Hopp til innhold
Kronikk

Kantinas makt

Den som ikke drikker i russetida, bryter med normalen. Det er en vei til utenforskap.

Russ med en kasse øl ill.foto

Nesten tre av fire unge mellom 16 og 19 mener at det er forventet å drikke alkohol i russetiden. De som ikke drikker, faller lett utenfor, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Berit Keilen / NTB

I kantina på en videregående skole sitter en andreklassing i en fritime og jobber med skolearbeid. Ti minutter før det ringer ut til matpause pakker hun raskt sammen sakene sine og går. Er hun for treig med å forlate området risikerer hun nemlig å bli kastet mat eller stygge blikk på.

Når kantinas VIP-er ankommer, gjelder det altså å holde seg utenfor, om du ikke er innafor, da.

I kantinehierarkiet er du innafor om du er på en planlagt russebussgruppe, har bestått festeaudition, og viktigst – har lært å drikke. Da kan du henge her.

Det høres ut som en scene fra en amerikansk high school-film, men det er en ekte historie fra en ekte norsk videregående skole, fortalt av en ekte andreklassing.

Antageligvis er det mange flere av disse kantinene. Det kan høres ganske sinnssykt ut, men vi vet at for mange elever i videregående skole er dette en del av hverdagen.

Mange har gruet seg til feiringen fordi de er redde for å føle seg utenfor.

En ny undersøkelse gjennomført av Ipsos for Blå Kors, viser at nesten tre av fire unge mellom 16 og 19 år mener at det er forventet å drikke alkohol i russetiden. Det betyr at det å være den som ikke drikker alkohol bryter med normalen, og gjør at en del kanskje heller drikker for å bestå festeprøven. Eller for å unngå å bli kastet mat på om du sitter i kantina på feil tidspunkt.

Det er flere innganger til utenforskap på i russetiden. En av dem er å ikke drikke alkohol.

Kultur eller ukultur?

Er russetiden for alle? spurte Fredrik Solvang i Debatten på NRK i opptakten av russetiden, og gikk dermed i dybden på en utrolig viktig debatt om utenforskap.

Russetiden er en etterlengtet og vel fortjent feiring av 13 års skolegang, og bidrar til fellesskap og samhold. For mange. For noen handler russetiden dessverre i stor grad om å føle seg utenfor. Noen av de mange som opplever utenforskap, gjør det fordi de ikke har lyst på alkohol.

Jenter opplever drikkepress i større grad enn gutter.

I norsk kultur forbindes det å drikke alkohol som regel med fest, hygge og gøy. Programleder Leo Ajkic har undersøkt akkurat dette i NRK-serien «Rus». Han peker på at alkohol forbindes veldig sterkt med kulturen vår, men spør om vi ikke også bør kalle det en ukultur?

I en tidligere undersøkelse fra Blå Kors om alkoholvaner i den voksne befolkningen, er det særlig den yngste målgruppen som skiller seg ut når det gjelder drikkepress.

Over halvparten av unge voksne mellom 18 og 29 år er nemlig enige om at de som ikke drikker alkohol blir ekskludert i sosiale sammenhenger. Vi vet at dette også gjelder i russetiden.

Må ha en grunn til å ikke drikke

Mange elever har gruet seg til denne feiringen fordi de er redde for å føle seg utenfor. Noen har gruet seg i flere år.

Over halvparten av unge mellom 16 og 19 år sier i undersøkelsen at de har opplevd drikkepress. Jenter opplever drikkepress i større grad enn gutter.

Frihet er ikke bare frihet til å drikke, men også frihet til å la være.

For de aller fleste som skal feire 13 års skolegang er russetiden noe de ser fram til, men noen ser på dette som en periode som i liten grad er inkluderende dersom du ikke drikker alkohol.

Spør vi russen om det er drikkepress er det særlig det «indirekte» drikkepresset de forteller om. Det å drikke alkohol er så normalisert og man må ofte ha en god grunn til å ikke drikke. Hvis ikke er det litt merkelig for mange. Om ikke tabu.

«Ikke helt den samme stemningen»

Russetiden er et perfekt eksempel på hva rus og fest er. Man kler seg i samme drakter og inngår i et stort kollektiv. Et fellesskap.

Tre av fire unge mener at det er forventet å drikke i russetiden.

Allikevel – jo sterkere dette fellesskapet er, desto mer synlig og større blir gapet mellom de som er inkludert og de som står utenfor.

«Bare så det er sagt: Det går fint an å feste uten å drikke!» presiserer Aijkic avslutningsvis i NRK-serien «Rus». Men når han spør russen om festen blir like bra uten alkohol, svarer de at; «Nei, dessverre, det blir ikke helt den samme stemningen da.»

Forventningen til å drikke alkohol er ekstra høy i russetiden sammenlignet med andre festlige sammenhenger. Noen ganger så høy at inngangsbilletten til kantina avhenger av hvor «god» du er til å drikke.

Det er flere innganger til utenforskap. En av dem er å ikke drikke.

Vi trenger en holdningsendring. Vi må bli vant til at folk ikke drikker alkohol, vi må vise hensyn og la folk bestemme selv uten at det skal sette dem utenfor fellesskapet. Frihet er ikke bare frihet til å drikke, men også frihet til å la være.

Og likevel få en plass i kantina.