Kampen om Bergen

-Klarer ikke Arbeiderpartiet å overta byrådsmakten ved dette valget, er det bare helt utrolig. Da skjønner jeg virkelig ikke når de skal klare det!

Det var et typisk utsagn da jeg for en tid tilbake foretok et lite dypdykk i den bergenske politiske virkelighet . Bakgrunnen er selvfølgelig inntrykket av kaos og styringssvikt etter Monica Mælands raske avgang som byrådsleder da Erna Solberg hentet henne til statsrådjobb i Oslo etter valgseieren i 2013. De to siste årene har gitt våre kolleger i bergensmediene en utrolig nesten endeløs serie av nyheter. Begivenhetene, som i de mest pikante tilfellene har nådd opp til den nasjonale nyhetsarenaen, har det til felles at de i sum har svekket bergensernes generelle tillit til politikerne og kan lede til lav valgdeltakelse 14 september. Og - hvis det ikke skjer store bevegelser i valginnspurten- til et byrådsskifte som i tilfelle vil tilskrives et tap av styringstroverdighet for Høyre.

Vi snakker om en serie av utskiftninger av byråder, intern maktkamp om byrådsledervervet i Høyre mellom Martin Smith-Sivertsen og Mælands arvtaker Ragnhild Stolt-Nielsen, kaos omkring bybanesaken, og en budsjettkrise som gjorde det nødvendig å innføre eiendomskatt igjen. En meget pinlig øvelse forsterket av heftig champagnefeiring med Huseiernes landsforbund da skatten ble fjernet i 2012 og løfter om at den var gravlagt for alltid.

Og ikke minst en politisk konflikt med Kristelig Folkeparti der KRF marsjerte ut av byrådet og i dag holder det helt åpent om partiet, dersom de havner i vippeposisjon etter valget, vil bidra til at Arbeiderpartiet får makten.

Ydmykhet

Denne grelle listen av feiltakelser har nok en gang kommet opp i bergensernes offentlige samtale. Da byrådsleder Smith-Sivertsen stilte opp i en politisk bokseduell og dobbeltintervju med utfordreren Harald Schjelderup i Bergensavisen nylig, avfeide han fullstendig problemstillinger om at Høyre hadde mistet styringsevnen.

Bergens hardtslående og allvitende professor Frank Aarebrot reagerte i likhet med ledende Høyre-folk i byen på den manglende ydmykhet. De mente den eneste redningen for Høyre måtte være å si unnskyld til bergenserne for alt rotet partiet har stelt i stand. Først da kunne en tenke seg at tilstrekkelig mange av dem som har forlatt partiet kan vurdere å stemme på sitt gamle parti. Smith-Sivertsen svarte i Bergens Tidende med en beklagelse av Høyres byrådsrot. Men uten å innrømme stort personlig ansvar for det hele: "- Hvordan kunne ting vært gjort annerledes ? (bybanerotet - KRFs utmarsj) - Det er vanskelig for meg å si,siden jeg ikke var med å beslutningene. Men som parti må Høyre erkjenne at det ble rot."

Mistet tillit til Høyre

Så spørs det om denne - skal vi si betingede- selvkritikk, er nok til å gi fortsatt borgerlig byrådsmakt for Høyre. Ingen tør spå sikkert om det. I den siste meningsmålingen, som ga opposisjonen flertall og indikerte maktskifte,var det mest interessante trekket at en stor del av Høyres velgere fra 2011 har flyttet seg opp på gjerdet. En tredel, eller 18000, av Høyres velgere fra forrige kommunevalg, sier de nå ikke vil stemme.

Partiets velgere har mistet tillit til partiet, og bare halvparten av dem som bidro til Høyres seier i stortingsvalget 2013 i Bergen sier de nå vil stemme på partiet. Det at velgerne ikke først og fremst har forsvunnet til andre partier, blir tatt som et klart uttrykk for at det er Høyres egne feil og tabber som er årsaken til velgersvikten.

Høyrevelgere opp på gjerdet

Det avgjørende slaget om makten i Bergen vil med andre ord stå om gjerdesitterne. Her har de borgerlige partiene i alt 27000, mens de som blir regnet inn som-rød-grønne partier har 9000, ifølge nettstedet Pollofpolls Klarer Høyre å love bot og bedring på en troverdig måte, er mulighetene der på grunn av et bedre mobiliseringspotensial.

En annen usikkerhetsfaktor er om de nasjonale trendene som nå ser ut til å slå inn med et svekket Arbeiderparti, også kan bevege velgerne i Bergen tilstrekkelig til at byrådet berger makten. Det kan skje.

Argumentet mot er at konfliktnivået på den lokale arenaen er langt sterkere enn i de nasjonale debattene. Bergenspolitikken er så polarisert og heftig at de litt diffuse mer generelle nasjonale debattene ikke vekker nok engasjement. I hvert fall ikke i Bergen. En meningsmåling i Bergensavisen tyder også på at Hordaland og Bergen ikke følger de nasjonale trendene i øyeblikket. Her går Arbeiderpartiet fram og Høyre kraftig tilbake sammenlignet med 2011-valget-og det vil bli maktskifte i fylkeskommunen om dette holder seg. Målingen som Infact har gjort viser at Høyre gjør det særlig dårlig i Bergensregionen og fylkesordfører Tom -Christer Nilsen innrømmer at bråket i Bergen Høyre kan forklare de dårlige tallene i fylket:

"Men jeg har ikke lyst å tenke på Bergen, jeg vil få frem hva vi har fått til i fylket på skole, vei og kollektivtransport, sier Nilsen."

Bergen etter 14. september

Kampen om å overta makt i noen av de store byene og å bedre alliansebyggingen med sentrum, særlig KRF, har vært Arbeiderpartiets viktigste strategiske mål i dette lokalvalget. Særlig i Bergen og Tromsø kan partiet ennå ha håp , selv om det skulle svikte noe på nasjonalt nivå i sluttspurten.

Min vurdering av utfallet i Bergen, er at dersom de fire "borgerlige" partiene H,FRP ,KRF og Venstre får 34 og dermed flertall av mandatene i bystyret etter valget,vil det mest sannsynlig bli et fortsatt borgerlig byråd. Som nevnt varsler målingene nå ikke et slikt resultat.

Teoretisk kan det selvsagt tenkes at KRF bruker sin vippeposisjon til å sette inn Arbeiderpartiet og bidra til et maktskifte i en slik situasjon. For at det skje skje må Høyre opptre så gjerrig i eventuelle forhandlinger om et politisk grunnlag for et byråd at jeg ikke helt tror på det. Bybanen blir også den viktigste og vanskeligste saken i disse forhandlingene. KRF vil aldri støtte et Høyre-ledet byråd dersom ikke Martin Smith-Sivertsen kryper til korset og åpner for bybane over Bryggen.

Kristelig Folkeparti gikk ut av byrådet fordi de opplevde at Høyre sviktet dem og valgte en annen løsning. Får de ikke gjennomslag for bybane over Bryggen, snur KRF seg en annen vei. I motsetning til gjetninger om prosentoppslutning i valget, er dette en sikker spådom.