Kronikk

Kjære kunnskapsminister

Her er dagens lekser, Jan Tore Sanner! Det er en lekse om lekser.

18230462

Tiden er overmoden for en leksefri skole, mener kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto.

Foto: Frank May, P3472 Frank May / NTB scanpix

I forrige uke leste vi på NRK Ytring om en mor som tenkte på lekser. Hun tenkte på sønnen sin på bare seks år som ble sittende med så mye lekser at lek og moro i det fine maiværet måtte forsakes. Moren konkluderte med: «dropp leksene! Blir han bedre på skolen? Neppe. Holder leksene han motivert de neste 12 årene? Neppe.»

Jeg er enig med henne.

Leksepraksisen utgjør en potensiell trussel mot en god barndom.

For kjære kunnskapsminister, det er så mye som bekrefter at hun har rett. Se bare her:

1. Det er blitt forsket på leksenes betydning i mange år, der konklusjonen er den samme: lekser har liten nytteverdi. Et eksempel er professor John Hattie fra New Zealand, som i 2013 viste til 116 internasjonale studier. De viser at lekser har liten eller ingen innvirkning på elevenes læring. I Norge viste lekseprosjektet ved Høgskolen i Østfold (Holte 2017) at leksepraksisen ved norske skoler utgjør en potensiell trussel mot en god barndom

2. Du trenger ikke være spesialpedagog for å skjønne at barn med lærevansker får en ekstra påkjenning når de sitter kveld etter kveld, år etter år, uten å få til leksene. Det går ut over selvtilliten deres, selvfølelsen og verdigheten å konstant bli påminnet alt de ikke kan eller får til på skolen. Det setter spor for resten av livet.

Å gi lekser er som å kaste en død rotte inn i familien.

3. Det er ikke mye tid foreldre og barn har sammen på ettermiddagen og kvelden. Mange forteller om dårlig stemning, der kvelder ofte preges av unødvendig mye mas, krangling og konflikter rundt lekser. Foreldre er ikke lærere, men de tvinges inn i den rollen, mest på kveldstid når både de og barna er slitne og trøtte. Familieterapeut og psykolog Hedvig Montgomery sammenligner det å gi lekser med å kaste en død rotte inn i familien.

4. La oss si at lekser ble innført for voksne. Det vil si overtidsjobb. Hvor mange voksne hadde godtatt at man hver eneste dag, etter jobb, måtte gjøre enda mer jobb, fordi noen andre krevde det av deg? Da hadde de fleste ropt: NEI! Når jeg er ferdig på jobb, vil jeg ha fri, ikke kjenne på følelsen av å ha noe ugjort når jeg har fritid! Det hadde dessuten ikke vært mulig å innføre pga. arbeidsmiljøloven.

6. Artikkel 31 i Barnekonvensjonen handler om barns rett til fritid. Den artikkelen blir faktisk oversett med daglige lekser.

Tiden er rett og slett helt inne for å tenke nytt om lekser.

7. Stress i skolen er den nye folkehelserisikoen. Ungdatatallene fra 2017 viser at 22 prosent bruker to til fire timer hver dag på skolearbeid. 23 prosent har ofte eller svært ofte mer skolearbeid enn de føler at de kan klare å gjøre. 43 prosent svarer at de ofte eller svært ofte føler seg utslitt på grunn av skolearbeid. 41 prosent svarer at de ofte eller svært ofte er stresset av skolearbeid. Lekser er en stressfaktor for både eleven og for foreldre.

8. Se på Finland, der de virkelig lykkes med skolen. Der har de svært lite eller ingen lekser. I Norge har Digermulen skole i Lofoten vært leksefri siden 2000. De har strålende resultater som følge av det. Det er flere andre eksempler, som Møhlenpris skole i Bergen. Der innførte de i 2015 skolelekser: barna får lekser, men de gjøres to ganger i uken på skolen (en time hver gang), og det er læreren som gir leksehjelp. Foreldrene følger med på barnas skolearbeid ved at de får oversikt over hva som skjer på mail og foreldremøter. Lærere, foreldre og barn er svært fornøyde med ordningen. Det samme gjelder en annen skole i Lofoten, Skrova skole, lærere der forteller om langt bedre innsats i timene, fordi elevene vet at hvis de ikke kommer gjennom ukeplanen på skolen, blir det som er igjen til lekser. Så de jobber mer effektivt i timene og elevene kommer mer motiverte på skolen enn før, da det var lekser hver dag. Tiden er rett og slett helt inne for å tenke nytt om lekser.

Vi har nå 24.000 underskrifter for en leksefri skole.

Til slutt: 9. april postet jeg et innlegg på Facebook som ble delt 1.600 ganger. Med det enorme engasjementet som fulgte, der mange delte sine frustrasjoner og fortvilelse over lekser i skolen, satte jeg i gang en underskriftskampanje. Vi har nå 24.000 underskrifter for en leksefri skole. I Sveits utløser 25.000 underskrifter en folkeavstemning.

Vi er med andre ord en betydelig mengde mennesker, kjære kunnskapsminister. Og jeg synes dere bør forholde dere til oss på en annen måte enn å si at dere har sympati og at det kan løses med å gi gode lekser eller gi lærerne et kompetanseløft.

Listene med underskrifter blir levert til dere 12. juni kl. 13.15, til statssekretær Rikke H. Sjøberg.

Vi krever forskning på erfaringene med leksefrie skoler. Vi krever at forskningsgrunnlaget som legges til grunn for den offisielle forståelsen av leksepraksis, oppdateres og nyanseres. Tiden er overmoden for en leksefri skole!

Jeg håper og tror at du gjør leksene dine, Jan Tore Sanner. Så norske barn kan slippe.

Følg NRK debatt Facebook