Kaospilotens jobbintervju

Det er den mest komplekse lederjobben i Norge. Den består i å lede landet med praktisk politikk for det daglige tuftet på visjoner for det langsiktige. Å styre et regjeringslag i tykt, tynt og interne stridigheter. Å ta kamper i Stortinget, Dagsnytt Atten og i møte med helt vanlige folk. Realisere politikken du har drømt om og håndtere kriser du ikke hadde fantasi til å frykte.

Til det store jobbintervjuet fra «Studentersamfundet i Trondhjem» stilte hun som har hatt jobben i åtte år. Han som så gjerne skulle hatt den i fire år. Og han som sendte inn søknad den 5. juni i år.

• LES OGSÅ: Støre vil innføre «hen», Solberg og Vedum er tvilende

Støre som kaospilot

Det er 2.879 dager siden Arbeiderpartiet styrte Norge. Om noen dager er det Jonas Gahr Støres siste sjanse til å få den jobben partiet er avhengig av at han får. Det ser lysere ut enn noen gang på Støres lange reise mot målet.

Støre er nær og personlig når han snakker med pappaen til Afghanistan-veteranen. Han er offensiv i duell med Erna Solberg om permitteringsreglene. Han viser lave skuldre, men politisk fasthet i duell mot Vedum.

Det har vært mange motbakker for Støre på veien hit. Hans evne til å styre i motgang har vært greit testet, for å si det slik. Etter valgnederlaget i 2017 var det ikke bare Giske-saken, men også en politisk oppvask og veivalg i partiet. Å sveise sammen Ap til å fremstå som ett lag, var ingen enkel jobb.

På den ene siden kan man si at Støre har ryddet og ledet som best han har kunnet i et ekstremt krevende landskap. Det er riktig.

På den andre siden kan man si at på denne veien har Støre ved noen korsveier vist at han ikke har sett størrelsen og helheten på konfliktlinjer og potensielle problemer i eget parti. I krisesaker og politisk dynamikk. Det er også en del av bildet.

Støre har også vist at det å drive tøffe politiske forhandlinger, å utnytte det politiske spillet og handlingsrommet i parlamentet, har vært noe han har måttet lære seg i årene etter regjeringsavgangen.

Å være parlamentariker er en egen rolle og parlamentet en egen arena. Å forstå dette inn og ut er avgjørende for å lykkes som topp-politiker. Støre har mindre fartstid enn Erna Solberg og Jens Stoltenberg, for eksempel. Å lede et departement, en organisasjon eller annen viktig ledererfaring er ikke nødvendigvis nok.

Skulle Jonas Gahr Støre bli statsminister blir det sannsynligvis for en regjering bestående av flere partier. Det kan bli for en mindretallsregjering som må søke støtte hos partier i Stortinget.

Hans evne til å forhandle og søke støtte og se løsninger vil bli testet i et tempo og omfang han aldri før har opplevd. Hans evne til å lytte og lede vil bli det samme. Jonas Gahr Støre må være norsk politikks store kaospilot som klarer å navigere et krevende lag når det stormer som verst.

Mange ledere må vise klasse. Det har ofte virket som om det viktigste for Støre er å motbevise at klassetilhørigheten ikke er feil, kunstig eller tilgjort. Det er lenge siden Jonas Gahr Superstar var utenriksminister og mer populær enn statsminister Stoltenberg. Imaget som lite folkelig, rik, ikke en av oss, vinglete og svevende har blitt en hemsko.

Denne valgkampen har det snudd. Det kom også til syne under kveldens debatt. Støre har snert, er offensiv, virker trygg og avslappet. Man kan ikke fake lave skuldre, Støre går inn i denne valgkampen med tro på politikken og trygghet for laget han leder. Den virker gjensidig. Det gjør både Ap og Støre klarere for makt enn de var i 2017.

• LES OGSÅ: Føderefset Erna: – Tror du vi blør saktere i distriktene?

En divisjon opp for Vedum

Trygve Slagsvold Vedum har på sitt beste briljert i partilederdebatter når han har kritisert regjeringens politikk. Hans historiefortelling om hva som, etter hans og Sps mening, er galt med Norge er et glansnummer. Partiledertalen fra hjemgården er kommunikasjon på sitt ypperste.

Å stille i en statsministerdebatt er en litt annen liga. Det krever politisk bredde. Konkrete løsninger. Samlende retorikk.

Kveldens statsministerdebatt gav Vedum en grei jobb med å kritisere nedleggelsen av studiestedet Nesna. Sp har godt hardt ut i den saken. Vedum er konkret og god i kritikken og viser eksempler, men klarer også å gjøre det til en større strukturdebatt.

Vedum om en tredje kjønnskategori viste en politiker på bortebane.

For min del var det knyttet spenning til duellen mellom Vedum og Støre om EØS. Ikke bare på grunn av tematikken, men vel så mye å se på intensiteten i duellen mellom de to.

Støre var offensiv, det hadde han ikke nødvendigvis hatt selvtillit til rundt årsskiftet da partiene var jevnstore. Vedum var ikke så kategorisk, det hadde han vært da partiet var i vekst og før kritikken om at dette ville sette distriktene i fare, ble et ankepunkt. Nå er Vedum opptatt av å svare både EØS-kritikerne og de som er avhengige av avtalen.

LES OGSÅ:

Den umulige tredjeperioden

Erna Solberg har den tøffeste jobben i et jobbintervju etter åtte år i jobben man kjemper om. Det er lett å fremstå som systemforsvarer. Solbergs nærkamp om fødeomsorgen viste det kanskje best i kveld.

Å få den tredje perioden sammenhengende, det andre gjenvalget, er regnet for å være politisk umulig i vår tid. Det er mange faktorer som skal til for at det blir borgerlig flertall, men det gir Solberg en boost at Støres drømmeregjering ikke nødvendigvis får flertall.

Solberg er detaljrik og tidvis retthaversk. Hun er samtidig konkret og kontant.

Dagens viktigste og nok mest nødvendigste erkjennelse fra Solberg handler om det minst politiserte så langt i valgkampen. Regjeringens pandemihåndtering.

Solberg innrømmer at «grønt nivå» har vært for kaotisk på landets skoler og at testsystemet ikke har fungert godt nok.