Redd Barna applauderer at bistand gis oppmerksomhet under valgkampen, men politikerne må holde seg til fakta.
Under onsdagens Politiske Kvarter møttes innvandringsminister Sylvi Listhaug og KrF- leder Knut Arild Hareide til debatt om blant annet norsk bistandspolitikk.
Bistandspenger hjelper
På spørsmål om hvorfor Frp har kuttet i bistandsbudsjettet samtidig som de sier at de ønsker å hjelpe flest mulig der de er, svarte Listhaug blant annet:
«Det som er det viktigste for meg er ikke å bruke mest, men at pengene kommer frem. Vi har sett nok av rapporter der pengene går rett ut vinduet eller i lommene til diktatorer som har kjøpt våpen på skattebetalernes regning. Mye av pengene som er brukt har gått i feil hender.»
Når statsråden uttaler seg på denne måten, etterlater hun et inntrykk av at det meste av bistand ikke virker. Det er feil. Bistand virker!
Det er gjennomgående positive funn i forskningen som viser at bistandsprogrammene lykkes stadig bedre. Ifølge forskeren Roger Riddell er cirka 75 prosent av bistanden i verden vellykket – de umiddelbare målsettingene nås. Det kan være antall barn i skolen, antall sprøytestikk med vaksiner, skolebygg, osv.
Nulltoleranse for korrupsjon
Norsk bistand er blitt gitt et tydelig og unikt mandat fra både storting og regjering: Bidra til å redusere fattigdom og skape bærekraftig utvikling. Både skattebetalere, giver- og mottakerland og ikke minst verdens fattige er derfor tjent med at bistanden brukes mest mulig effektivt for å nå disse målene, og at pengene ikke forsvinner på veien.
Derfor er det også viktig at man fortsetter å evaluere og kontrollere at pengene går dit de skal, og at de brukes på en best mulig måte for å skape varig endring for flest mulig mennesker.
Norsk bistand har nulltoleranse for korrupsjon. Dersom man ikke har regnskapet i orden, eller det avdekkes mislighold, så må pengene tilbakebetales, og i ytterste instans blir forholdet politianmeldt.
Det betyr ikke at det ikke finnes utfordringer her. Mange av landene som mottar norsk bistand sliter med korrupsjon og maktmisbruk, men Norge har et svært strengt regime på plass for å møte disse utfordringene.
Størrelse eller innhold
Flertallet på Stortinget har også gått inn for å verne om ordningen med at en prosent av BNP går til bistand. Det er positivt av to grunner: For det første så mangler det dessverre ikke på behovet for bistand og annen utviklingsfinansiering fremover. Det vil koste mye, både i penger og vilje, å nå FNs bærekraftsmål og målet om å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030. Bistand er her et lite, men unikt bidrag for å sikre at barn får overleve, lære og være trygge.
For det andre bidrar en slik enighet til at fokuset og debatten er flyttet over på innholdet: Hva skal norsk bistand gå til, og hvordan kan vi fortsette å forbedre oss?
Det er fantastisk at en minister og partileder diskuterer bistand nå i valgkampen. Valget handler ikke bare om hva som skal skje i Norge, men også om vår plass og rolle verden. Bistanden er en del av dette. Men da må de holde tunga rett i munnen.
Følg debatten: og
