Vil FIFA stoppe korrupsjonen ?

Den ekstraordinære Fifa-kongressen vedtok i dag nye reformer og velger ny president senere i dag. Det skjer i en skjebnetid der organisasjonen er rammet av en omfattende korrupsjonsskandale som har brakt Fifa i vanry og satt den internasjonale fotballens framtid på spill.

Hele 69 prosent av verdens fotballtilhengere oppgir nå i en undersøkelse Transparency International har vært med på å gjennomføre, at de ikke har noen tillit til Fifa. Og et betydelig flertall av fansen sier også at de ikke ønsker noen av kandidatene til presidentvervet.

Både presidentvalg og reformer er avgjørende for å gjenreise organisasjonens troverdighet. Men forklaringen på Fifas etiske og idrettspolitiske fallitt må søkes like mye i Fifa-systemet som i persongalleriet. Derfor er valget av nye reformer i systemet antakelig viktigere enn valget av ny president akkurat nå.

Uten reformer vil nyvalgte og framtidige ledere på nytt kunne bringe organisasjonen ut i det samme uføret som den nå står i, mens nye lover derimot vil kunne begrense skadeomfanget som selv en ny president med et frynsete rykte eventuelt kan påføre organisasjonen.

Vidåpen for maktmisbruk

Fifas systemkrise er resultat av at den grunnleggende styringsmodellen nærmest har vært uendret de siste 40 årene, siden den gang Fifa var en liten organisasjon med tolv ansatte, enkle styringsprinsipper og skrantende økonomi. I tiårene etter har virksomheten generert et raskt voksende milliardoverskudd, oppnådd stor politisk innflytelse og rekruttert mange nye medlemsland.

Selve gullgruven har vært sluttspillet i fotball-VM hvert fjerde år, med enorme sponsor- og TV-inntekter. Den uendrete styringsmodellen i en voksende og stadig mer kompleks virksomhet, har skapt et formidabelt underskudd på styringsevne, kontroll og demokrati, noe som har åpnet døren for maktmisbruk og korrupsjon.

Fifa-skandalen er nok en bekreftelse på den gamle innsikten om at den som har makt er tilbøyelig til å misbruke den. Godt styresett krever at makten tøyles gjennom spilleregler som bidrar til at folkene i maktposisjoner tjener det felles beste. Fifas makt har ikke vært holdt tilstrekkelig på plass av slike reguleringer.

Mye penger og lite kontroll

Resultatet er at noen relativt få tillitsvalgte og ansatte har fått ukontrollert stor innflytelse over gedigne pengestrømmer og beslutninger av stor politisk rekkevidde. Innflytelsen er oppnådd i bytte mot økonomiske goder (kontrakter, gaver, overføringer, tildelinger mm) kanalisert gjennom skjulte nettverk av bindinger, lojalitet og bekjentskaper.

Historien er dessverre ikke enestående: Vi kjenner den igjen fra land der svake institusjoner leder til dårlig styresett og korrupsjon som gir den politiske eliten mulighet til å berike seg selv, uten at befolkningen nyter godt av verdiene eller har demokratisk adgang til å forhindre maktmisbruket. Vi kjenner også situasjonen igjen fra private konsern som ikke etterlever egne regler eller staters lovgivning, for å oppnå utilbørlige fordeler gjennom korrupsjon.

Opprydningen handler hver gang om å gjennomføre reformer og organisasjonsendringer som reduserer sårbarheten for maktmisbruk, i tillegg til å skifte ut tidligere ledere som har vært involvert i korrupsjonen.

Hva betyr så dette for Fifa nå? Kan den ekstraordinære kongressen markere vendepunktet og innlede snuoperasjonen? Hva innebærer egentlig «reform»?

Presidenten må få mindre makt

Grunnleggende sett må reformene etablere mekanismer som kan sikre maktbalanse og -kontroll innenfor organisasjonen kombinert med åpenhet, innsyn og medvirkning utenfra. Kongressen skal nå ta stilling til reformforslag som nettopp handler om å innføre klare skiller mellom den politiske valgte ledelsen (rådet under ledelse av presidenten) og en profesjonell administrasjon under ledelse av generalsekretæren.

Presidenten og den øvrige politiske ledelsen skal ikke lenger kunne styre løpende forretningsmessige disposisjoner eller avtaleinngåelser, men avgrense seg til å fastlegge mer overordnete strategiske spørsmål. Interessekonflikter og rolleblanding skal unngås gjennom uavhengige integritetstester av kandidater til verv og det skal innføres tidsbegrensede valgperioder.

Uavhengig kontroll og revisjon sammen med åpenhet om lønns- og inntektsforhold skal sikre innsyn og gi mulighet til offentlig kontroll av økonomiske disposisjoner og pengestrømmer. Felles demokratiske styringsprinsipper skal innføres innenfor alle konføderasjoner (kontinentale forbund) og nasjonale forbund.

Kan redde fotballens ære

Transparency International har tatt til orde for slike endringer i flere år og anser dem som helt nødvendige skritt i riktig retning. Transparency Internationals direktør Cobus de Swardt skrev i forordet til vår rapport om korrupsjon innenfor idrett: «As fans we have a love affair with our favourite game. When our teams win we are ecstatic; when they lose we are devastated. When results – of games, of contests to host events or of elections to run sports bodies – are determined not by fair competition but by corruption, however, we feel betrayed. Cleaning up sport is therefore essential, not only for the good of the game but for the good of society as a whole»

FIFA må rett og slett innføre styrings- og ledelsesprinsipper som for lengst er standard i enhver demokratisk organisasjon eller ansvarlig bedrift. I årene framover blir det i tillegg helt avgjørende at den politiske og administrative ledelsen stiller seg i spissen for å gjennomføre og etterleve reformene.

Det er nødvendig, for det handler om å redde fotballens mulighet til å være en positiv kraft og kilde til glede i menneskers liv verden over også i framtida.