Den norske kirkes Kirkeråd har lansert siden Perfektjul.no, hvor de oppfordrer folk til å delta i konkurranse ved å legge ut bilde av sitt perfekte julehjem, samt tips til hvordan lage den perfekte jul.
Nettsiden og nettavisoppslagene i etterkant fikk oss til å reagere. Det første som slo oss var: er dette ironisk ment? I så tilfelle synes vi denne bruk av ironi skyter langt over mål. Ironi fordrer at de som skal lese/lytte med sikkerhet forstår at det er nettopp ironi det dreier seg om.
Pressemeldingen på NTB og nettsiden kommer fra ett av Kirkens øverste organer, og det blir derfor vanskelig å tolke dette annerledes enn bokstavelig. Mange av oss som jobber i Kirken førstelinjetjeneste ønsker å formidle et annerledes budskap når det kommer til hva som er verdifullt og grunnleggende viktig med julens budskap enn dette.
Bommer totalt
Vi er ikke imot humor. Slettes ikke! Men når humor skal brukes, så må en være sikker på at den passerer som nettopp det. Akkurat der kan det virke som at nettsideparodien bommer totalt.
Kirkerådet hilser en debatt omkring jul og julefeiring velkommen, og har tillit til at folk vet hva kirken står for. Kanskje vil de ha oss til å tenke mer over hva som er den perfekte jul? Den kan vi for så vidt være med på, men vi mener prinsipielt at ordet perfekt, samt virkemiddelet ironi, fungerer svært dårlig i kirkelig sammenheng.
Vi reagerer også på det Trude Evenshaug, kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, formidler i Vårt Land 2. desember, der hun slår fast at de fleste forstår ironien: «det er utfordrende når kirken blir en forutsigbar stemme i samfunnsdebatten som skal være moraliserende. Derfor ville vi forsøke noe nytt.»
Evenshaug medgir at «kampanjen kan oppfattes som moraliserende siden den ironiserer over sider ved julefeiringen som er viktig for noen.» Dette er ovenfra- og ned-språkbruk. Indirekte står det her at vi som ikke forstår ironien er litt dumme og at «selvfølgelig lille venn, julens budskap er det samme (ironi, hvis noen skulle være i tvil…)», samt at vi til vanlig er moraliserende i julen.
Kraftige virkemidler
Dette trenger ikke vi som står i prestetjeneste år ut og år inn! Vi trenger å spille på lag med vår kirkes sekretariat, vi trenger oppmuntring i den tjenesten vi står i og gjerne penger til å kjøre kampanjer lokalt!
Evenshaugs argumentasjon rundt bruken av kraftige virkemidler er for så vidt viktig. En må kanskje benytte kraftige virkemidler for å nå igjennom i mediene. Men er det kirkens oppdrag er? Å ved hjelp av en ironisk kampanje rope høyest, i stedet for å formidle nærhet og omtanke for andre?
Jula er jo en tid hvor vi som jobber i førstelinjetjenesten virkelig når folk med budskapet vårt! Det å da oppleve seg selv som identifisert med en kampanje som rakker ned på folks julefeiring, blir for oss malplassert og på tvers av det vi jobber for. Det hadde vært mer på sin plass å ha en hardtslående kampanje rundt påsketider, hvor mange er i ferd med å miste betydningen av påskens budskap.
Oppfordre til ærlighet
Stuntet til Kirkerådet er et smakløst forsøk på å sette søkelyset på viktige ting, som ender opp med å tråkke på både de som har ei vanskelig juletid og de som ikke har det.
Vi hadde kjærkomment omfavnet en kampanje fra Kirkerådets side hvor folk ble oppfordret til å legge ut bilder av jula slik som den er for dem, pynta eller rotete, glad eller trist. Der tips til en bedre jul for oss alle kunne vært fokuset.
En slik kampanje kunne vært åpen og inkluderende, humor kunne fått en god plass midt imellom alvor, stemning og menneskeskjebner. Ironi er vanskelig i skriftlig form, noe Kirkens stunt er et godt eksempel på.
Video fra Perfektjul.no:
Informere nedover
Og en annen ting: Hvorfor informerer ikke Kirkerådet nedover i organisasjonen? Slik at vi var forberedt og kunne ha brukt nettsiden til refleksjon og samtale i stedet for å reagere slik vi gjør?
Det var vel ikke denne typen reaksjoner man ønsket seg fra kirkens ansatte? Kanskje vi skulle vært tenkt inn som medvirkende i denne kampanjen? Vår kirkes medarbeidere har stor troverdighet i folket rundt om i landet og vi fortjener å bli tatt med på råd når Kirkerådet velger å gå ut med hardtslående kampanjer. Vi er gode på å snakke om nære ting med og til mennesker, og trenger virkelig ikke å støtte oss til slagord og ironi.
Hvis denne nettsiden er ironi og parodi, hvordan skal vi da i fremtiden tolke resten av det som kommer fra Kirkens øverste organer? Eller det som allerede har vært? Biskopenes samlivsuttalelse for eksempel. Er den ironi? «Sorry, vi bare kødda, dere homser får gifte dere i kirka allikevel!» (Det siste kan vi vel bare drømme om).
Julens budskap
Det er virkelig et trist tegn at hver gang Kirken skal si noe om det som er viktig i livet, så må den ty til konsulenthjelp og desperate markedsføringstriks, i stedet for å snakke klart og tydelig. Det blir som med slagordet «I Kristus, nær livet». Nært, ja, men akk så fjernt.
Kanskje tiden er inne for å snakke om nære ting med mennesker, i stedet for å støtte seg til slagord og ironi? Gud kom tross alt til verden som et lite barn slik at vi skulle kunne ta imot med tomme hender slik vi er, og ikke slik vi tror vi må være for å være perfekte. Det er kjernen i julens fortelling, ikke et strigla julehjem.
Tips for hvordan lage en god jul for oss alle? Bry deg om mennesker. Alle mennesker. Hjelp til. Bidra. Pynt til jul. Vær deg selv. Og ikke glem at du er elsket. Fordi du er nettopp deg.
