Kronikk

Kaos i topplokket

Jeg har en slags selvlært doktorgrad i hvor stresset man blir når oppgavene blir så mange og uoverskuelige at jeg velger å gjøre ingenting. Løsningen er forbausende enkel.

Johanne Refseth

Det å ha en sånn udefinerbar haug med «jeg har masse å gjøre» kan i neste omgang føre til at man ikke gjør noe i det hele tatt. Og du ender med å se Netflix i stedet, skriver psykolog Johanne Refseth.

Foto: Privat

Dette er en liten tekst som kan spare deg for noen psykologtimer.

Du vet den haugen med ting du skulle ha gjort som bare blir større? Som henger over deg, dag etter dag og gjør at du aldri helt slapper av.

Aldri er helt til stede.

Eller hva med den konstante dårlige samvittigheten for alt du skulle gjort. Kombinert med den ekle følelsen når du mister overblikket, glemmer ting og utsetter enda mer, mens uroen bygger seg opp på innsiden.

Oppgavelisten blir så stor og uendelig at du ender med å se Netflix i stedet.

Sagt på en annen måte: Når stress og angst kommer av praktiske, ikke psykiske problemer.

Mange sliter med uro, stress og søvnmangel rett og slett fordi de har sykt mye å gjøre.

Problemet er ikke nødvendigvis at de har mye å gjøre, men at de ikke har overblikk over hva de skal gjøre og når de skal gjøre det.

Det å ha en sånn udefinerbar haug med «jeg har masse å gjøre» kan i neste omgang føre til at man ikke gjør noe i det hele tatt. Ja, du vet, når oppgavelisten blir en stor, uoverskuelig ball av umulig, og du ender med å se Netflix i stedet.

Det var en nydelig ro i å slutte å late som om jeg husket.

Eller hva med denne klassikeren: når man ligger og skal sove og hjernen (som elegant nok har slettet all relevant info om hva du skulle gjøre, når du faktisk kunne gjøre det), begynner å hente frem minnet om disse baderomsflisene som skulle vært bestilt for en uke siden.

Ingen sover så godt som når man egentlig burde bestilt baderomsfliser.

Johanne Refseth på instagram

Dobbeltmoralen er også den beste moralen mener instagram-psykologen som i arbeidet med denne teksten ikke helt klarer å strukturere tiden sin.

Foto: Privat

«Jøss, det høres ut som du vet mye om dette», tenker du kanskje. Jepp, det stemmer. Som minst i en søskenflokk på fire, der to av oss har fått nøyaktig null evne til å strukturere oss selv.

Det er i prinsippet det samme som å lage et budsjett, bare over tiden din.

Jeg har faktisk en slags selvlært doktorgrad i hvor stresset man kan bli av å vite at man sikkert har glemt noe, uten å vite hva. Enda mer arvelig belastet er broren min, tidligere kjent som Kaos-Karl Ivar.

Kaos fordi uansett hvor han gikk så fulgte et slags hektisk stress; elendig tidsplanlegging, løping etter busser, spørsmål om hvor nøkler/mobil/datteren var.

Stressende? Jepp. Bekymrende? Uten tvil. Men var det et psykisk problem? Neppe.

Og ja, for dere flisespikkere der ute, så stemmer det at man kan definere psykisk problem som bredere enn jeg gjør her. Det stemmer også at noen faktisk kan ha ulike nevrologiske problemer som kan gi disse symptomene, men det er ikke det denne kronikken handler om.

Dette er en liten tekst som kan spare deg for noen psykologtimer.

Det var vel i 2017 at brodern hadde funnet ut at han rett og slett måtte strukturere livet sitt på en annen måte.

Jeg stod i leiligheten hans i Berlin, som var ugjenkjennelig etter at systemet med stor S hadde inntatt den. «Du må bli din egen sjef», sa han. Jeg gadd ikke høre på (han er tross alt storebroren min, det er viktig at han ikke har rett). Eller, jeg hørte. I hemmelighet.

Lagde overblikk over hva jeg skulle gjøre, prioriterte oppgaver, tenkte igjennom hva som virkelig betydde noe for meg.

Strukturerte en ellers kaotisk, men kreativ hverdag.

Det er i prinsippet det samme som å lage et budsjett, bare over tiden din. Et tidsbudsjett. Det er det du egentlig burde gjort da du lå på sofaen og så Netflix, fordi «mye å gjøre» hadde vokst deg over hodet.

Når stress og angst kommer av praktiske, ikke psykiske problemer.

Saken er at selv om du har et tidsbudsjett som går i minus, så er det bedre å vite det og gjøre noe med det, enn å ligge på sofaen og gå enda mer i minus.

En annen ting brodern fikk meg til å gjøre, var å skrive ned ting jeg skulle huske.

Samboeren min husker ting, han kan dra på butikken for å kjøpe flyttekasser, en tube lim og sparkel, og faktisk ende opp med å kjøpe flyttekasser, en tube lim og sparkel.

Når stress og angst kommer av praktiske, ikke psykiske problemer.

Jeg drar på butikken i samme ærend og kommer hjem med lim, smør, to trehyller og en ny, god ide til videoforedraget mitt.

Det var en nydelig ro i å slutte å late som om jeg husket, og i stedet innse at hjernen min bare lagrer de virkelig viktige tingene: som de beste Vazelina Bilopphøggers-tekstene, og at jeg skal på telttur til høsten (der jeg glemmer å kjøpe inn turmat).

Resten måtte på en liste.

Og stresset forsvant.

For det er ikke alt stress som handler om vonde opplevelser, negative tankemønster eller følelser vi helst ikke vil vite av.

Det finnes faktisk en quick fix for angst og bekymring.

En del stress og angst handler om mangel på struktur og overblikk. Og det kureres med nettopp struktur og overblikk.

Med andre ord: Der sparte du de psykologtimene, you're welcome!

Les også: