Den 20. februar lanserer Venezuela «petro» – verdens første kryptovaluta utstedt av en nasjonalstat. President Nicolás Maduro har lansert petroen som en visjonær løsning på landets dype økonomiske og finansielle krise. Den kan imidlertid vise seg å snarere forlenge den.
Ifølge president Nicolás Maduro, vil petroen være bundet opp til verdien av råoljen fra Ayacucho Block 1 i Orinoco elvedeltaet, hvor verdens største kjente oljereserver ligger. Petroens verdi vil avgjøres av prisen på totalt 5 milliarder fat utappet råolje som antas å finnes der.
Gjeldskrise
Regjeringens motivasjon for å lansere petroen er ganske åpenbar. Venezuela har en gjeld på rundt 184 milliarder dollar, og avdrag og renter på 9,5 milliarder dollar forfaller til betaling i år. Gjelden omfatter utstedte statsobligasjoner og obligasjoner i det statlige oljeselskapet PVDSA, og gjeld til Kina og Russland.
Valutaen, bolívar, har stupt i kurs de siste årene i takt med en galopperende inflasjon som ifølge Det Internasjonale Pengefondet (IMF) kan komme opp i 13000 prosent i år. Så godt som alle inntekter i dollar kommer fra eksport av olje, og selv om oljeprisen har steget det siste året, så har produksjonen sunket. Den er nå på 1,6 millioner fat per dag – under halvparten av hva den var for 20 år siden.
Man må 30 år tilbake for å finne en måned med like lav oljeproduksjon i Venezuela som desember 2017. Rundt 1/3 av produksjonen (600 000 fat) sendes også rett til Kina som nedbetaling på gjeld, og genererer ikke inntekter.
Lite hjelp å få
I en slik situasjon ville de fleste land søkt IMF om krisehjelp, men Venezuela brøt forbindelsene med IMF for et tiår siden. I sommer innførte USA økonomiske sanksjoner, som innebar forbud mot å drive finansielle transaksjoner med Venezuela. Det betyr at landet heller ikke kan ta opp nye lån på vanlige markeder for å refinansiere sin kjempegjeld.
Om gjelden på de vanlige finansmarkedene blir misligholdt risikerer Venezuela at kreditorer tar beslag i oljeinstallasjoner i utlandet. Venezuela risikerer også at det USA baserte datterselskapet CITGO som ble brukt som garanti for et lån på 4 milliarder i fjor (halvparten til Russland), havner på Russiske hender.
Utradisjonell kryptovaluta
Med petroen ønsker Maduro-regjeringen å forbigå sanksjonene. Spørsmålet er om den egentlig gjør det. Petroen utfordrer på mange måter den tradisjonelle forståelsen av en kryptovaluta. Etter at bitcoin ble lansert i 2008, har flere kryptovalutaer blitt lansert som alternative, digitale, betalingssystemer basert på et system av desentralisert, gjensidig, tillit mellom brukere («peer-to-peer» – P2P), snarere enn tilliten som en sentralbank skaper.
Kryptovalutaer er holdt oppe av et nettverk av brukere som overvåker og godkjenner transaksjoner i sekvenser eller kjeder kodet i programmer. Tradisjonelle kryptovalutaer er utformet for å unngå finansielle mellomledd og innblanding fra stater.
Ikke så med petroen som er utstedt av en stat. Snarere enn å bli «gravd opp» av brukere over hele verden, vil petroen allerede være «utgravd» av det krypterte systemet og solgt av myndighetene til individer med kjent identitet. Petroen kan derfor ses på som en ny form for gjeld med olje som sikkerhet; eller en ny form for høy-avkastnings obligasjon utstedt av en debitor i krise.
Petroen kan også forstås som en parallell til fortidens «gullstandard», der verdien av en pengeenhet var knyttet opp til beholdning av gull. Forskjellen er bare at oljen den er knyttet opp til ennå ikke er produsert.
Stor usikkerhet
Kjøpernes verdsetting av petroen vil derfor ikke bare knyttes til verdien av oljen i bakken, men også tillit til at den Venezuelanske staten vil kunne øke fremtidig oljeproduksjon. Det er lite som tyder på at det kommer til å skje i årene som kommer, og i alle fall ikke under den sittende regjeringen til Nicolás Maduro.
De siste årene har stadig mer av oljeselskapet PVDSA sitt overskudd gått til å finansiere myndighetenes sosialpolitikk, og stadig mindre har gått til investeringer og teknologisk oppgradering. Kombinert med korrupsjon og en personalpolitikk som berømmer politisk lojalitet snarere enn kompetanse, har det bidratt til at det er blitt langt vanskeligere for oljestaten å utvinne oljen.
Om investorer likevel kjøper petro under håp om at verdien av oljen i bakken er tilstrekkelig til å veie opp for mistilliten til en vanstyrt oljeindustri, gjenstår å se. På kort sikt ville Maduros alternativ til petro vært å akseptere opposisjonens krav om et åpent og rettferdig presidentvalg med deltakelse fra alle kandidater og partier, frigivelse av politiske fanger, og akutt nødhjelp til landets lidende befolkning. Det ville ha utløst at sanksjonene ble opphevet.
Isteden satser altså regjeringen på en kvasi-kryptovaluta som forskutterer gevinsten av oljen som ligger i bakken, uten å gjøre noe med de grunnleggende problemene som har skapt dagens økonomiske krise.
Følg NRK Debatt på og
