville kose. Det var kyssing og massasje. Han ba meg om å ta på han. Det var asymmetri og utnyttelse av maktposisjon. Han var mann, lærer, et ideologisk forbilde, og en misbruker av makt og tillit, og av min kropp.

LES OGSÅ: Sexanklager og retorisk selvforsvar i de ulike partiene

Det er et mønster

Det kan kalles kos. Men hvem av oss hadde ansvaret her, for grenseoppgangene og for at det i det hele tatt skjedde? Det er først i ettertid, når jeg er blitt voksen, jeg erfarer at det som skjedde har gitt meg et vanskelig forhold til min egen seksualitet.

Det var i mitt første likeverdige forhold, midt i 20-åra, at bildene av overgriperne kom i veien for gleden i nærheten. Seksualitet var noe som ble påført meg utenifra, og som jeg ikke helt skikkelig klarte å erobre innenifra. Og jeg kjenner så mange jenter som har liknende erfaringer. De er medlemmer og engasjerte ungdommer i speiderbevegelsen, i politikk, idrettslag eller i andre organisasjoner – og unge og voksne menn utnytter maktposisjoner.

Seksualitet var noe som ble påført meg utenifra, og som jeg ikke helt skikkelig klarte å erobre innenifra.

Dette er et mønster, mer enn enkeltsaker.

De var tre som i løpet av mine tenår, fram til jeg var 17, begikk overgrep. En av dem tvang meg til å ta ham på penis. Jeg var livredd og løp ut av rommet. De to andre var «greiere». Læreren min, han jeg passet barna til og var «en del av familien til», er ikke lenger i lærerjobben. Det er kommet fram flere liknende historier som min.

LES OGSÅ: Vågås sterke mann

Du er modig

Kjære ukjente jente i Vågå: Jeg tror ikke du ville stilt din ideolog og ditt forbilde for retten, om ikke du virkelig har det vondt. Dere vet begge to hva som har skjedd mellom dere. Jeg synes du er modig som står åpent fram med din versjon. En hilsen til venninna di også: Jeg hørte henne på Ukeslutt, og blir oppriktig lei meg av å høre at det er så lite støtte å få.

Jeg håper du kommer deg igjennom denne vanskelige tida, uten for mange varige spor og smerter i kroppen.

NRK Ytring har valgt å anonymisere forfatteren av hensyn til både skribenten selv og de involverte i hendelsene hun beskriver. Et slikt unntak fra våre generelle retningslinjer gjør vi fordi kronikken behandler et viktig samfunnsproblem som vanskelig kan belyses på annen måte.