NRK Meny
Kronikk

Kast ut kildesorteringen

I lang tid har nordmenn blitt indoktrinert til å kildesortere. Nå er det på tide å legge miljøoppdragelsen bak oss, og heller fokusere på det som faktisk fungerer.

From InfoDispatcher.SingleFileImporter

Trenger vi egentlig å sortere avfallet vårt, når maskiner i dag gjør jobben raskere og bedre? 'Schrødingers katt' laget denne reportasjen om et nytt sorteringsanlegg i Follo.

Første gang jeg ble bevisst på miljøutfordringene var da jeg var rundt 15 år gammel. Det var helt på tampen av åttitallet; ozonlaget gapte over polene, atmosfæren overdrev sin rolle som drivhus, sprayboksene med KFK som drivgass var ladde pistoler mot jordens tinning, og katalysator var noe alle snille biler måtte ha.

Vi lærte om miljøvern på skolen, av foreldrene våre, fra ungdomsmagasiner, NRK, bøker, Bellona, og Blekkulf. Hverdagen var full av miljøvern, og vi vokste opp til å bli ansvarlige miljøborgere i et miljømessig foregangsland; oljenasjonen Norge.

Beklager Blekkulf, for jeg har syndet, og jeg er langt fra alene om det.

Gunnar Tjomlid, skribent

Ett av mange miljøtiltak som skulle redde oss, var å sortere søppelet vårt. Og vi er blitt flinke til dette, godt opplærte som vi tross alt er. I de fleste kommuner passer innbyggerne nå på å sortere sitt søppel i plastavfall, matavfall, restavfall, papir, papp, drikkekartong, glass, metall, farlig avfall, brukbare klær og pant. Det er nesten så man hører moder jord sukke av tilfredshet.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Jeg jukser ofte

Og her er det på tide å komme med en innrømmelse: Jeg jukser ofte. Det blir for mye styr, og jeg orker rett og slett ikke bruke tid på å sortere søppelet mitt. Beklager Blekkulf, for jeg har syndet, og jeg er langt fra alene om det.

Problemet er at mennesker er grunnleggende late. Vi liker å slippe unna med minst mulig innsats, noe som ofte er en fornuftig overlevelsesstrategi. Det må vi ta konsekvensene av, og tilrettelegge for miljøtiltak som fungerer på tross av vår latskap og slurv.

Frekke Follo har gjort det

Nå har kommunene i Follo gjort det. De har vært frekke nok til å investere i et avfallsanlegg som sorterer maskinelt slik at innbyggerne selv slipper.

SE REPORTASJE OM ANLEGGET ØVERST I DENNE SAKEN

I kommunene som er med i Kretsløp Follo kan de nå kaste matavfall, plast og ufarlig restavfall i en og samme beholder. Det gir større brukervennlighet, mindre transport, og bedre avfallssortering.

Det får da være måte på hvor progressive man skal være, og det sitter langt inne å skulle legge all forbrukeroppdragelse på hylla på en gang.

Gunnar Tjomlid, skribent

Denne teknologien er relativt ny i Norge, men hundrevis av andre avfallsanlegg i Europa og USA har allerede satset på såkalt MBT – Mekanisk Biologisk Teknologi. Slik sentralsortering er effektiv, med en utsorteringsgrad av plast og matavfall rundt dobbelt så høy som det man klarer med vanlig kildesortering. Ifølge utprøving gjort av bransjeorganisasjonen Avfall Norge gir MBT redusert mengde avfall til forbrenning, høyere brennverdi for brensel, økt utsortering av metall og plast, og flere andre fordeler.

Follo har tatt et solid steg fremover, men de kunne gått enda lenger. Tar man spranget fullt ut kan maskinene også skille ut papir, papp, plastbelagt kartong, metall og plastflasker fra avfallet. Men det anses for å være litt for dristig foreløpig.

Det får da være måte på hvor progressive man skal være, og det sitter langt inne å skulle legge all forbrukeroppdragelse på hylla på en gang.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Ikke alle er begeistret

Teknologien virker, og den gjør en bedre jobb enn det vi mennesker selv klarer.

Men ikke alle er like begeistret for dette. Enkelte politikere, så vel som Avfall Norge selv, er kritiske, blant annet fordi dette føles feil. Det føles feil å la folk slippe å kildesortere avfallet sitt. Det føles som et steg tilbake. Dette handler om verdier. De siste 25 år har vi blitt så indoktrinerte med at sortering av søppel er helt sentralt for å redde verden at det å la mennesker atter en gang kaste bleier, plastemballasje, brødskorper, gamle sko, tørkepapir og gamle gummileketøy i en og samme søppelpose føles som et sakte selvmord.

Det er på tide å legge miljøoppdragelsen bak oss, og heller fokusere på det som faktisk fungerer.

Gunnar Tjomlid, skribent

Og vi liker ikke at maskiner gjør en bedre jobb enn oss selv. Vi liker ikke at den varme feelgood-følelsen av å sortere søppel erstattes av kald mekanikk. Ja, vi er faktisk villige til å ofre miljøet for å beholde følelsen av at vi redder miljøet.

Det er på tide å legge miljøoppdragelsen bak oss, og heller fokusere på det som faktisk fungerer. Vi er blitt bevisstgjorte, og det er positivt, men hvis sentralsortering er bedre enn kildesortering må vi tåle å innse at det er fremtidens løsning. Det er der vi bør bruke pengene, og vi kan ikke la tradisjoner og følelser hindre viktige fremskritt.

Men er det ikke egentlig meningsløst?

Likevel sitter jeg igjen med en følelse av at det hele er storm i et vannglass. Motivasjonen for å bli en bedre borger av vårt moderne sorteringssamfunn hadde vært større om jeg hadde tro på miljøeffekten av sorteringen. Det har jeg ikke.

Miljøutslippene fra husholdningsavfall utgjør bare rundt én prosent av de totale utslipp. Er det virkelig her vi skal sette inn klimastøtet? Det virker litt meningsløst, og uansett hvilken løsning man velger så er forskjellene i det totale klimaregnskapet marginale.

Jeg applauderer likevel Follo som tør å satse fremtidsrettet, og jeg håper flere kommuner velger å følge Follo sitt eksempel hvis de har valgmuligheten. Den gamle sorteringsmentaliteten er moden for søppeldynga.