Kanskje må Listhaug endre seg

Sylvi Listhaug har ledet Frp i 51 uker. Stortingsvalget i fjor var ikke så viktig for Frp, som hadde forlatt Solberg-regjeringen. Det har hele tiden vært underforstått at Listhaugs ledergjerning handler om et parti som må finne seg selv på nytt.

Gjennom vinteren og frem mot den neste har det viktigste for Frp å se seg i speilet og drive organisasjonsutvikling.

Carl I. Hagens (partiformann fra 1978-2006) protestparti ble tatt inn i regjeringskontorene av Siv Jensen (partileder fra 2006 til 2021).

Nå må Sylvi Listhaugs Frp definere sitt handlingsrom for hvordan potensielle velgere skal se på partiet.

• Med hvor stor utestemme skal Frp drive opposisjonspolitikk?
• Skal partiet søke makt?
• Vil partiets uttrykk og image fra tiden før og under Solberg-regjeringen måtte justeres for å nå nye velgergrupper?

Avgjørende for norsk politikk

Frp er avhengige av å oppfattes som en motpol i norsk politikk. De trenger å slå hardt for å være noe annet. Samtidig ser mange nå annerledes på et parti som har sittet ved makten selv.

• Frp vil fortsette å være strengest i innvandringspolitikken.
• Frp vil ha minst mulig skatter, avgifter, forbud og statlige inngrep.
• Frp vil noe helt annet i klimapolitikken enn Høyre.

Men hvordan skal partiet tilpasse seg en ny tid med en ny leder og et nytt politisk prosjekt, uten å miste seg selv?

Frps pågående, interne gruppearbeid på sikt avgjørende for norsk politikk. Man kommer ikke fra at hvordan Listhaugs Frp blir seende ut vil ha alt å si for om Høyre kommer til makten i viktige storbyer neste år. Og om Støre-regjeringen avløses i 2025.

Det er ikke nok at Høyre gjør det veldig godt, hvis ikke også Frp vokser betydelig.

Systemkritikk og primærstandpunkt

Frp har alltid vært gode på generell systemkritikk. Nå har partiet i svært nær historie hatt alle muligheter til å endre systemet selv.

Frp har alltid vært opptatt av sine egne primærstandpunkt og løsninger de står alene om. Det må vektes mot det å søke sammen og få gjennomslag med andre partier.

Frp var lenge et byparti, men har mistet grepet om storbyene og velgere med høyere utdanning. Partiet må bestemme seg for hvem de vil nå frem til og hvilke virkemidler som kreves.

For Frp har det aldri vært viktig å «ha makt for maktens skyld», men har også sett hvilke gjennomslag man får ved å sitte i posisjon.

Partiet har ett år på seg for å legge sin strategi for kommunestyrevalget i 2023 og stortingsvalget i 2025.

Frp gikk ut av regjering på en enkeltsak. Det handlet også om hvordan regjeringsdeltakelsen slet på partiorganisasjonen og at et politisk samarbeid med KrF og Venstre ble krevende. For alle parter.

Uansett fremtidige valgresultat kommer man neppe fra at Høyre og resten av ikke-sosialistisk side MÅ forholde seg til Frp på en eller annen måte. Det må også Frp forholde seg til, all den tid partiet ikke ønsker at Ap skal sitte med makta.

Elsket og hatet

Sylvi Listhaug har i mange år vært en personifisering av hvordan det hardtslående, kompromissløse, kritiske og folkelige partiet har vært. Hun har lenge vært blant partiets mest populære og en betydelig velgermagnet. Elsket og hatet. Omstridt og kontroversiell.

Som partileder har hun naturlig nok blitt mindre ensakspolitiker enn hun var som innvandringsminister. Hun er fortsatt frisk med adjektivene, men som partileder har hun en mer ansvarlig rolle både internt og utad.

I Listhaugs ledertid har pandemi og krig påvirket opposisjonens handlingsrom. Uansett har vi sett et Frp som ikke nødvendigvis jakter raske presseoppslag med enkle løsninger, men leter etter en langsiktig politisk sakseierskap, særlig i helsepolitikken og som motstander av de andre partienes (inkludert Høyres) klimapolitikk.

Partiet er i mindre grad enn Høyre forsvarer av alt Solberg-regjeringen stod for, men selvkritikk og nyorientering biter ikke helt på velgerne. Foreløpig.

At Frp ikke har økt mer mens Sp er mer enn halvert, er verdt å merke seg.

Listhaugs Frp kan fort være tjent med at også folks etterlatte inntrykk av Sylvi Listhaug blir justert i tråd med hva som er partiets politiske prosjekt.

Hvis partiet skal nå frem til nye velgergrupper er det vesentlig hvordan partiet kommuniserer. Hvordan partiets kommunikasjon fremstår, henger i stor grad sammen med hvordan partilederen fremstår. Listhaug er en politiker mange mener mye om fra før. Få har et likegyldig syn på hun som er partiets frontfigur. Kanskje må Listhaug endre seg.

Partiets politiske løsninger, for eksempel i innvandringspolitikken og miljøpolitikken, vil ligge fast til et nytt partiprogram er vedtatt i 2025.

Hvordan Frp vil at du skal se på partiet og dets leder kan endre seg før det. Partiet og dets leder har i noen måneder til et ganske stort handlingsrom mens de stiller seg selv spørsmål.

Når velgerne og de andre partiene begynner å kreve svar av Listhaugs Frp vil partiets handlingsrom være mindre.