NRK Meny
Kommentar

Når hjemlandet ikke er til å stole på

Den ungarske forfatteren Imre Kertész betror arkivet sitt til den tyske stat i stedet for hjemlandet. Hva betyr det, spør Leif Ekle, bokanmelder i NRK.

Imre Kertesz

Nobelprisvinneren fra 2002, Imre Kertész, har trukket seg tilbake og gitt seg som forfatter. Han har overlatt sine verker til Tyskland, ikke hjemlandet Ungarn.

Foto: GEORGIOS KEFALAS / AP

Det gikk de fleste hus forbi at den ungarsk-jødiske forfatteren Imre Kertész, nobelprisvinneren fra 2002, hadde bestemt seg for å trekke seg tilbake, ikke skrive mer. Jobben er gjort. Beslutningen skapte ingen voldsomme bølger.

Kanskje ikke så rart heller. En gammel mann som daglig møter selveste Parkinsons plager må kunne si at nok er nok. Men det oppsto heller ingen krusninger i den litterære vannflaten da det samtidig ble kjent at Kertesz´ arkiv vil bli plassert i Tyskland, nærmere bestemt i Berlin, og ikke i hjemlandet Ungarn.

Utrygt arkiv – i Ungarn

Den britisk-indiske forfatteren Hari Kunzru, derimot, registrerte dette. Han skrev i en twittermelding at Kertesz´ beslutning om å plassere papirene sine i tysk varetekt, må være et grunnleggende uttrykk for forsoning. Et utsagn det er lett å slutte seg til.

Forfatterskapet hans har kretset i dette fryktelige landskapet; individets kår under totalitær mishandling.

Leif Ekle, bokanmelder i NRK

Kertész tilhører det fåtallet jøder som overlevde Holocaust. Etter at tyskerne okkuperte Ungarn i 1944, ble han tatt og sendt fra Budapest til Auschwitz sammen med 7000 andre ungarske jøder. Så videre til Buchenwald. Han var bare 15 år. Forfatterskapet hans har kretset i dette fryktelige landskapet; individets kår under totalitær mishandling.

Ikke bare forsoning

Hari Kunzrus observasjon var med andre ord både gyldig og presis. Men, skriver han i et blogginnlegg knyttet til tidsskriftet The New Yorker, twittermeldingen utløste også en e-post fra en ungarsk forfatterkollega som mente det hele var mer komplisert.

Kollegaen skrev at Kertész har grunn til å frykte at arven etter ham, som omfatter originalmanus og forarbeidene til dem, vil bli behandlet med mindre respekt hjemme i Ungarn enn i Tyskland. Den nåværende politiske eliten i Ungarn, med statsminister Orbán i spissen, ser i dag på Kertész som u-ungarsk. Derfor er verkene hans utelatt fra nasjonale læreplaner, samtidig som tre forfattere, kjent for sin uttalte antisemittisme, er tatt inn.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Fast i 1930-tallet

Etter gjenvalget av Viktor Orbán, med stort flertall i 2010, er påstander om ungarsk kulturell og politisk krise ikke lenger for nyheter å regne. Presset mot opposisjon, minoriteter og intellektuelle øker. Likhetstrekkene med nattsider av europeisk 1930-tall er mange og åpenbare. Flere, blant dem Imre Kertész, har da også hevdet at Ungarn har blitt stående fast i 1930-tallets tenkning og forestillinger.

Den nåværende politiske eliten i Ungarn, med statsminister Orbán i spissen, ser i dag på Kertész som u-ungarsk.

Leif Ekle, bokanmelder i NRK

I flommen av nye bøker diskuteres det stadig hvor mye mer skjønnlitteratur og sakprosa om og fra den andre verdenskrigen vi har bruk for. Er ikke feltet snart ferdig utforsket? Er det virkelig noe nytt, verdifullt å hente? Og så er det jo så lenge siden.

Det siste må åpenbart være tøv? Mannen vi snakker om, Imre Kertész, ikke bare opplevde det han opplevde – han overlevde det og beveger seg stadig blant oss. Og han skrev om det. Blant annet dette (fritt oversatt fra engelsk):

«Det er bare – og utelukkende – mulig å forestille seg konsentrasjonsleiren som litteratur, aldri som realitet, ikke engang når vi har opplevd den på kroppen. Kanskje aller minst da».

Tåle urett

Hos et godt allmenndannet publikum, hvor som helst i Europa, burde termen «u-ungarsk» alene være nok til å utløse kollektive frysninger. Om ikke et ønske om handling. Likevel, vi ser ut til å tåle uretten godt.

Kunzrus ungarske forfatterkollega bad pent om å få være anonym. Han var redd for at arbeidsgiveren hans kunne få problemer om det ble kjent at man holdt seg med kritiske ansatte. Dette i et land som har rike og dårlige erfaringer med totalitært styre. Senest gjennom fire tiår med diktatur i sosialismens navn, konsekvensene av oppstanden i 1956 inkludert.

Hos et godt allmenndannet publikum, hvor som helst i Europa, burde termen «u-ungarsk» alene være nok til å utløse kollektive frysninger.

Leif Ekle, bokanmelder i NRK

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Ikke utskrevet

Det er altså ikke så lenge siden den andre verdenskrigen likevel. De bøkene som stadig leter etter svar og erkjennelse er kanskje mer nødvendige og berettigede enn vi ønsker. Slik at det hverken er ferdigskrevet, ferdigtenkt eller ferdiglært.

Ifølge Hari Kunzru, valgte Imre Kertész å sitere den østerrikske-jødiske 1930-tallssatirikeren Karl Kraus da en reporter spurte ham om situasjonen i dagens Ungarn: «Situasjonen er desperat, men ikke alvorlig».

Tygg litt på den: Står vi overfor et eksempel på jødisk humor eller er det ganske enkelt galgenhumor?