NRK Meny
Kommentar

Kan vi stole på meningsmålingene?

Kan man stole på politiske meningsmålinger, når det er opptil 10 prosentpoengs forskjell for ett parti i samme måned?

Mandatfordeling regjering - opposisjon (partibarometer oktober 2012)

Fremskrittspartiet er spesielt vanskelig å måle, fordi partiet historisk har bygd opp en identitet som et protestparti, og svinger mye i oppslutning, skriver NRKs politiske kommentator Magnus Takvam.

Foto: NRK Grafikk / NRK

Meningsmålinger som viser partienes oppslutning er blitt en stadig viktigere del av den politiske journalistikken. I Norge har spesielt avvikene mellom de ulike instituttenes tall for Fremskrittspartiet skapt usikkerhet. Opp til 10 prosentpoengs forskjell innenfor samme periode ser skummelt ut. Kan vi stole på dette?

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Knockout fra blogger

I USA har bloggeren og baseballstatistikeren Nate Silver slått knockout på de etablerte meningsmålerne. Han spådde riktig valgresultat under presidentvalget nesten på desimalen og fikk rett i samtlige 50 delstater. Silver fikk sitt gjennombrudd i offentligheten ved presidentvalget i 2008 da han spådde riktig i 49 av 50 delstater, og ved samtlige av valgene til Senatet. Han ble en superkjendis og fikk status som en av de 100 mest innflytelsesrike personene i verden av tidsskriftet Time i 2009.

Ingen har helt fått tak i hemmeligheten bak superstatistikerens modell, men han trekker inn flere faktorer enn de tradisjonelle meningsmålerne – som kulturelle, økonomiske og politiske forhold. Professor Bernt Aardal, nestoren blant norske valgforskere, kjenner ikke Nate Silvers oppskrift, men sier han åpenbart konstruerer modeller som også er basert på skjønn.

Nate Silver

Nate Silver.

Foto: Nam Y. Huh / Ap

«Blant annet skal han operere med en slags vekting av de ulike avvikene fra valgresultatet meningsmålingsinstituttene har hatt tidligere, og korrigerer for det i sin egen modell. Det sier seg selv at også denne typen metoder har stor usikkerhet heftet ved seg. Så det er vanskelig å vurdere Nate Silvers metode uten nærmere kunnskap om modellen han bruker» sier Aardal.

Men at han traff blink ved dette valget – det diskuterer ingen.

Fremskrittspartiet og store sprik

I vår hjemlige debatt er det altså spriket i Fremskrittspartiets oppslutning som skaper størst usikkerhet.

La oss se på detaljene: I NRKs måling for november, som Norstat har gjennomført, viser bakgrunnstallene at 65 av 975 personer sier de ville stemt på Frp dersom det var stortingsvalg i morgen, altså 6,7 prosent. Til sammenligning svarer 55 personer at deres parti er Kristelig Folkeparti, eller 5,5 prosent av de spurte. Etter at tallene er bearbeidet, ender Frp opp med et tall på 18,2 prosent i november mens KrF får 6.

Hvordan kan 65 personer bli 18 prosent og 55 personer bli 6 prosent av den samme gruppen?

Slik foregår det:

Først fjerner man den firedelen som sier de ikke vil stemme. Så korrigerer man utvalget slik at det blir representativt for et tverrsnitt av befolkningen. Er det for eksempel altfor få unge menn under 30 år, korrigerer man for det. Så ser man på partipreferanse. I Norstats måling tyder tallene på at man har funnet altfor få med Frp-sympatier, altså 6–7 prosent. Dermed må dette korrigeres for å finne det riktige nivået.

Når en må doble tallet for et parti på denne måten, mener fagsjef i InFact Knut Weberg at meningsmålingen rett og slett blir faglig uforsvarlig.

Magnus Takvam, politisk kommentator i NRK

De fleste instituttene tar utgangspunkt i stortingsvalget i 2009 da Frp fikk en høy oppslutning på 22 prosent. Svarer 10 prosent av utvalget at de stemte Frp den gang, er det under halvparten av valgresultatet. Dermed må man blåse opp Frps stemmer to ganger for å gjøre utvalget representativt. For KrFs del tyder tallene på at en har truffet riktigere – og råtallene er omtrent det samme som det endelige tallet i partibarometeret.

Les mer: Høyre enda høyere på meningsmåling

Faglig uforsvarlig

Når en må doble tallet for et parti på denne måten, mener fagsjef i InFact Knut Weberg at meningsmålingen rett og slett blir faglig uforsvarlig. Han sier til NRK at når råmaterialet treffer så feil på ett parti i forhold til sist stortingsvalg, må det bety at det dreier seg om erindringsforskyvninger.

Mange av de spurte husker feil, eller oppgir med vilje feil parti fra sist stortingsvalg. Dermed ender man høyst sannsynlig med et for høyt tall for Frp hos de instituttene som bruker denne metoden, mener han. Webergs institutt InFact, som har VG som oppdragsgiver, og Respons, som har oppdrag for Aftenposten, bruker, eller «veier» i stedet tallene i forhold til lokalvalget i 2011.

Den gang fikk Frp bare 11 prosent i selve valget. Dette nivået stemmer bedre med råtallene. Fra samme råmateriale blir da Frps tall justert langt mindre, og ender med svakere oppslutning i partibarometeret. De siste ukene har vi sett forskjeller på opp til 10 prosentpoeng mellom enkelte byråer for Frp, fordi de bruker ulike metoder på denne måten.

Weberg mener det er problematisk å vekte i forhold til et valg som ble avholdt for tre år siden. Det blir alt for usikkert, sier han, og dette forplanter seg også til andre partier, som mister andeler når Frp justeres så kraftig opp.

Daglig leder Thore Gaard Olaussen i Respons Analyse sier han begynte å ane uråd i forkant av valget i 2011.

«Vi fant store avvik særlig for Frp i råmaterialet, og i selve valget viste det seg også at byråene ikke klarte å fange opp Frps tilbakegang og ga partiet for gode tall i forkant. Dermed bestemte vi oss for å legge om, og vi vekter nå i forhold til lokalvalget i 2011. Det bør ringe en bjelle når en må doble oppslutningen om et parti i forhold til råmaterialet», sier Gaard Olaussen til NRK.

Store avvik

Bernt Aardal

Bernt Aardal.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Bernt Aardal følger instituttenes praksis nøye, og fører statistikk over avvikene dem imellom over tid. Siden Respons og InFact er de to byråene som har valgt en annen metode enn flertallet, gir dette naturlig utslag i Aardals statistikk. Avvikene er særlig store for Frp og Høyre. Høyre gjorde et langt bedre valg i 2011 (28 prosent) enn i 2009 (22 prosent), og hvilket valg en vekter ut fra, får dermed store utslag i det bearbeidede materialet.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Respons og InFact måler Høyre henholdsvis 3,2 og 1,6 prosentpoeng over gjennomsnittet, og for Frp avviker disse to instituttene med 4,3 prosentpoeng lavere (Respons) og 3,1 (InFact) de siste 12 månedene.

Politiske konsekvenser

Å måle politiske sympatier er i utgangspunktet krevende, fordi en fanger opp øyeblikksstemninger som ikke varer. Fremskrittspartiet er spesielt vanskelig å måle, fordi partiet historisk har bygd opp en identitet som et protestparti, og svinger mye i oppslutning. Samtidig bør så store avvik som dem vi har registrert her, få flere enn ekspertene til å interessere seg for politiske meningsmålinger.

De virker selvforsterkende, og gir de et skjevt bilde, kan de politiske konsekvensene bli store. Også mediene bør behandle materialet mer kritisk enn det som ofte er tilfelle i dag. Små utslag blir nok kommentert for hyppig med et alvor og en tyngde det ikke er grunnlag for.