NRK Meny
Kommentar

Kennedy samler USA

50 år etter hans død er det fortsatt uenighet om John F. Kennedys politisk betydning, men ingen synes uenige om at han betydde mye for USA.

Fresh flowers and the Roman Catholic Mass card from President John F. Kennedy's funeral have been pl

Noen har pyntet minnesmerket ved attentatstedet på Dealey-plassen i Dallas. I dag er det 50 år siden John F. Kennedy ble skutt og drept.

Foto: JIM BOURG / Reuters

Sist søndag hadde den konservative fjernsynskanalen FOX News invitert to av John F. Kennedys relativt nære slektninger til sitt formiddagsshow. Kathleen K. Townsend er niese, eldstebarnet til Robert F. Kennedy, som ble skutt og drept fem år etter sin bror. Patrick J. Kennedy er nevø og sønn av Edward Kennedy. Programleder Chris Wallace beskrev den drepte presidenten og demokraten som «en konservativ person», underforstått stod han nærmere det republikanske partiet enn dagens demokrater. Progremlederen nevnte Kennedys skattepolitikk og hans profil som «kald kriger».

Wallace forsøkte på ingen måte å provosere de inviterte slektningene, men Kathleen, som har en politisk fortid som demokratisk guvernør i Maryland, fant grunn til å minne om at marginalskatten den gang var 90 prosent, og det JFK gjorde var å senke den til 70 prosent. Det er flere titalls prosentpoeng fra dagens skattenivå på 22 prosent. Patrick la vekt på JFKs visjonære natur, og hans ønske om å samle alle amerikanere.

Men FOX-programlederen illustrerer en trend i de hundretalls timene og spaltemetrene som har vært viet femtiårsdagen for drapet på Kennedy, nemlig at han er «alles», og alle finner noe ved hans person eller hans politikk som underbygger egne idealer.

SE OGSÅ: Drapet på Kennedy i video og bilder

Fredskorps og anti-kommunisme

Den liberale fjernsynskanalen CNN har sluppet til mange stemmer som vektlegger Kennedy som borgerrettighetsforkjemper og fredsforkjemper. En godt voksen kvinne fortalte denne uka om hvordan JFK hadde inspirert henne til å reise til Afrika for det nyopprettede Fredskorpset, og hvordan det hadde preget hennes liv. Allerede før han var valgt foreslo Kennedy å opprette et fredskorps der unge mennesker kunne bruke sin utdannelse til å hjelpe folk i de fattige delene av verden. Men hans forslag hadde en klar anti-kommunistisk undertone som ofte glemmes. Kennedy argumenterte med at Sovjetunionen hadde «hundrevis av menn og kvinner, vitenskapsfolk, fysikere, lærere, ingeniører, doktorer og sykepleiere (…) som er villige til å tilbringe sine liv i utlandet for å tjene verdenskommunismen». USA hadde ikke noe tilsvarende, og opprettelsen av Fredskorpset var noe av det første han tok fatt på etter at han var tatt i ed. I 20 år var det amerikanske Fredskorpset et eksplisitt instrument i amerikanske utenrikspolitikk, underlagt utenriksdepartementet.

Det er ingen tvil om at JFK var innbitt anti-kommunist.

Gro Holm

Det er ingen tvil om at JFK var innbitt anti-kommunist, samtidig som han viste seg som en pragmatiker under Cuba-krisen. Han ønsket ikke krig, derfor valgte han ikke å lytte til dem i regjeringen og i forsvarsledelsen som argumenterte for å bruke militærmakt mot russerne. Men hans klare anti-kommunisme er noe av grunnen til at han i dag omfavnes også av medier og politikere langt til høyre.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Idealistisk maktpolitiker?

JFKs enke, Jackie Kennedy, var svært bevisst på at ettermælet var viktig. Derfor fikk hun hjelp av en journalist i Life Magazine til å skape en myte som fortsatt lever videre i disse dagenes dekning av presidentdrapet. Kennedy skal ha elsket å lytte til musikken fra musikalen «Camelot» som gikk på Broadway på begynnelsen av 1960-tallet. Den handler om Kong Arthur, som fremstilles som en meget idealistisk og rettskaffen leder for «ridderne av det runde bord». Like før Arthur dør på scenen, synger han om sin egen epoke som «Camelot», den gylne epoken i landets historie. I andre versjoner av Kong Arthur-mytologien er han langt mindre sympatisk enn i musikalen, men det spiller ingen rolle i denne sammenhengen. For Jackie lyktes gjennom sitt intervju med analogien. Kennedys to og et halvt år som president er for mange fortsatt USAs «Camelot», en gyllen epoke full av håp.

Kennedys to og et halvt år som president er for mange fortsatt USAs ‘Camelot’, en gyllen epoke full av håp.

Gro Holm

I virkeligheten var han mye mer maktpolitiker enn idealist, skriver historikeren Larry J. Sabato i avisa USA Today. Sabato har nylig publisert en bok om «The Kennedy Half Century». Foruten å være svoren anti-kommunist, var Kennedy for et sterkt forsvar, pro-buisness, for harde virkemidler mot kriminalitet og villig til å kompromisse når det gjaldt borgerrettigheter. Romfartsprogrammet og målet om å være først på månen hang for Kennedy sterkt sammen med overbevisningen om at kommunistene ikke måtte gå av med seieren i verdensrommet.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Aristokrati og nepotisme

Kennedys ønske om å bli president sprang ut av faren Joseph Kennedys oppfatning om at det var bare naturlig at det var helt naturlig at en Kennedy erobret den øverste politiske posten i landet. Det passet deres økonomiske velstand og intellektuelle overlegenhet. Like naturlig var det at broren, Robert, ble justisminister i sin JFKs regjering. Nepotisme? Ja, men den kritikken bekymret ikke Kennedy-familien, mener Sabato. Valgseieren var dessuten en del av oppgjøret med den evige protestantiske dominansen i Det Hvite Hus. John F. Kennedy var første katolske president i USA.

Om igjen og om igjen viste CNN et bilde av Bill Clinton som ung student, der han hilser på president Kennedy. Det ble snakket om ‘kongerekkefølge’ fra studio.

Gro Holm

Onsdag i denne uka la president Barack Obama ned krans ved den evige ild på Kennedys grav på Arlington-kirkegården like ved hovedstaden. CNN hadde bildene fra graven liggende ute i over en time før presidentparet ankom. Barack og Michele var dessuten ikke alene, med seg hadde de Bill og Hillary Clinton. Om igjen og om igjen viste CNN et bilde av Bill Clinton som ung student, der han hilser på president Kennedy. Det ble snakket om «kongerekkefølge» fra studio.

John og Jackie var det nærmeste en er kommet et kongepar i USA, sa programlederen.

Konspirasjon og rosa drakt

Først 150 år etter drapet, i 2103, skal den mye omtale, ikoniske, blodige rosa drakten Jackie hadde på seg da mannen ble skutt hentes ut av oppbevaringshvelvet og stilles ut. Kanskje er amerikanerne da også endelig ferdige med å diskutere om hvorvidt Lee Harry Oswald var alene om drapet, eller om han var redskap for en konspirasjon, kommunistisk eller ikke-kommunistisk.

Det er nemlig svært mange amerikanere, inkludert utenriksminister John Kerry, som har vanskelig for å akseptere at drapet på en president, og ikke en hvilken som helst president, kan være én manns verk.

Men dét har skjedd før i amerikansk historie. Det skjer forhåpentligvis ikke igjen.