Kjære regjering,
I en tid hvor saker som omhandler trusler mot befolkningens seksuelle helse og rettigheter – som #metoo, nakenbildespredning og LHBTI-fiendtlige demonstrasjoner – dominerer nyhetsbildet, er det på høy tid at det iverksettes forebyggende tiltak på nasjonalt nivå.
Vi kan ikke nøye oss med at bevisstheten rundt disse problemene har økt. Vi må forhindre at de oppstår i utgangspunktet.
Mer enn bare sex
Med andre ord er tiden inne for handling, og det finnes nok ikke et mer fornuftig sted å starte enn ved å gjøre en reell innsats for å styrke alle norske barn og unges tilgang til helhetlig seksualitetsundervisning.
For hvis man kan trekke lærdom av disse overskriftene, er det vel først og fremst at seksualitet er mer enn bare sex. Seksualitet er et komplekst sammensurium av kropp, følelser, forhold og identitet, og nettopp derfor burde seksualitetsundervisningen omhandle mer enn prevensjon, infeksjon og reproduksjon.
Barn og unge trenger en seksualitetsundervisning som tar sikte på å gi dem verktøyene de trenger for å leve lykkelige og sunne liv, samt ta gode valg for seg selv og i møte med andre – og de trenger det nå!
Flott, men ikke nok!
Vi, et helt spekter av ungdomspartier og ungdomsorganisasjoner, har alliert oss fordi vi i likhet med syv av ti ungdommer ønsker oss mer og bedre seksualitetsundervisning i skolen. Gjennom å stå samlet, på tvers av våre ideologiske standpunkt, håper vi på å gi et tydelig signal om at dette er veien å gå.
Men vi kan ikke bane vei alene – og det er her dere, og statsbudsjettet, kommer inn i bildet.
Dere har selv understreket viktigheten av helhetlig seksualitetsundervisning i deres nasjonale strategi for seksuell helse, i arbeidet med fagfornyelsen og den nye regjeringsplattformen dere vedtok i januar.
Dette er flott, men det er ikke nok! Dessverre kan ikke utvikling innenfor et sensitivt fagområde drives fremover av store ord eller luftige ambisjoner alene. Det trengs økonomisk støtte.
For «spesielt interesserte»
Til tross for at eksisterende læreplaner i grunnskolen inkluderer kompetansemål om kropp, kjønn og seksualitet, blir disse temaene til stadighet nedprioritert i skolehverdagen. Merkelig, eller hva? Tja, ikke når man tar i betraktning at lærernes grunn- og videreutdanninger sjelden gir dem kompetanse i å undervise om slikt.
I stedet er kurs i å holde seksualitetsundervisning noe de «spesielt interesserte» selv må oppsøke utenfor det offentlige tilbudet.
Slike handlinger krever ikke bare initiativ fra undervisernes side, det krever også at skoleledelsen ser undervisning om seksualitet som en viktig prioritet, både i skolens hverdag og budsjett – noe de sjelden får signal om eller mulighet til fra myndighetene.
Samtidig er det ikke til å stikke under stol at aktørene de henvender seg til trenger mer enn et uforpliktende «nikk» i politiske styringsdokumenter for å kunne dekke behovet i befolkningen.
De som til daglig arbeider med å utvikle undervisningsmateriell og tilby kursing i kropp, kjønn og seksualitet, opplever ofte at etterspørselen er langt større enn det de har ressurser til å dekke.
Inntil disse temaene er integrert i både lærerutdanninger og skolehverdagen trengs det derfor økt økonomisk støtte til dem som arbeider for å gi barn og unge tilgang til helhetlig seksualitetsundervisning.
Den viktige undervisningen
Og i tilfelle dere har glemt hvorfor nettopp dette er så viktig, kan vi gjerne gi dere en refresher:
Det handler om den overveldende andelen jenter som blir utsatt for fysiske og digitale seksuallovbrudd, i tillegg til den sexistiske stigmatiseringen som ofte følger av dette.
Det handler om den store mengden gutter som tar livet sitt fordi ingen har lært dem å uttrykke følelser som faller utenfor den trange og trauste mannsrollen.
Og det handler om de av oss som blir marginaliserte og stigmatiserte på bakgrunn av at selve identiteten vår utfordrer utdaterte, begrensede og forskningsstridige normer for kjønn, kropp og seksualitet.
Men det handler også om mye, mye mer.
Ta det på alvor
For i bunn og grunn handler det om hvilket samfunn vi ønsker å skape for framtiden – det er tross alt vi som må leve i det. Manglende initiativ, engasjement og satsing på seksualitetsundervisning i 2018, kan bety mangel på fremgang i helse og likestilling i flere år og generasjoner fremover i tid.
Så, kjære regjering, hadde det ikke vært fett å sette presedens for fremtiden ved å være den første regjeringen som anerkjenner barn og unges behov for og rett til helhetlig undervisning om kropp, seksualitet og medmenneskelighet gjennom en egen linje i statsbudsjettet?
Det synes i alle fall vi – og vi er ikke de eneste! Den siste tiden har flere offentlige personer, deriblant Barneombudet, gått ut i offentligheten og etterspurt lignende tiltak. Det er «i vinden», med andre ord.
Nå er det opp til dere å vise at dere tar det på alvor.
Dette brevet er signert av ledere for 12 ungdomsorganisasjoner: Mani Hussaini, Leder, AUF; Andreas Brännström,1. Nestformann, FpU; Stine Nygård, Leder, Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom; Marthe Øvrum, Leder, Skeiv Ungdom; Agathe Waage, Leder, Elevorganisasjonen; Tobias Drevland Lund, Leder, Rød Ungdom; Maria Bonita Igland, Sentralstyremedlem og feministisk leder, Sosialistisk Ungdom; Hulda Holtvedt, Talsperson, Grønn Ungdom; Nadine Al-Mustafa, Sentralstyremedlem, Senterungdommen; Edel-Marie Haukland, 2. Nestleder, KrFU; Sondre Hansmark, Leder, Unge Venstre; Elizabeth Sire,Sentralstyremedlem, Unge Høyre.
