Drap er en opprivende hendelse. Spesielt for de involverte, men også for hele samfunnet. Når nesten halvparten av drapene i en tiårsperiode er begått av alvorlig psykisk syke personer, kan det være grunn til å stille noen spørsmål.
La oss slå det fast med en gang; det er få med en alvorlig psykisk sykdom som begår voldskriminalitet – og de aller færreste som ender med å drepe. Men NRKs kartlegging viser en overrepresentasjon av drap der gjerningspersonen hadde en alvorlig psykisk lidelse, det er egnet til å bekymre.
Ofte er også rus og tidligere voldshistorikk en faktor i dette bildet.
LES OGSÅ: Derfor publiserer NRK sakene om psykiatri og drap
Har man gjort nok?
Gjennomgangen viser at det ofte er menn født i Norge, uten jobb men med rusproblemer og med en voldelig fortid, som står bak drapene. Spørsmålet er om man har gjort nok for å fange opp disse tilfellene – og om man i fremtiden kan gjøre mer for å fange opp flere.
Mange husker trippeldrapet i Tromsø i 2009. Gravide Linda Anett, hennes ektemann Ole-Roger og hans mor Ragna Elida ble brutalt drept med til sammen 44 knivstikk. Gjerningsmannen var ekteparets leieboer, og han ble senere dømt til 21 års forvaring. De sakkyndige fant at han var psykotisk i gjerningsøyeblikket, men retten kom til at han kunne straffes fordi psykosen var rusutløst.
Bare et par dager etter drapene i Tromsø satte daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen ned et utvalg som skulle gjennomgå drap begått av personer med en kjent psykisk lidelse. «Den tragiske hendelsen reiser spørsmål om hvordan dette kan skje gang på gang», uttalte Hanssen på en pressekonferanse den gang.
Har vi noen gang fått svar på det spørsmålet?
LES OGSÅ: «Får ikke hjelp før det er for sent» av pårørende Bodil Knutsen
En rekke tiltak foreslått
Det såkalte Olsen-utvalget, ledet av fylkesmann Ann-Kristin Olsen, kom året etter opp med en rapport som gikk langt i å påpeke systemsvikt. Spesielt hva angår samarbeidet på tvers av etater og behandlingsinstitusjoner.
Utvalget foreslo også en rekke tiltak. Blant dem; personer med kombinasjon av rusproblemer og andre psykiske lidelser bør ha behandling hvor begge problemene behandles samtidig og av samme behandlingsenhet.
I utvalgsrapporten het det «Det bør utredes nærmere hvordan personer med kombinasjon alvorlig personlighetsforstyrrelse, rus og gjentatte voldelige episoder kan sikres en bedre oppfølging. Et nært og forpliktende samarbeid mellom politi, kriminalomsorg og helse- og sosialvesen kan bidra til å sikre tryggere håndtering av dyssosial og utagerende atferd.»
Har dette blitt fulgt opp i ettertid?
Fortsatt mye å ta tak i
Et annet av de foreslåtte tiltakene var en permanent og forskningsbasert gjennomgang av alle drapssaker i Norge. En egen arbeidsgruppe ble satt ned, og anbefalte en slik systematisk kartlegging, men hva har skjedd siden?
Det er verdt å lytte til ekspertene som mener at en god del av drapene kunne vært forhindret, dersom helsevesenet hadde gitt psykisk syke et mer forsvarlig tilbud. Det er også et tankekors at fagmiljøet selv mener terskelen for å søke hjelp er for høy.
Ett drap er ett for mye. Dersom flere kan forhindres bør det være i alles interesse. NRKs gjennomgang viser at det fortsatt er mye å ta tak i på dette området.
