Hopp til innhold
Kronikk

Definisjonen på vinn-vinn

Vi trenger nye virkemidler i kampen mot røyking. Gratis røykeavvenning kan gjøre det mulig å nå målet om et røykfritt Norge i 2025.

17679038 Senior is Smoking a Cigarette

Å redusere røykingen sparer enkeltmennesker for lidelse, og samfunnet for enorme kostnader. Det er en vinn-vinn situasjon for alle involverte, skriver kronikkforfatteren. (Ill.foto)

Foto: Frank May / NTB scanpix

Hvert sjette sekund tar tobakken livet av et menneske. Det globale røyketaksameteret stopper ikke før på ufattelige 8500 milliarder kroner. Også i Norge koster røyken. Derfor må vi satse mer på røykeslutt.

Norges oljefond er til sammenligning 7500 milliarder kroner. Mer enn et helt oljefond går altså opp i global røyk – hvert eneste år. Seks millioner mennesker dør av røyking og det er ventet å øke til minst åtte millioner i 2030. I forrige århundre tok røyken livet av over 100 millioner mennesker – mer enn de to verdenskrigene til sammen.

Konsekvensene vi ikke vil se

Bare i Norge dør det 6000 personer av tobakksrelaterte sykdommer hvert år. Hadde det dødd like mange i trafikken – over 16 om dagen – er jeg sikker på at det hadde kommet pålegg om at alle landets veier skulle rettes ut og pakkes inn i bobleplast. Og tenk deg om det hadde styrtet to passasjerfly i måneden i Norge. Det hadde garantert blitt innført nasjonalt flyforbud og de fleste hadde nok sluttet å fly umiddelbart.

I 2009 førte svineinfluensaen til tredobling av håndsprit-salget, apotekene gikk tomme for munnbind og to millioner nordmenn lot seg massevaksinere. En sykdom som tok livet av snaue 30 nordmenn og rundt 1000 på verdensbasis. I mediene ble det fremstilt som om dommedag var nær.

Grunnen til at røyking som dødsårsak går «under radaren» er selvsagt at røyken er en langsom og vedvarende verdenskatastrofe som ikke påkaller behovet for ekstra nyhetssendinger. Det kan ta flere tiår fra første trekk til siste utpust, men den ubehagelige sannheten er at halvparten av dem som røyker over lengre tid dør av det.

Røyken er en langsom og vedvarende verdenskatastrofe som ikke påkaller behovet for ekstra nyhetssendinger.

Sikre sammenhenger

Årsakene til kreft er sammensatte og ofte uklare, men en ting er vi bombesikre på – sammenhengen mellom røyking og kreft. 85 prosent av lungekrefttilfellene er direkte forårsaket av røyking. Jo mer man har forsket på tobakksrøykens skadevirkninger, jo flere kreftformer har man kunnet føye til listen «røyke-relatert kreft».

Anslagsvis 2500 kreftdødsfall hvert år i Norge er knyttet til røyk. Det betyr én hver tredje time, hver dag, hele året. Derfor har vi røykeslutt som tema på verdens kreftdag. Røykeslutt gir kreftkutt.

Heldigvis er røykingen i Norge mer enn halvert de siste ti årene. Spesielt gledelig er nedgangen blant de unge mellom 16 og 24 år, der nå bare tre prosent røyker daglig. Takket være en tydelig og offensiv tobakkspolitikk ser vi konturene av en røykfri generasjon. Men vi må ikke glemme at det fremdeles er 550.000 nordmenn som røyker daglig og til sammen over 900.000 som røyker daglig og av og til. Den største gruppen er i alderen 45–64 år.

Lidelse og kostnader

Undersøkelser viser at åtte av ti røykere ønsker å slutte og har prøvd det opp til flere ganger. Selvsagt er det å røyke et selvstendig valg og likeledes er det et personlig ansvar å slutte. Men det finnes mange gode grunner til å hjelpe dem.

En røyker dør i snitt 11 år før en ikke-røyker, og de siste årene av livet er ofte fylt med lidelse. Allerede timer etter du har tatt din siste røyk ser man de helsemessige gevinstene og etter ti år uten røyk er risikoen for å utvikle lungekreft halvert.

Vi trenger nye strategier å fremskynde nedgangen i røykingen.

I tillegg til at enkeltindivider spares for lidelse og død, sparer samfunnet enorme summer. I Norge er det beregnet samfunnskostnader for røyking på 8 milliarder i rene penger og opp mot 80 milliarder hvis man setter prislapp i form av tapte liv, arbeidsfortjeneste og lidelse. Videre har man beregnet at for hvert prosentpoeng nedgang i andelen røykere kan vi spare 3 milliarder i slike totalkostnader, og 300 millioner i rene penger.

Et bedre regnestykke enn å satse på røykeslutt får man altså nesten ikke. Det må være selve definisjonen på vinn-vinn.

Forsterket innsats med nye virkemidler

De offentlige midlene man bruker på tobakksforebyggende arbeid gjenspeiler dette på langt nær. At man ved nyttår valgte å legge ned røyketelefonen er også underlig.

At slutta-appen er populær og er kommet for å bli aksepterer vi, men det var faktisk fem tusen hvert år som ringte røyketelefonen. Kanskje det var nettopp de røykerne som ikke er lengst fremme på nye digitale plattformer.

Av røykerne som har klart å slutte, svarer over halvparten at de klarte det ved hjelp av ulike røykesluttprodukter. Vi mener derfor at et grep kan være å gjøre slike produkter gratis. Det er en billig investering. Hvorfor ikke sette av en øremerket sum til røykeslutt av de 7,3 milliardene som staten årlig tar inn i tobakksavgifter? Eller hva med å pålegge tobakksindustrien en avgift etter modell av «co₂-avgiften» som settes av til et røykeslutt-fond?

Et grep kan være å gjøre røykeslutt-produkter gratis.

Vi trenger nye strategier for å fremskynde nedgangen i røykingen. Kreftforeningen ønsker et røykfritt Norge innen 2025, et ønske vi deler med 70 % av befolkningen. Vi har ikke mer enn tiden og veien.

Vi må gjøre mye mer, og vi må gjøre det raskt slik at færre liv går tapt og mindre penger går opp i røyk.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook