Om hundre år er allting glemt, skrev vår kanskje største forfatter, Knut Hamsun, i 1949. Om han får rett, finner vi ut av om en drøy generasjons tid, men hans støtte til nazistene huskes fortsatt godt av folk i dette landet, selv i 2013.
I tilfellet med antinazisten og motstandsmannen Kai Holst tok det så altfor kort tid før allting var glemt. Da Hamsun skrev sin rosende nekrolog over Adolf Hitler 7. mai 1945, var det knappe to måneder til en av Norges aller største motstandsmenn under den tyske okkupasjonen ble funnet død i en trappeoppgang i Stockholm. Den offisielle dødsårsaken var selvmord.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Vil aldri få vite sannheten
Alle indisier peker mot at Kai Holst ble drept, slik dokumentarfilmen «Mysteriet Holst» viser. Selv ble jeg sterkt inspirert til å skrive kriminalromanen «Den siste pilegrimen» da jeg for noen år siden ble kjent med det lille man visste om Holst og dødsfallet. Hittil har svært få brydd seg om hva som skjedde i Stockholm i juni 1945. At Holst tok livet av seg, er på det nærmeste utelukket. Hvem reiser fra Lillehammer til Stockholm for å ta livet av seg i en trappeoppgang, attpåtil med pistolen i feil hånd?
Den fulle og hele sannhet om Kai Holsts tragiske endelikt vil vi sannsynligvis aldri få vite. Det er derimot ikke usannsynlig at han ble offer for stormaktspolitikkens brutale konsekvenser, slik den utspant seg da den andre verdenskrig gikk over i kald krig mellom øst og vest. De trusler og fortielser familien, anført av en svært høytstående offiser, ble møtt med etter dødsfallet og i alle år senere da de forsøkte å bringe klarhet i hvorfor Holst måtte bøte med livet, kan uansett ikke bety annet enn at den virkelige årsaken til Holst sitt dødsfall måtte ha vært kjent i de høyeste kretser – og at årsaken var av meget sensitiv karakter. Personer med mye makt må ha sett en annen vei.
En av våre største helter, på linje med Max Manus og Gunnar Sønsteby, forsvant inn i en tragisk, men villet glemsel og fikk et uverdig ettermæle.
SE DOKUMENTAREN: «Mysteriet Holst»
Ingen ære, ingen respekt
Personene som må ha visst hvorfor Holst måtte dø, er nå selv døde og arkivmateriale som kunne fortalt den sanne historien er for lengst sporløst forsvunnet.
Spør man nær sagt hvilken som helst nordmann i dag om han hvem vet Kai Holst var, vil han bare trekke på skuldrene. Han fikk ingen ære, ingen respekt eller medaljer for sin enorme innsats for landets frihet i fem lengste årene i landets moderne historie.
Spørsmålet er om vi har klart å bearbeide krigens sannheter og usannheter, helter og demoner i 2013? Norges kronprinsesse var Hamsun-jubileets beskytter i 2009. Det ble av mange sett på som en slags forsoning fra kongehuset og det offisielle Norge sin side. Det ble hevdet at sårene fra krigen langsomt kunnes leges og at det nå var mulig å ha «to tanker i hodet samtidig». Andre fremhevet at det var uholdbart å gi et slikt skulderklapp til en gammel nazist, om enn aldri så stor som dikter.
Så hva med den formidable motstandskjemper Kai Holst? Hvilken oppreisning har han fått? Ingen. Det er lite annet enn paradoksalt at det offisielle Norge synes å ha forsonet seg med Knut Hamsuns nazisme, mens ingen i løpet av de snart sytti årene siden hans død, har gitt mannen som førte Jens Chr. Hauge inn i motstandskampen, og holdt hjemmefronten sammen da den ble rullet opp i 1942, den æren han fortjener.
La oss begynne med Krigskorset
Av den britiske statsministeren Clement Attlee fikk Holst derimot posthumt en utmerkelse for «brave conduct» i 1950. Hva galt hadde Holst gjort som ikke fikk en medalje i Norge? Er det tvil om betydningen av hans innsats for landet i kampen mot okkupasjon og nazisme? Folk som Holst får utmerkelser i dette landet også.
Vi har et vell å ta av, men la oss begynne med den høyeste utmerkelsen vi har, Krigskorset. Det er tildelt nærmere 300 personer. Ingen bør være i tvil om at Holsts sin innsats for Norge og de farer han utsatte seg for, var noe mindre enn deres.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Regjeringen gjeninnførte Krigskorset i 2009 – også for innsats i ekstreme situasjoner under andre verdenskrig. Femten millioner kroner skal nå brukes til å lete opp helter som er glemt eller forbigått, og som fortjener medalje. I tilfellet Kai Holst trenger man ikke lete særlig lenge. Vi har nå derfor en historisk sjanse til å rette opp den urett som ble begått mot Holst og hans familie etter krigen og i mange år etter det.
Vår egen Palmesak
Når det gjelder gåten rundt Holst sitt dødsfall er det få som lenger tror at den skal finne sin løsning. Mysteriet Kai Holst vil kanskje forbli vår egen lille Palme-sak, for evig svøpt i en tåke av myter, spekulasjoner, konspirasjonsteorier, døde vitner og forsvunne papirer.
Men én ting er sikkert: uten slike som ham, uten deres mot og ukuelige vilje, ville vi aldri vunnet vår frihet tilbake. Så la oss gi ham – post mortem – Krigskorset. Det er det minste han fortjener. Så kan vi andre si: allting var likevel ikke glemt
Gard Sveen er forfatter av romanen Den siste pilegrimen. Han er til daglig seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet. Han er ikke involvert i arbeid med dekorasjoner og hans synspunkter deles ikke nødvendigvis av departementet.
