NRK Meny
Kronikk

Kampen mot irrasjonell økologi

Bærekraftig matproduksjon må baseres på argumenter med faglig tyngde. Politisk enighet om mer økologisk landbruk gjør at fagmiljøene må fortsette kampen mot irrasjonalitet.

Økologisk landbruk

«Fagmiljøet på Ås har måttet tåle mye kritikk for sin manglende entusiasme for økologisk matproduksjon», skriver kronikkforfatter. Han etterspør faglig kompetanse fra dem som kritiserer forrige ukes «Folkeopplysningen», som handlet om økologisk landbruk. Illustrasjonsfoto.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Kritikken har vært massiv etter at NRK-programmet «Folkeopplysningen» satte sitt nådeløse blikk på økologisk landbruk. Som forsker ved landets fremste matfaglige miljø på Ås, er det imidlertid ikke vanskelig å stille seg bak folkeopplysningsteamet i deres kritikk av det faglige grunnlaget for økologisk landbruk. Ei heller den utmerkede kronikken til Andreas Wahl Blomkvist og Daniel Bieniek i Dagbladet dagen etter, som utdyper kritikken av økologisk landbruk.

Uvitenskapelige holdninger

Landbruk er en ytterst kompleks næring, og det er derfor ikke mulig innenfor rammene av en kronikk å komme inn på alle argumenter for hvorfor økologisk matproduksjon i det store og hele verken er mer bærekraftig, naturvennlig eller gir sunnere mat enn konvensjonelt produsert mat.

Derimot ønsker jeg å forfølge det mest sentrale poenget både i folkeopplysningsprogrammet og i Blomkvist og Bieniek sin kronikk. Nemlig at regelverket for økologisk landbruk inneholder elementer som er uforenlige med en fakta- og vitenskapsbasert tilnærming til moderne matproduksjon.

Regelverket for økologisk landbruk inneholder elementer som er uforenlige med en fakta- og vitenskapsbasert tilnærming

Diskusjonen om at homøopati skal brukes foran medisinsk anerkjente behandlingsmetoder, er ett slikt antivitenskapelig element. Men den diskusjon hører først og fremst hjemme i de medisinske fagmiljøene.

Upresise begreper

Mer relevant fra en landbruksvitenskapelig synsvinkel er at det i regelverket settes en skillelinje mellom det som defineres som naturlig og det som defineres som syntetisk. Her er for det første «naturlig» og «syntetisk» lite presise begreper som heller ikke i tilstrekkelig grad forsøkes definert på en god måte.

I noen tilfeller defineres stoffer som syntetiske selv om de er fremstilt av levende organismer, mens i andre tilfeller er begrepet syntetisk brukt om produkter som er fremstilt rent kjemisk i laboratoriet. Men hovedproblemet er at det ikke er vitenskapelig meningsfullt, uavhengig av hvordan disse begrepene defineres, å operere med dette skillet når det gjelder innsatsfaktorer i matproduksjonen.

Hos mange, ikke minst de med liten fagkompetanse i landbruk og naturvitenskap, vil ofte dette kunstige skillet mellom det naturlige og det syntetiske ha en umiddelbar appell.

Som det ble påpekt i TV-programmet, er det ikke noen sammenheng mellom grad av naturlighet og verken sunnhet eller bærekraft, for å nevne to viktige målsettinger i matproduksjonen. Med andre ord kan det faktum at det ikke er lov å bruke det som defineres som syntetiske innsatsmidler i økologisk landbruk, føre til en mindre sunn og bærekraftig matproduksjon.

Eksempelvis er det ikke lov å bruke de fabrikkfremstilte proteinbyggesteinene aminosyrer i økologisk husdyrproduksjon. Dermed må det brukes mer importerte proteinråvarer, for eksempel soyabønner, samtidig som det blir høyere nitrogentap i produksjonen. Mindre bærekraft, med andre ord.

Følg debatten: Facebook og Twitter

Kunstgjødsel er ikke kunstig

Mest uforståelig er imidlertid forbudet mot å bruke såkalt kunstgjødsel. I motsetning til hva navnet antyder, er ikke dette kunstige stoffer, men derimot nitrogen hentet fra lufta og mineraler ekstrahert ut av fjell og grunn. Det er nettopp bruk av denne typen innsatsfaktorer som har gjort det mulig med en tredobling av kornproduksjonen de siste godt og vel 50 årene, slik at det har vært mulig å fø den stadig økende befolkningen uten unødig nydyrking av enda mer urørt natur.

Om denne mineralgjødsla defineres som unaturlig, eller om det slik Blomkvist og Bieniek hevder er mangel på «kosmisk energi» som er årsaken til at denne er forbudt, er for så vidt uten betydning. Det viktige er at avlingspotensialet blir betydelig redusert, slik at mer natur må kultiveres.

I tillegg blir økologisk landbruk totalt avhengig av en betydelig husdyrproduksjon for å levere den gjødsla det fremdeles er lov å bruke som næring til plantene. Forbudet mot kunstgjødsel i økologisk landbruk er dermed til hinder for en mer plantebasert og dermed mer bærekraftig matproduksjon.

Mest uforståelig er imidlertid forbudet mot å bruke såkalt kunstgjødsel.

Appellerer til følelsene

Hos mange, ikke minst de med liten fagkompetanse i landbruk og naturvitenskap, vil ofte dette kunstige skillet mellom det naturlige og det syntetiske ha en umiddelbar appell. Det er således ikke tilfeldig at de mest høyrøstede forkjemperne for økologisk landbruk, inkludert mange av dem som har kastet seg inn i koret av kritikere av TV-programmet, nettopp kjennetegnes av at de har mangelfull kompetanse nettopp innenfor disse fagområdene.

Fagmiljøet på Ås derimot, som har måttet tåle mye kritikk for sin manglende entusiasme for økologisk matproduksjon, er Norges faglige tyngdepunkt i nettopp landbruk og naturvitenskap. Her vil vi derfor fortsette å kjempe for en faglig basert diskusjon om hvordan vi produserer mat på en sunn og bærekraftig måte.

Ikke minst siden det er politisk enighet om at vi skal ha mer økologisk matproduksjon, er en kritikk av de irrasjonelle elementene i økologisk landbruk er en viktig del av denne kampen.