Kommentar

Kjære Harry og Meghan – Look to Norway!

Når de kuleste folka rømmer monarkiet, da er det noen som sliter.

Prins Harry og hertuginne Meghan

Det er grunn til ettertanke når et symbol for den moderne og frittalende kvinnen, med sin multikulturelle bakgrunn og sitt feministiske tankegods, i løpet av mindre enn to år gir så klart uttrykk for at hun ikke utstår de trange rammene, pressen inkludert, som omgir det britiske kongehuset, skriver Agnes Moxnes.

Foto: DANIEL LEAL-OLIVAS / AFP

Meghan er en frittalende, multikulturell feminist. En moderne kvinne. Det tok det britiske kongehuset, og britisk presse, mindre enn to år å få henne til å innse at hun ikke kan utså de trange og gammeldagse rammene som omgir familien Windsor.

På den monarkiske scenen er birollene langt mer krevende enn hovedrollen.

Det er Meghan som nå beskyldes for å tappe det britiske kongehuset for den populære Harry.

Som i Storbritannia. Dronningen er sjefen. Hun drives av stor pliktfølelse, nedarvete forventninger, en arbeidsinstruks skrevet inn i loven og med Guds nåde på kjøpet.

De andre medlemmene av kongefamilien skal gjøre det dronning Elisabeth forventer: Royal work!

Ved å gjøre «the royal work», blir prinser og prinsesser viktige støttespillere for monarkiet og regenten. De bør holde seg i skinnet – også når det gjelder selvrealisering og rolleforståelse. Koste hva det koste vil.

På dårlige dager kan det sikkert oppleves som om de er monarkiets nødvendige krykker.

De skal tjene kronen og kroner.

Kanskje var det på en slik dag hertug Harry og hertuginne Meghan, eller «Sussexene» som dronningen kalte dem i går, la ut en melding på sosiale medier om at nå pakker de sakene sine og drar til Canada.

De burde ha ringt Märtha Louise først. Hun og det norske kongehuset har gått opp en løype. Det er mye å lære der. Ikke minst er det mye å lære om de fellene man kan havne i når man som kongelig vil være selvstendig, tidvis usynlig, tidvis veldig synlig og dessuten tjene sine egne penger. Lett er det ikke.

Harry er nummer seks i den britiske arverekken. Prinsesse Märtha Louise er nummer fire.

Da hun giftet seg med Ari Behn i 2002, fraskrev hun seg både tittelen Hennes Kongelige Høyhet og apanasjen. Fra og med 2005 ble fødselsdagen hennes strøket fra lista over offisielle flaggdager i Norge.

På den monarkiske scenen er birollene langt mer krevende enn hovedrollen.

Prinsessen trengte noe å gjøre, og begynte med kulturformidling. Hun holdt foredrag og ga ut bøker. Hun startet et behandlingssenter med blant annet healing – og omtalte seg selv som en som kunne se engler, snakke med de døde og å ha kunnskap om å være høysensitiv.

Alt fikk stor oppmerksomhet i norske og utenlandske medier, og naturlig nok ramlet det inn med kritikk som handlet om at hun skodde seg på sin egen posisjon, og at hun brukte prinsessetittelen for å få reklame rundt seg og sitt.

Det måtte gå sytten år før hun sluttet å bruke prinsessetittelen kommersielt. Det skjedde i august 2019 – etter en mediestorm rundt foredragsturnéen «The Princess and the Shaman».

Nå har altså dronning Elisabeth, etter et kongelig toppmøte på Sandringham i går, sagt at prins Harry skal få reise hjemmefra. Det betyr at han tar et skritt ned på den kongelige rangstigen.

De andre medlemmene av kongefamiliene skal gjøre det dronning Elisabeth forventer: Royal work!

Tittelbruk og regler for kommersiell virksomhet skal utarbeides – også for at deres tilgang til Canada skal forenkles.

Harry og Meghan skal få utvikle sin «progressive» virksomhet – uansett hva det måtte bety. De skal tjene kronen og kroner, og i tillegg drive veldedighetsarbeid. Og pendle.

Nokså motvillig ga dronningen Sussexene sin velsignelse. For helst vil hun altså ha dem nær seg, til å utføre monarkiets viktigste oppgave – å overleve.

Konger og dronninger har fra tidenes morgen hatt hovedrollen i fortellingene om livet i England. Shakespeare og BBC har gjort sitt. Fortsatt er den britiske monarken regent av «Guds nåde», men det hjelper ikke stort når livet går på tverke.

De burde ha ringt Märtha Louise først.

Det er opplagt et tegn når kongehusets yngste, deres «senior royals», de kuleste og mest selvstendige karakterene blant dem, velger å trekke seg tilbake. Det gjør Harry og Meghan. De trekker seg langt unna egen familie.

Den fulle og hele sannhet om hva som har skjedd i løpet av de siste ukene og månedene, kommer til å bli kjent.

Snakker vi om en ekte Megxit? Er det hennes skyld? Orket hun ikke flere kritiske bemerkninger fordi hun gikk uten strømper, hadde feil farge på neglelakken og gal utgave av håndvesker? Er det det blått blod er – å vite den slags? Holder det ikke å være en skuespiller i en birolle?

Det er i hvert fall Meghan som nå beskyldes for å tappe det britiske kongehuset for den populære Harry.

Det er uansett grunn til ettertanke når et symbol for den moderne og frittalende kvinnen, med sin multikulturelle bakgrunn og sitt feministiske tankegods, i løpet av mindre enn to år gir så klart uttrykk for at hun ikke utstår de trange rammene, pressen inkludert, som omgir det britiske kongehuset.

Hvis dronningen og etter hvert Charles tar disse signalene på alvor, så kan jo Meghan ha tatt hovedrollen i historien om forandring.

Men tro det den som vil.