Kronikk

Kanskje ikke så ulogisk å stemme på Trump?

Velgerne har mange grunner til å foretrekke en kandidat framfor en annen. Det er nyttig å huske på når man skal forsøke å forstå hva som avgjør presidentvalget i USA.

USA-ELECTION/REPUB:ICANS A woman holds a Trump sign at the Republican National Convention in Cleveland

LATINOS FOR TRUMP: Hillary Clinton har bredere støtte enn Donald Trump blant de spansktalende velgerne, men både «blacks», «latinos» og «hispanics» stiller med egne plakater på Trumps valgmøter. Velgerne har mange grunner til å støtte en kandidat, og rase, kjønn eller språk er ikke nødvendigvis avgjørende, skriver kronikkforfatteren.

Foto: CARLO ALLEGRI / Reuters

I dag velger USA sin neste president. Michael Moore sier i sin «Fem grunner til at Trump vinner valget» at vi prøver å avskrive at Trump kan vinne valget med logiske argumenter. Det vanligste argumentet er: «77 prosent av velgerne er kvinner og velgere fra ulike minoritetsgrupper – de kan jo ikke stemme på noen som snakker så nedsettende og ekskluderende om dem».

Sammensatte identiteter

Politisk psykologi understreker at vi ikke kun har en sosial identitet. Alle kvinner stemmer ikke kun på grunnlag av sin «kvinnelighet» – eller på grunn av kandidatens «kvinnelighet». Videre vil kvinnelighet ha ulike definisjoner hos ulike grupperinger: idealkvinnen som hjemmeværende eller som politisk aktiv for eksempel.

Slike prototyper vil påvirke stemmegivning, der kvinner som for eksempel mener at presidentjobben er en manns jobb sannsynligvis ikke vil stemme på Clinton. Dermed kan det å stemme på Trump for kvinner og minoriteter være helt logisk, om vi sporer logikken til andre identiteter, innholdsdefinisjoner og kontekster. La oss ta tre eksempler.

Noe annet enn status quo

Det første eksemplet er fra A-magasinet 28. oktober. Olivia fra Ohio har fire barn, og må avlyse jula da hun enda betaler ned på gavene hun kjøpte på kreditt i fjor. Hun stemte på Obama for åtte år siden. Siden da har fattigdommen økt fra 13.2 prosent til 13.5 prosent.

Hva er det viktigste? At Clinton er kvinne eller at Trump potensielt sett tilbyr noe annet enn status quo? For mange er Clinton selve personifiseringen av status quo.

US-VOTE-REPUBLICANS-TRUMP

Mange kvinner har gått mot Trump etter den såkalte «buss-videoen», mens andre kvinnelige velgere markerer sin støtte.

Foto: MANDEL NGAN / Afp

En som anerkjenner at livet ditt er tøft, som sier at han skal ta grep for å endre det: «Making America great again» – det tilbyr noe annet. Man vet ikke om det blir bedre, men man kjenner til , og om er vanskelig så det ikke irrasjonelt å se etter noe annet.

Olivia skal i år ikke stemme på noen, for som hun sier «Ingenting har endret seg for meg, i hvert fall ikke til det bedre».

For mange er Clinton selve personifiseringen av status quo.

Konservative verdier

Det andre eksemplet er en afroamerikansk ung mann som på Sky News den 5. november. Han sier han skal stemme på Trump, da han er enig i hans konservative verdier. Han understreker at dette er viktig for ham, og at han ikke finner like mye likhet mellom egne meninger og demokratene som han finner i det Trump sier. Her ser vi da konservative verdier trumfe minoritetstilhørighet i dette valget.

Følg debatten: Facebook og Twitter

Ta jobbene tilbake

Det siste eksemplet er en meksikansk-amerikaner som gjerne vil ha jobb. I en reportasje fra grenseområder i USA på BBC World News, også sendt 5.11, er det fokus på latinoer som stemmer på Trump, med referanse til at de ønsker jobber. Trump har blant annet truet med å sette en tollavgift på 35 prosent for bilselskaper som flytter produksjon til Mexico. Stemmer på Trump skal da bidra til å få tilbake jobbene USA har mistet til Mexico og Kina.

Trump har truet med å bygge mur, og tvinge Mexico til å betale for den, og har kalt folk av meksikansk herkomst voldtektsmenn og kriminelle. Men her er det å være ung og arbeidsledig viktigst for valget av kandidat.

Logisk og komplisert

Vi har ikke kun en identitet. Du er mor, datter, fra USA, lærer, venninne, frivillig ... Interseksjonalitet ser på ulike sosiale kategorier (som etnisitet, religion, kjønn, klasse), og hvordan disse kan samvirke og påvirke livsvilkår. Det å være kvinne, mor og fattig skaper en annen situasjon enn det å være kvinne, mor og rik, og det vil ikke kun påvirke den økonomiske situasjonen, men også det å være mor og det å være kvinne.

Kvinner stemmer ikke kun på grunnlag av kvinnelighet – USA er et veldig konservativt samfunn innen mange sfærer. Afroamerikanere stemmer heller ikke kun på grunnlag av sin afroamerikanskhet.

Logikken bak valgene er kompleks.

Om man igjen ser på interseksjonalitet ser man at det å være ung, latino og arbeidsledig samvirker, og at kombinasjonen av disse påvirker individenes livsvilkår. Dette igjen påvirker hvordan man ser på verden og ens eget handlingsrom i denne.

Om det bildet man har av verden passer bedre overens med Trump sitt bilde av verden enn med Clintons, så blir Trump potensielt sett er rasjonelt valg for mange.

Vi som tenker at det er galskap har godt av å anerkjenne at logikken bak disse valgene er mer kompleks.

Først da blir analysen vår av denne situasjonen mer i takt med de levde livene valget i USA skal reflektere.