I mange hjem er det nå lørdag hver eneste dag, og det er neppe for å være ondsinnet at flere deler sin bekymring over hva som skjer med den stillesittende karantekroppen.
Men på NRK reagerer blant andre rådgiver i Spiseforstyrrelsesforeningen, Carina Elisabeth Carlsen, på tjukkasvitser om «koronakroppen», der man latterliggjør overvekt. Koronatjukk, koronakiloene og karantenefeit er ord som florerer.
«Fatshaming» er ikke et nytt fenomen. Mange ord kan treffe som en flat hånd i ansiktet, og derfor skal man alltid tenke over hvordan man ordlegger seg. Jeg har selv kjent på følelsen av å være mindre verdt som overvektig. Jeg har kjent på skammen fordi kroppen min viste at jeg ikke hadde selvkontroll, og har skrevet bok om mitt liv som tjukkas.
Men selv om jeg vet at ordene kan svi, er det ikke til å komme forbi at både «koronakilo» og «koronakropp» fort kan bli en konsekvens av tingenes tilstand. Eller stillstand om en vil.
Godteri hver dag
Mange får levert varer på døren nå om dagen, for å unngå butikken. En av hjemkjøringstjenestene melder om en økning på 34 prosent i salg av snacks og godteri. Vinmonopolet melder også om et økt salg. Tall fra AC Nielsen viser en volumøkning på nesten 50 prosent for salg av sukkervarer sammenlignet med tilsvarende uker i fjor.
I tillegg er vi mye hjemme, og vi sitter mer i ro. Etter at boder og klesskap er ryddet, er det ikke så mye mer å ta seg til - og man havner fort i sofaen. Barna mister leken i skolegården, og vi voksne mister spaserturen til jobb eller kollektivtransport, og annen daglig aktivitet.
Det å gå en tur oppleves litt som en risikosport eller hinderløype, og mange vegrer seg å ta den turen – fordi man er redd for smitte. Alle treningsstudioer er stengt, og strømmetjenestene har gode dager.
Om hver eneste dag i hjemmekarantene leves som om det er lørdag, med noe ekstra godt til middag og litt godterier på kvelden, så setter det fort spor når aktiviteten begrenser seg til å gå mellom stua og kjøkkenet.
Fedmeepidemi
Kombinasjonen av et mer usunt kosthold og mindre bevegelse gir ikke positive helsegevinster. Hverken på kort eller lang sikt.
For det er langt enklere å etablere en dårlig vane enn å bli kvitt den. Det vet alle som har forsøkt å slutte å røyke, endre kostholdet til det bedre, eller etablere gode treningsrutiner.
Man skal selvsagt ha det så hyggelig man kan i karantenetiden, men for mye kos kan forsterke et allerede eksisterende folkehelseproblem. Norge er ett av landene i Europa som har hatt størst økning i forekomsten av fedme de siste årene.
I dag har over 23 prosent av alle nordmenn fedme. Det er nær én million mennesker. Dette koster samfunnet 68 milliarder kroner i året.
Sist uke kunne man også lese at forskning gjort ved HUNT forskningssenter viser at midjemålet til unge jenter har økt med ti centimeter siden 1980-tallet. Derfor må man ta noen grep for at koronapandemien ikke blir etterfulgt av en fedmeepidemi.
Denne situasjonen kan være den nye normalen en god stund fremover. Da vil det også være riktig å skru til i kommunikasjonsarbeidet rundt kosthold og mosjon.
Trenger et puff
At det har vært særdeles travle dager for helsemyndighetene er utvilsomt, men situasjonen nå kan se ut til å ha stabilisert seg noe, kan man også sette inn krefter på å motivere befolkningen til en sunnest mulig hverdag. For det er jo ikke slik at målsettingen om fem om dagen og tretti minutters fysisk aktivitet ikke gjelder nå også – heller tvert imot.
Når folk poster mye om både «koronakilo» og «karantenekropp», kan det også sees som et tegn på at det er en utfordring folk flest er klar over, og at de trenger det lille puffet til å gjøre noe med det. For jeg tror ikke at det er ondsinnet.
Det er jo veldig få av oss som er sånn helt fornøyd med kroppen vår, så når man omtaler sin egen kropp som «koronatjukk», så kan det også være en forsvarsmekanisme, ikke et forsøk på å mobbe dem som sliter med eget selvbilde.
- Les også:
