NRK Meny
Kommentar

Kina kan bli et diplomatisk kupp for Brende

Men foreløpig er det ingen tegn til oppmyking fra kinesisk side.

Demonstranter i Taiwan med Liu Xiaobo-masker i juni 2013.

Demonstranter i Taiwan med Liu Xiaobo-masker under en demonstrasjon i juni i år. Kinas forhold til Norge kjølnet betraktelig da aktivisten fikk fredsprisen i 2010. Kan vår nye utenriksminister Børge Brende (H) være mannen som får myket opp de diplomatiske forholdene?

Foto: STRINGER/TAIWAN / Reuters

«Børge Brende er åpenbart et riktig valg av utenriksminister». Slik lyder det unisont fra både norske forretningsfolk og diplomater her i Kinas hovedstad Beijing. De lengter etter en «vårløsning» i forholdet mellom våre to land, og håper Brende kan være mannen som får det til.

Fredag fikk imidlertid både norske politikere, diplomater og næringslivsfolk en kalddusj, sprayet ut av talskvinnen for Kinas utenriksdepartement:

«Det er for tiden et vanskelig forhold mellom Kina og Norge, og problemene er der fortsatt. Årsaken ligger ikke på kinesisk side. Vi håper nå at nordmennene kan foreta seg noe som kan skape muligheter til å utvikle et bedre forhold mellom våre to land,» sa Hua Chunying på spørsmål fra NRKs korrespondent om ikke en ny norsk regjering og en ny norsk utenriksminister kunne hjelpe på forholdet mellom våre to land.

Fredag fikk norske politikere, diplomater og næringslivsfolk en kalddusj, sprayet ut av talskvinnen for Kinas utenriksdepartement.

Anders Magnus, NRKs Asia-korrespondent

Hun etterlyser aktive handlinger fra norske myndigheters side, og sier at den norske regjeringen «vet svært godt» hva som skal til. Med sine gode forbindelser til kinesiske toppledere er Brende trolig godt klar over hva kineserne krever for å løse opp i forholdet til Norge. Spørsmålet nå er om han vil kunne klare å skape den nye giv som trengs – på en måte som kan godtas både i Kina og i Norge.

Snurte siden 2010

Kinas kommunistiske regjering har vært forbannet og snurt i tre år, siden oktober 2010. Da annonserte Thorbjørn Jagland at den fengslete demokratiforkjemperen Liu Xiaobo skulle få Nobels fredspris.

Kinesiske myndigheter hadde da i lang tid drevet aktiv lobbyvirksomhet – blant annet overfor NRKs korrespondent – for å hindre en slik tildeling. Da de mislyktes, svarte de med å fryse alle offisielle forbindelser med Norge. Ingen norske politikere fikk lenger møte noen kinesiske motparter, den norske ambassadøren ble fullstendig isolert – og NRKs hjemmeside nrk.no ble forbudt etter Nobel-seremonien 10. desember 2010.

Nå håper norske forretningsfolk i Kina at den nye utenriksministeren skal kunne løse opp i de politiske og diplomatiske flokene i forholdet til Kina, slik at det skal bli lettere å være norsk i Midtens Rike.

Anders Magnus, NRKs Asia-korrespondent

Store norske firmaer som Statoil og Det Norske Veritas fikk etter hvert problemer med å utvide virksomheten i Kina, og eksporten av norsk laks til landet ble sterkt begrenset.

Men ellers gikk ikke den offisielle boikotten så sterkt ut over norske næringsinteresser i Kina, selv om mange firmaer valgte å ligge svært lavt i å profilere at eiere eller ledelse satt i Norge.

Håper Brende løser flokene

Nå håper norske forretningsfolk i Kina at den nye utenriksministeren skal kunne løse opp i de politiske og diplomatiske flokene i forholdet til Kina, slik at det skal bli lettere å være norsk i Midtens rike:

«En normalisering av forholdet før man i 2014 skal feire 60-årsjubileet for diplomatiske relasjoner mellom Norge og Kina, vil kunne være et diplomatisk kupp for Brende» sier Chris Rynning til NRK. Han er sjef i investeringsselskapet Origo Partners PLC, som er registrert på børsen i London, men har sitt hovedkontor i Beijing.

«At Norge ikke er i dialog med verdens nest største økonomi er meget beklagelig for både norsk og kinesisk næringsliv. Kina bør være første stopp for Brende» sier Rynning.

Kjenner kinesiske toppledere

Børge Brende er trolig den nordmannen som har best forbindelser til de kinesiske topplederne. Alt i 2002 da han satt i Bondevik II-regjeringen som miljøvernminister, ble han bedt av kineserne å gi dem råd i miljøspørsmål som internasjonalt medlem av det regjeringsoppnevnte China Council for International Cooperation on Environment and Development.

Brende kjenner personlig to av de mektigste sju personene i Kina – en gruppe som i prinsippet kan bestemme det meste.

Anders Magnus, NRKs Asia-korrespondent

I 2007 rykket Brende opp som nestleder i dette miljørådet, med Li Keqiang som leder. Li ble i mars i år statsminister i Kina og han er rangert som nummer to i kommunistpartiet – etter generalsekretær Xi Jinping som også er Kinas president. Nå er det en annen toppleder, Zhang Gaoli, som leder miljørådet. Han er visestatsminister og medlem i kommunistpartiets øverste organ – den faste komité i sentralkomiteens politbyrå. Det vil si at Brende kjenner personlig to av de mektigste sju personene i Kina – en gruppe som i prinsippet kan bestemme det meste.

Forståelsen forsvant

«En åpenbar oppgave er å vise Kina at han forstår dem, spesielt forstår hvordan de ser forholdet mellom politikk, økonomi og kultur. Der har Norge en lang vei å gå fordi det betyr at vi må reflektere over våre egne verdier og vise på en tydeligere måte hvem vi er. Da Gahr Støre skrev i DN at Kina og Norge nå forstår hverandre, var det åpenbart feil» sier Erlend Ek. Han er analytiker i China Policy i Norge, et analyse- og rådgivingsselskap med base i Beijing.

Støres etterfølger, Espen Barth Eide, hadde et utspill i Dagens Næringsliv i sommer hvor han mente det var en forståelse mellom den norske og den kinesiske utenriksministeren om at forholdet mellom Norge og Kina nå snart kunne bedres. Etter den artikkelen forsvant visstnok forståelsen som dogg for morgensola, for situasjonen forble like fastlåst som den har vært siden oktober 2010.

Budskapet til alle land var klart og lettfattelig: Hold dere unna våre interne forhold hvis dere skal nyte godt av å handle med verdens største marked: Kina.

Anders Magnus, NRKs Asia-korrespondent

En av årsakene kan være at det i Kina ikke er statsadministrasjonens utenriksdepartement som bestemmer utenrikspolitikken, men utenriksavdelingen i sentralkomiteen til Kinas kommunistparti. Her kan man gjøre helt andre maktpolitiske vurderinger enn hos diplomatene – som jo gjerne vil ha et godt forhold til så mange land som mulig.

Man kødder ikke med Kina

Den kanskje viktigste betydningen av å «straffe» det offisielle Norge for tildelingen av fredsprisen til en fengslet demokratiforkjemper, var å vise ikke bare Norge, men hele verden at man «kødder» ikke med Kina. Budskapet til alle land var klart og lettfattelig: Hold dere unna våre interne forhold hvis dere skal nyte godt av å handle med verdens største marked: Kina.

Og kineserne kan straffe Norge uten særlige omkostninger. Norge er et lite land utenfor EU som det ikke er viktig å ha nære, politiske forbindelser til. Det kineserne ønsker å kjøpe fra Norge – som olje og mineraler – får de kjøpt uansett, og også solgt sine egne produkter til oss. Handelen mellom Kina og Norge har økt, ikke sunket, de siste årene.

Den internasjonale skremmeeffekten av å straffe Norge kan ha vært så vellykket sett med kinesernes øyne, at de gjerne kan tenke seg å opprettholde det kjølige forholdet enda en stund.

Det kineserne ønsker å kjøpe fra Norge – som olje og mineraler – får de kjøpt uansett, og også solgt sine egne produkter til oss. Handelen mellom Kina og Norge har økt, ikke sunket, de siste årene.

Anders Magnus, NRKs Asia-korrespondent

Et annet forhold er den kinesiske æreskodeksen. Kinesiske toppledere mener Norge (ved Nobelkomiteen og regjeringen Stoltenberg som støttet pristildelingen) har fornærmet Kina (det vil i praksis si makthaverne i kommunistpartiet). Da må Norge gjøre avbikt og unnskylde det som lederne i Kina mener er en så provoserende pristildeling.

Kan trenere innreise

Da jeg for en god stund siden snakket med en av Kinas høytstående diplomater, fortalte vedkommende at det heller ikke var nok at den norske regjeringen kom med en unnskyldning overfor Kina – de krevde at hele det norske folk måtte stille seg bak en slik beklagelse. På denne bakgrunnen er det lite trolig at Børge Brende vil bli tatt imot i Kina med det første – noe som jo også ble bekreftet av utenriksdepartementets talskvinne på fredag.

Den internasjonale skremmeeffekten av å straffe Norge kan ha vært så vellykket sett med kinesernes øyne, at de gjerne kan tenke seg å opprettholde det kjølige forholdet enda en stund.

Anders Magnus, NRKs Asia-korrespondent

Om han fortsetter å beholde vervet som nestleder i China Council vil han ikke automatisk være velkommen til neste møte som holdes allerede 13. og 14. november. Kineserne har mange måter å kunne trenere en slik innreise.

For nå er Børge Brende medlem i Norges regjering – en regjering Kinas regjering ikke snakker med eller har vanlig diplomatisk kontakt med. Da hjelper det ikke Brende å ha sittet ved samme bord som Kinas statsminister Li Keqiang og snakket overordnet miljøpolitikk med ham.