Kjære generalsekretær Mehtab Afsar, imam Senaid Kobilica, imam Basim Ghozlan, imam Syed Ikram Shah Jilani, imam Mehboob ul-Rehman, imam Noor Ahmad. Kjære representanter for islam i Norge:
Jeg vet dere er travle mennesker med mange viktige gjøremål. Det er viktig å bidra til halal-sertifisert kylling, interreligiøs dialog og kanskje er det allerede på tide å avgjøre når neste Ramadan skal starte, men jeg har likevel en bønn til dere: Gjør det situasjonen krever. Ikke gå utenom.
Jeg er vokst opp i et moskemiljø, og vet hvordan islamdebatter kommer og går, uten at jeg lar meg hisse opp av den grunn. Men nå er det noe nytt. Nå finnes det en islam i Norge, i moskeene og utenfor, som prøver å få fotfeste, som vi ikke kan, ikke må, ikke vil akseptere.
Og jeg spør: Hvor er dere?
Profetens ummah hyller gisseltakerne
Etter angrepet på gassanlegget ved In Amenas så Profetens Ummah og dens leder Ubaydullah Hussain sitt snitt. De våknet til fra vinterdvalen sin og hyller gisseltakerne på en nyopprettet Facebook-profil.
Borte er kjærligheten for medmennesker. Borte er respekt for fienden. Hussain forsøker å plassere drapet på de uskyldige arbeiderne i In Aménas i et større perspektiv hvor alt forklares med vestens krig mot islam.
At lederen for terrorgruppen har fetet seg og sin organisasjon opp på tobakk- og narkotikasmugling, ser man bort ifra i dette store bildet. Kanskje ikke så rart når mange av gruppens egne medlemmer selv er kjent for den slags virksomhet.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Styrer jødene mediene?
Men langt mer urovekkende enn Profetens ummah er uttalelsene fra imam Nehmat Ali Shah og Ghulam Sarwar til Dagsavisen forrige uke. Her deler de sin manglende samfunnskunnskap med norske medier.
Jeg ser det for meg, hvordan de to endelig skulle få satt skapet på plass og forklart hvordan det egentlig henger sammen: Islam har et dårlig rykte her til lands fordi det er jødene som styrer mediene. Og Holocaust ble til fordi jødene er et «urolig» folk.
Hvorfor søke makt i mediene for å sverte islam når man har disse to sittende i et styrerom i en moské på Grønland?
Vis meg at jeg hadde et poeng!
Kjære ledere og representanter for islam i Norge: Er det greit for dere? Kan dere virkelig akseptere dette? Og mener dere at det er nok å vise til all den flotte dialogen dere har gående med den ene og den andre, når slike holdninger kommer fram? Det får selv meg til å lure: hva slags dialog er det som føres? Dette er Norges største muslimske menighet – og et medlem av Islamsk Råd Norge.
Det holder ikke å si at islam betyr fred. Den tiden er forbi. Det norske folk tror ikke på det lenger. For guds skyld: selv jeg begynner å miste troen på det.
Abid Raja, tidligere talsmann for World Islamic Mission, skrev for ikke lenge siden at antisemittisme i det norsk-pakistanske miljøet blir overført gjennom morsmelken. Jeg trodde ikke på ham. Jeg mener fortsatt at han overdrev. Men nå trenger jeg dere til å vise at jeg hadde et poeng!
Noe mer må gjøres
Jeg er ingen tilhenger av fakkeltog og markeringer. Men denne ekstremismen vi nå er vitne til, midt i blant oss, vil ikke brennes bort av noen fakler i januarkulden. Noe mer må til.
Selv har jeg tenkt på Norges landsfader Einar Gerhardsens tale på Kråkerøy i Fredrikstad 29. februar 1948 den siste tiden. Kjent som Kråkerøy-talen ble den tolket som en politisk krigserklæring mot kommunistene i Norge etter det kommunistiske kuppet i Tsjekkoslovakia.
«Problemet for Norge», sa Gerhardsen,
er, så vidt jeg kan se, et innenriksproblem – representert ved det norske kommunistpartiet. Den viktigste oppgaven i kampen for Norges selvstendighet, for demokratiet og rettssikkerheten er å redusere kommunistpartiet og kommunistenes innflytelse mest mulig.
Dette er det jeg vil at dere skal si. Hele tiden:
Problemet for islam i Norge er så vidt vi kan se et internt problem, representert ved ekstreme holdninger målbåret av Profetens ummah, kunnskapsløshet og fordommer formulert av enkeltimamer og ledere og ignoranse representert ved overdreven og enøyd fokus på konflikten i Midtøsten.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Sett ned foten
Nå skal man ikke lese alt dette så bokstavelig. Norges selvstendighet er langt i fra truet. Demokratiet er ikke under press. Islamistene i Norge og Europa er ikke sterke politisk og kan ikke vise til den støtten som kommunistene hadde i etterkrigstiden. Og ikke har islamistene en supermakt i sin rygg, med mindre man anser Iran eller Taliban som en supermakt.
Men islamistene utfordrer demokratiet og rettssikkerheten. Det er derfor jeg savner en Kråkerøy-tale i ordskiftet mot Profetens Ummah.
En ordentlig ørefik.
Sett ned foten og si: nok!
Virkningsfulle ord fra «innsiden»
Gerhardsen la til:
Vi må ikke skape noen hetsstemning mot dem. Vi skal ikke bekjempe dem med de samme metodene som deres tsjekkiske [algeriske/syriske] partifeller bekjemper sine politiske motstandere. (…) De vil kunne tale og skrive fritt. (…). Vi skal kjempe [mot dem] med demokratiske midler og åndelige våpen.
Å si nok, å si fra, å sette en grense, er ikke et tegn på panikk.
Gerhardsens ord ble så virkningsfulle fordi de kom fra «innsiden». Det var arbeider mot arbeider. Det var ikke en Høyre-mann som kom med dem, eller politimesteren. Det var heller ikke menig-arbeideren. Det var Gerhardsen, lederen for det norske Arbeiderpartiet og statsministeren for landet, som tok ledelsen, og viste vei.
Som arbeiderbevegelsen var mer enn Sovjetunionen og kommunismen er islam mer enn Iran og jihadister.
Men da er det ikke nok at jeg – eller Yousef Assidiq, som skrev i Dagbladet nylig – tar den kampen.
Kjære ledere for islam i Norge, dere kan ikke bare si: «Nå må vi ta tak i dette», «vi er i dialog med alle» eller «islam betyr fred».
Mulig å kalle seg norsk og muslim
Det er dere, som ledere for islam i Norge, som må vise vei. Det er imam Mehboob ul-Rehman som skal lede. Det er imam Shah Jilani som skal slåss. Det er Usman Rana og Info Islam som skal vise vei.
Det er disse som er de religiøse og organisatoriske autoritetene, og som kan snakke deres språk. Om kufr og shirk. Sharia og sunna. Om hidyaah og jihad. Om sura Ambia og Al-Nasr. Og så videre og så videre.
Det er nå dere skal vise – med ord og i praksis – at det er mulig å elske Norge og være profetens tjener – om man så ønsker. At det er mulig å kalle seg norsk og muslim. At det er mulig å være glad i nordmenn, det norske demokratiet og islam. Eller, sagt på en annen måte, være uenig i krigen i Afghanistan uten å være islamist. Se paradoksene i internasjonal politikk uten å ty til personangrep, trusler og ekstremisme. Være for en palestinsk stat og samtidig mot jødehets.
Forgifter islam i Norge
Gerhardsens tale gjorde det klart for alle, og en gang for alle: At det var mulig å være tilhenger av den norske sosialismen uten å være kommunist. Uten å ønske revolusjon, proletariatets diktatur, kollektivisering. Nå er det dere som må vise at det er mulig å være for islam i Norge uten å være fundamentalist.
Kanskje synes dere ikke det er rettferdig at dette kreves av dere. Men det er det situasjonen krever. Slik sovjetkommunismen var en totalitær svulst som ikke kunne ignoreres, og som truet med å ødelegge den sosialismen Gerhardsen jobbet for, slik er Profetens ummah en svulst som forgifter islam i Norge.
Kampen handler om islams overlevelse i Norge. La meg for et øyeblikk blande metaforene og bruke et uttrykk Gerhardsen nok ville gjenkjent: Ekstremistene må knuses som ei lus. Derfor er min bønn: Ikke gå utenom. Denne gangen må dere gå tvers igjennom.
Denne kronikken er en forkortet versjon av en tekst som opprinnelig sto på trykk i tidsskriftet Minerva.
