Kjære du som sendte meg noen meldinger kvart på ni en lørdagsmorgen i påsken. Du som hadde tatt bilder av deg selv, fra lårene og opp til halsen, uten klær, ett forfra og ett bakfra. Du som ba meg om å sende nakenbilde av meg til telefonnummeret ditt.
Jeg har litt blandede følelser av meldingene du sendte, og noen spørsmål jeg lurte på om du, eller andre dickpicere, kan svare på.
Aller først vil jeg si at jeg synes det er flott at du har et positivt forhold til egen kropp, at du er stolt av hvordan du ser ut og at du ikke er flau for å vise deg fram.
Jeg elsker kroppspositivisme, og skulle ønske at alle var like stolte av kroppen din som deg.
Jeg forstår også at meldingene og bildene dine trolig er ment som et kompliment. Du har kanskje akkurat oppdaget meg, kanskje du synes jeg er interessant, og har lyst til å vise meg dine beste sider.
Nakenhet har jeg heller ingen problemer med, og jeg skal innrømme at jeg i min ungdom ønsket meg og fikk boka «Penisatlas» til jul fra en venninne.
Det er likevel noe annet å åpne en bok og være forberedt på hva du skal se, enn å åpne en melding og se en penis og rumpesprekk stirrende rett på deg. Det ble rett og slett litt invaderende, der jeg satt med telefonen i hånden og ante fred og ingen fare.
Du mener det kanskje også som et kompliment når du ber meg sende nakenbilder til deg. Det viser trolig at du synes jeg er attraktiv.
Du er ikke den første som gir meg komplimenter på denne måten – jeg har blitt spurt om jeg tilfeldigvis spiller inn pornofilmer etter sjakksendingene, og om bilde av føttene mine, helst fotsålen, fra en med fotfetisj.
Noen vil kanskje mene det er en ære at du, og andre, vil bruke meg til sin egen nytelse. Det er nemlig det jeg innbiller meg at du skal bruke bildet av meg til, ikke til å henge på veggen i stua som et kunstverk.
Tar jeg feil, beklager jeg min forutinntatthet.
Du vil kanskje også si at du har vært ryddigere enn de andre – du har jo tross alt sendt meg det du selv har bedt om. Hos deg er det ikke få, få, få, det er gi og ta, som i mange tilfeller er høflig og redelig.
Selv om det kan hende at meldingene og bildene dine er ment i beste mening, og kanskje også for å få meg til å føle meg bra, så får de meg til å føle meg dårlig.
Jeg er redd for at du og andre meldere ser på meg som et objekt for egen nytelse, og at det betyr at dere ikke tar meg seriøst eller anerkjenner jobben jeg prøver å gjøre.
Jeg liker heller ikke at jeg trolig får disse meldingene fordi jeg er kvinne. Jeg tror ikke mine mannlige kollegaer i sjakksendingene på TV, Torstein Bae, Ole Rolfsrud, Fin Gnatt og Jon Ludvig Hammer, har fått pussy-pics eller forespørsler om å sende nakenbilder.
Og jeg liker ikke helt forskjellsbehandling, selv om det er gjort i beste mening.
Og så blir jeg litt bekymret for mine yngre kollegaer. Jeg har levd noen år, og blir ikke satt ut av en penis i innboks. Men hadde jeg vært i begynnelsen av 20-årene, hadde jeg nok følt meg utrygg. Vært redd for at du skulle komme etter meg. Blitt engstelig for å gå alene hjem om kvelden.
Så det jeg lurer på er: Hvordan kommer du på ideen om å sende nakenbilder til meg? Hva ønsker du å oppnå? Hvordan trodde du jeg ville reagere da jeg åpnet dem? Tenkte du på at jeg kanskje synes det ville være ubehagelig?
Og har du respekt for meg og anerkjenner meg som en profesjonell person, selv om du vil kose deg mens du ser meg naken?
Jeg skulle ønske at alle elsket sin egen kropp og ikke var redd for å vise den fram. Samtidig skulle jeg ønske at både den som er på nakenbilder og den som mottar dem, samtykker før bildene sendes.
Til eventuelle andre, som kanskje nå kan få noen ideer: Ikke send meg meldinger du ikke kunne sendt til mine mannlige kollegaer.
Jeg deler ikke nakenbilder. Og jeg takker nei til dickpics – uansett hvor stolt du er av det du har å vise fram.
