La oss gå i spissen for å hindre hets mot homofile, lære de unge unge om hvordan mennesker må beherske seg og ta kontroll over følelsene.
Kjære Hanne Bjurstrøm: Jeg forventer at du som Likestillings- og diskrimineringsombud står med oss i kampen. Det kan virke som om du er minst like opptatt av å beskytte de konservative muslimske kreftene som nører opp under slik negativ oppførsel.
Du har markert deg i saken om muslimen som ikke vil håndhilse på kvinner og som derfor har vist seg uegnet i arbeidslivet. Når likestillingsombudet støtter en som ikke håndhilser på kvinner går det for langt. Jeg føler meg ikke trygg på at du bidrar til at politikerne setter i verk nye tiltak for å hindre trakassering av homofile med innvandrerbakgrunn. En ny rapport viser at vi har det særlig vanskelig, og den bør du ta på alvor.
Møtt med avsky
Søndag 2. desember rundt klokka 12.00 gikk mannen min og jeg ut for å spise på et sted i Oslo sentrum. På kafeen satt to unge mennesker i tjueårene. Deres reaksjon på oss var ikke til å misforstå. Den unge kvinnen sa; «jeg trives ikke lenger her». De lot maten stå, reiste seg og gikk. På veien ut sendte de stygge blikk. Da vi ikke fant den maten vi var ute etter, gikk vi like etter ut for å finne et annet sted.
Like ved kafeen stod det unge paret. Da de fikk øye på oss, begynte de å trakassere oss med ubehageligheter. Jeg spurte dem om hva dette dreide seg om, hva reagerte de på? Mannen spyttet gjentatte ganger i bakken, og uttrykte en tydelig avsky over vår homofili. Vi er to vanlige karer som ikke hadde gjort noe for å vise at vi er et par, men de kjente nok meg igjen fra media.
Hetset på åpen gate
Oppildnet av kvinnen gjorde mannen tegn til at han ville slåss. Verken jeg eller mannen min vek unna, så han ombestemte seg. Vi tok bilder av dem og sa at vi ville kontakte politiet. Jeg var kraftig provosert og markerte tydelig at deres oppførsel ikke var akseptabel. Da de begynte å gå sin vei, valgte vi å følge etter dem mens vi forsøkte å nå gjennom til politiet. Da vi var utenfor Kiwi i Oslo sentrum, kom det til en ny konfrontasjon.
Folk ble oppmerksom på krangelen, og noen bekjente tok kontakt med meg. Mens jeg snakket med dem, gikk paret. Like etterpå fikk mannen min kontakt med politiet. Han fortalte politiet hva som hadde skjedd. I og med at paret var borte, meldte han at situasjonen hadde oppløst seg.
Dagen var ødelagt
Vi leverte inn en politianmeldelse på politihuset. Politiet tok imot både den og bilder vi hadde tatt. Det viktige for oss er ikke at paret får strenge straffer, men vi ønsker å markere at de må følge norsk lov og viser homofile den respekten vi fortjener. Om ikke annet vil det i seg selv være viktig at trakasseringen blir registrert, slik at det kan bidra til at politiet får ressurser til å bekjempe hatkriminalitet.
Det er ikke første gangen vi opplever slikt, og det blir vel ikke den siste. Likevel blir vi veldig lei oss. Dagen var ødelagt. For meg som er en offentlig kjent aktivist, er slike hendelser en stor belastning som kan frembringe angst. Jeg vet aldri om det vil skje verre ting neste gang jeg beveger meg på gata.
Utspekulerte, religiøse ledere
Jeg mener at religiøse ledere og grupperinger må settes på plass. Både kristne og muslimske ledere bidrar til unge menneskers følelsesmessige kaos. Religiøse ledere er meget utspekulerte og utnytter svake mennesker i samfunnet vårt.
Lenge har jeg holdt meg hjemme. Jeg kan ha lange perioder der jeg ikke våger meg ut. Jeg føler meg ikke trygg i Oslos gater. Det samme gjelder flere av mine venninner. Jeg har skrevet til deg tidligere, om at likestilling må gjelde for alle – også de som lever under sterkt press om å bruke plagg som hijab, burka og nikab.
Samtidig er det like mange som lever i frykt for straff hvis de ikke bruker de plaggene som konservative muslimer ønsker. Jeg kjenner flere kvinner som opplever trakassering. Det er disse du burde konsentrere deg om i din rolle.
De som påfører andre frykt og smerte burde ikke få beskyttelsen din.
Det er vi andre som trenger den.
