Kronikk

Kampen mot gatekunsten

Byrådet i Bergens engasjement for gatekunst er en ynkelig, hul jippo.

gatekunst

Kunstverket Awakening av gatekunstneren AFK er malt over av Statens Vegvesen. Kampen om gatekunsten vinnes av Vegvesenet, uten motstand, mener kronikkforfatteren.

Foto: NRK

Byrådet i Bergen fortviler over tapt urban kapital når nok et stykke hærverk har forsvunnet fra under Smørsbroen i Bergen sentrum. Skjønt, hærverk heter «gatekunst» i Bergen når den er tilstrekkelig tannløs og kitschy til å appellere helt inn i Byrådets kontorer.

Denne gangen er det en illustrasjon av en sovende baby oppført av kunstneren AFK som har blitt offer for hvitmalingen. Den alltid så gatekunstservile bergenspressen kunne by på følgende dype analyse av verket fra kunstneren selv tidligere i år: «Det heter Awakening. Hva man skal våkne til, er opp til betrakteren å finne ut. Sannheten kanskje,» skrev AFK i en melding til Bergens Tidende.

Verneverdig

Som vanlig er det Statens Vegvesen som har stått for renoveringen. Tidligere har Vegvesenet malt over både bysbarnet Dolk og hele den bergenske gatekunstscenens eneste inspirasjonskilde, britiske Banksy, samme sted. Dette skjer altså med jevne mellomrom i provinsbyen som har funnet på å utpeke seg selv som landets «gatekunsthovedstad», og de sittende politikere rykker som vanlig ut for å beklage det inntrufne og ytterligere bejuble byens gatekunstaktører.

Kunsten og budskapene som oppføres i gata uten tillatelse har stort sett regulert seg selv, uten noen forsøk på vern eller omfavnelse fra offentlig hold.

For de av oss som har et forhold til gatekunsten flere steder enn under Smørsbroen, på Instagram og i lokalavisen ser det like dumt ut hver gang.

«Gatekunst er et satsningsområde for Bergen», sier Anna Elisa Tryti fra Arbeiderpartiet til NRK. Man kan ta seg i å lure på hvor dypt den satsningen faktisk sitter når når man gang på gang lar Vegvesenet male over ting man i etterkant anser som verneverdig.

Prosjektleder Gunnar Kråkenes i Vegvesenet kan ikke engang redegjøre for hva som har skjedd med Awakening. Det kan ha noe å gjøre med at Smørsbroen skal rehabiliteres. Kanskje ikke. Denne mannen har til syvende og sist ansvar for å ikke male over eller vaske bort flerfoldige ting byrådet med forskjellige vilkår kan kalle kunst.

Levende ungdomskultur

Slik kan det tydeligvis gå for seg i landets nest største by: I Bergen klarer ikke Vegvesenet engang å kommunisere med seg selv, langt mindre aktørene som legger føringer for «satsningsområder». Det blir mindre nærliggende å se for seg de bergenske byråkratiske irrganger som typisk kafkaske og mer som kulisser i en livslang Fleksnes-episode.

For hvor var byrådets «kamp» for gatekunsten i 2011 da Kråkenes sa til BA at Vegvesenet «vil intensivere kampen mot taggerne»? På hvilke laminerte kontorgulv dryppet krokodilletårene da Kråkenes-maskineriet i 2010 sanerte «Hip hop don't stop»-graffitien til Zappers Crew i undergangen ved Lyshovden skole i Fyllingsdalen? Verket hadde stått tilnærmet urørt i 25 år, fra hip hop-graffitiens aller spedeste barndom her i landet.

Byrådet er ikke interessert i ungdomskultur, i historie eller i flere tiår gammel hip hop-graffiti.

Hvilke politikere engasjerte seg for «satsningsområdet» da hver eneste fotgjengerundergang i bydelen fra Ortuvannets nordvestside, over Bønes, og ned til - passende nok - Kråkenes, ble penslet i kommunegrått?

Det engasjementet kan man lete forgjeves etter. Akkurat som dokumentasjonen på flere tiårs levende ungdomskultur som gikk tapt ved Vegvesenets hånd. Det viser seg nemlig at Vegvesenet har et annet «satsningsområde», og det strekker seg utover større arealer enn hva byens politikere strener innom i løpet av arbeidsdagen.

Uinteressert byråd

Byens gatekunsthistorie ligger ikke under Smørsbroen. Den ligger - eller rettere sagt lå - i Fyllingsdalen, på Bønes, i Loddefjord og i Åsane, under broer og i underganger, og Vegvesenet skreller den bort uten at selv Vegvesenet er skikket til å få det med seg.

Kunsten og budskapene som oppføres i gata uten tillatelse har stort sett regulert seg selv, uten noen forsøk på vern eller omfavnelse fra offentlig hold. Det er som regel med god grunn at noe har stått uberørt i flere tiår, og det har i hvert fall ikke skjedd på byrådets premisser.

At byrådet ikke vet noe om kunst er innlysende.

Om Anna Elisa Tryti og hennes kumpaner ønsker å beskytte verneverdige uttrykk i det offentlige rom, er det til åttitallet og bakover de burde se. Dagens kunstnere har bokstavelig talt ikke bruk for beskyttelsen. De henger opp noe nytt neste helg. Det gjør imidlertid ikke Zappers Crew.

Men byrådet er ikke interessert i ungdomskultur, i historie eller i flere tiår gammel hip hop-graffiti. De er interessert i postkortmotiver og fiks ferdig Instagram-filtrerte sjablonger «til ettertanke».

Hip hop don't stop graffiti

«Hip hop don't stop»-graffitien til Zappers Crew i Fyllingsdalen ble fjernet i 2010. Da hadde den stått i 25 år.

Foto: Svein Strømmen

Sannheten

At byrådet ikke vet noe om kunst er innlysende. Det er strengt tatt heller ikke jobben deres. De har lært seg moteordet «gatekunst» og liker å posisjonere seg som om de er i vinden og følger med på kulturen. Men skal de engasjere seg i en «kamp» som er så nærsynt og nesegrus at den begrenser seg til en enkelt bro i sentrum og verk som har stått i et par måneder bør de heller bare la være, og spare seg selv for pinligheten og kulturen for en klam og impotent omfavnelse.

Kanskje det er på tide med en «awakening» også innad i byrådet. Hva skal de våkne opp til? Sannheten, kanskje.

Sannheten er nemlig denne: Kampen om gatekunsten tas ikke av forvirrede politikere under Smørsbroen. Den vinnes, og har blitt vunnet lenge, uten motgang av Statens Vegvesen i drabanten.