Hvert eneste år kommer en ny utgave av Guinness rekordbok. Og hver desember er den blant Norges mest kjøpte bøker. Gutter som resten av året spiller tv-spill og ser på Youtube ønsker seg også denne jula rekordboka under treet.
Det er noe magisk med denne dette universet. Slik husker jeg også mitt første møte med det.
En skattekiste
Det var like før jul i 1974, to år etter at jeg lærte å lese, at far kom hjem med ei bok han trodde ville interessere meg, den leseglade niåringen. «Rekordboka» het den, og inneholdt så mye rart jeg aldri hadde sett i noen bok – opplysninger om verdens lengste og tyngste mann, om verdens eldste menneske og raskeste dyr. Alt var verdensrekord, sto det i boka, og innen kort tid kunne jeg nesten samtlige rekorder og funderte mye på dem.
For en kunnskapshungrig gutt med sans for det kuriøse var rekordboka en skattekiste. Hver jul kjøpte far et nytt eksemplar. Noe av spenningen var å se hvilke rekorder som var slått og hvilke nye bilder som fantes i boka.
Allerede da snappet jeg opp historien bak boka med det merkelige navnet Guinness.
Bryggerisjefens irritasjon
Jeg lærte at Guinness var et irsk bryggeri. Jeg leste at Sir Hugh Beaver, sjef for Guinness tidlig i 1950-åra, på den tida kom i en diskusjon om hvilken jaktfugl i Europa som fløy raskest. Det sto ikke i noen bøker og var umulig å bekrefte sikkert, til Beavers irritasjon.
Bryggerisjefen visste også at gjestene i Irlands og Storbritannias titusenvis av puber daglig diskuterte ulike emner uten å kunne oppsøke ei bok med sikre opplysninger om rekorder og bestenoteringer. Hvis det fantes bare ei slik bok i hver pub, ville den selge tusenvis av eksemplarer.
Men hvem kunne lage ei slik bok i 1954?
Tvillingene McWhirter
De eneggete tvillingene Ross og Norris McWhirter i London pekte seg ut. De arbeidet som faktasjekkere, ga ut et blad om friidrett og hadde fotografisk hukommelse. I oppveksten deres hadde faren, en suksessfull journalist og redaktør i riksdekkende engelske aviser, kommet hjem med opptil 150 ulike aviser hver uke, som de kunnskapstørste tvillingene leste. De klippet ut kuriøse fakta og rekorder, og samlet på dem som andre barn samlet på frimerker. Tvillingene var levende leksikon med kunnskaper om særlig idrett og historie, og passet perfekt til oppgaven.
Med utgangspunkt i sin egen database av utklipp skrev de på fire måneder i 1954 den første Guinness Book of Records, som ble trykket i 1000 eksemplarer og gitt bort. Året etter kom en ny versjon på 197 sider, som gikk til topps på de britiske salgslistene før jul 1955. Et nytt konsept innen bøker var født.
Ja, jeg leste også at tvillingene McWhirter var tidtakere da engelskmannen Roger Bannister i 1954 løp en engelsk mil som førstemann i verden under fire minutter.
Fenomenet rekordjegere
Det fulgte en god historie med hvordan Guinness rekordbok oppsto. Som guttunge skjønte jeg ikke at det også fremmet bokas salg, for jeg syntes boka i seg selv var fantastisk.
Én ting var mennesker med medfødte, ekstreme egenskaper eller kjennetegn. Noe annet var fenomenet som oppsto etter hvert som rekordboka ble populær i mange land utover i 1970-åra. Mennesker prøvde å slå rekorder og tok omtrent livet av seg selv for å gjøre det. Noen spiste gullfisk og andre drakk øl om kapp – alt for å få navnet sitt i boka.
Har noe internett mangler
Før internetts tidsalder var rekordboka et viktig oppslagsverk for personer som ønsket å vite om rekorder og kuriøse fakta også utenom idrett. Likevel har den beholdt en viktig posisjon også i internetts tidsalder og selges fortsatt i store opplag. Rekordboka har noe som internett mangler; den har to permer og er noe håndfast. Man kan bla i rekordboka og sette den i hylla, ta den fram igjen og lese mer. All kunnskapen er samlet mellom de to permene, kunnskap som svever rundt alle steder på internett, også ofte i ubekreftet versjon.
En skal ikke lese Guinness rekordbok som en fasit på alt, men utgiverne prøver lengst mulig å sjekke fakta på en seriøs og grundig måte. I en verden av bløffmakere og sjarlataner innenfor de fleste områder, er det betryggende å kunne hente fram noe nokså sikker kunnskap.
I skrivende stund ligger Thor Gotaas «Femmila» på fjerdeplass på bokhandlernes bestselgerliste for generell litteratur i Norge. «Guinness world records 2014» ligger på plassen over.
