Nå nærmer vi oss jul igjen og med det også tiden for julegaver. Men i en tid hvor mange synes å kunne kjøpe det de trenger når de vil, hvorfor fortsetter vi å gi hverandre gaver? Og til hvem?
Om vi spør hvem vi gir julegaver til er svaret gjerne familie og venner. Bedriftseiere vil kanskje legge til sine ansatte eller forretningsforbindelser. Vi gir gaver til personer som betyr noe for oss. Om det er sant at venner gir gaver, så gir også gaver venner.
Gavens logikk
Den franske sosiologen Marcel Mauss var opptatt av at gaven har en egen logikk som skiller den fra ordinært kjøp og salg. I sin berømte bok «Gaven» fra 1925, konkluderer han slik om gavens kraft til å binde sammen giver og mottaker: Når gjenytelsen ikke er umiddelbar, virker gaven sosialt integrerende fordi det skapes noen vage forpliktelser mellom dem som er involvert.
I små øysamfunn i Vanuatu i Stillehavet, hvor jeg selv har gjort min forskning, er det en kontinuerlig gaveutveksling mellom enkeltpersoner, familier og slekter som skaper forpliktelser på kryss og tvers innad på øyene, så vel som til andre øyer. På den måten kan gjenytelsen, eller begge parters erkjennelse av at en gjenytelse skal finne sted, ses på som samfunnets lim: Man erkjenner og blir minnet på at man hører sammen. På tilsvarende måte kan vi snakke om våre julegaver i Norge som noe mer enn nøytrale fysiske objekter. Viktigere er tanken eller ønsket fra giveren om at man skal fortsette å være viktige for hverandre. Forhåpningen og forventningen er at mottakeren skal respondere med samme ønske.
Skivotter eller vokter for regnskogen?
Julegavens betydning i Norge synes ikke å ha avtatt med årene, snarere tvert imot. Hva julegaven består av derimot, kan synes å ha endret seg noe. Jula har vært en viktig anledning til å sette ting på ønskelista som man ikke har kunnet skaffe seg ellers. Slik er det nok fortsatt. Men etter et par tiår med økonomisk vekst, stadig billigere varer fra lavkostland og med den globale netthandelen, har det blitt lettere for mange å skaffe seg det man vil ha, når som helst.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook.
Bistandsorganisasjonene har funnet kreative måte å utnytte vår økte bevissthet om verdens velstandsforskjeller og miljøproblemer. Skivotter og gryter har blitt byttet ut med et papir som sier at man er vokter av en kvadratkilometer regnskog i Amazonas. Men er det sistnevnte en ordentlig gave? Har det noe å si hva vi gir?
Basert på relasjonen mellom giver og mottaker, vil det nok også finnes forventninger om hva gaven skal være. Jo nærmere man står hverandre, jo høyere forventning om at gaven skal reflektere forholdet og hvor godt man kjenner og setter pris på hverandre. En datter som er glødende opptatt av miljøproblemer og sosial urettferdighet vil for eksempel kunne oppleve det som en omsorg og respekt fra en giver om hun gjøres til regnskogvokter. Får hun derimot en ny mobiltelefon som hun føler hun ikke trenger, kan hun oppleve gaven som en skuffelse og en hån. Hver komponent vil bære vitne om dårlige arbeidsforhold og forurensa grunnvann i fattige produksjonsland, og hun blir som eier av mobilen selv «skyldig» i en slik ulykke. Det er ikke antall penger brukt, men tanken som er tenkt som teller. Vi ønsker å bli satt pris på for den vi er og hva vi betyr for giveren. Og det kan gaven symbolisere.
– Jeg trenger ingen gaver, jeg
Men hva med oss som hvert år sier vi ikke trenger julegaver, fordi vi har alt vi trenger? Hva om alle hadde tatt oss på ordet? For min del hadde jeg nok blitt skuffa. Årsaken? Sannsynligvis følelsen av ikke å bety nok for noen til at de husker på meg.
Om gaven er samfunnets lim, tror jeg likevel ikke vi avhenger av selve julegavene for å holde det sosiale maskineriet i gang. Vi bør ha nok av anledninger gjennom året til å vise at vi hører sammen og vil hverandre vel. Samtidig har julegavene en spesiell posisjon hos oss, siden vi har gjort dem til en tradisjon. Er det én gang i året vi bekrefter at vi er viktige for hverandre, så er det nå.
For den som har slekt og venner man ikke ser ellers i året, kan en oppmerksomhet i julen være en fin måte å minne hverandre på at man tenker på den andre, og at forholdet fremdeles lever. Og å gjengjelde oppmerksomheten da – det er en utmerket måte å bekrefte at så er tilfelle.
